Sandra Lyng 1 1

God nok

– Drømmen var alltid å bli artist, men jeg våget ikke å håpe på at det faktisk kunne skje. Jeg var bare ei jente fra lille Mosjøen.

• Foto: Mette Randem / Tekst: Dan Christian Kristoffersen /Artikkelen er hentet fra Krigsropet 7/21
Sist oppdatert:
Del: Del artikkelen på Facebook Del artikkelen på Twitter Send artikkelen på e-post

Guds fred over fjellet og åsen.

La det gro der vi bygger og bor.

(Nordnorsk julesalme)

Vakre toner klinger utover Frelsesarmeens historiske lokaler på Grünerløkka i Oslo. På en høyreist stol, tett inntil et sort flygel, sitter mosjøværingen Sandra Lyng (33) og synger Trygve Hoffs velkjente ord. Det er tredje gang sangeren stiller opp for Håp i ei gryte. Bidragene som kommer inn under sendingene vil utgjøre en forskjell for tusenvis av mennesker.

– Det er helt nydelig at pengene går til mennesker som trenger en hjelpende hånd i jula, sier artisten, som setter pris på hvordan Frelsesarmeen stiller opp for de som av en eller annen grunn trenger en håndsrekning, både i jula og ellers.

Nå er julelysene slukket, februar har meldt sin ankomst, og Sandra ser mot fremtiden. Veien langs livet har bestått av dype dalfører og beseirede fjelltopper.

Her kan du lese mer om Krigsropet

Sandra Lyng på scenen under Håp i ei gryte. med julelys rundt
Sandra Lyng har stilt opp hele tre ganger for Håp i ei gryte.

Sangdrømmen

– Jeg var den eneste i familien som drev med musikk, og jeg grep enhver anledning til å synge, forteller artisten, som sang i kor i både Dolstad kirke og Drevja kirke under oppveksten.

Hun gikk musikklinja på videregående, og var et fast innslag på skoleavslutninger, for ikke å glemme 17.mai-feiringer.

– En periode var jeg faktisk også med i et pensjonistkor, fordi jeg var så desperat etter å synge, ler hun.

I 2004 ble sekstenårige Sandra kjent for allmennheten da hun sjarmerte seerne under andre sesong av talentkonkurransen Idol på TV2. Det endte med en sterk fjerdeplass. Året etter ga hun ut debutalbumet Døgnvill, og herjet hitlistene med låtene Sommerflørt og I morgen.

– Drømmen hadde alltid vært å bli artist, men jeg våget ikke å håpe på at det faktisk kunne skje. Jeg var bare ei jente fra lille Mosjøen.

Siden har hun samarbeidet med artister som Morgan Sulele og OnklP, skrevet låter for det koreanske boybandet Super Junior, og deltatt i en rekke TV-produksjoner som Mitt dansecrew, 71 grader nord og Sandra usensurert. Sist høst ble sangeren nok en gang blant seerenes favoritter, nå i musikkprogrammet Stjernekamp. Etter å ha kjempet seg gjennom en rekke ulike sjangre som opera, country, hip-hop og disco, kunne mosjøværingen fornøyd – og noe overrasket – konstatere at hun hadde nådd finalen. Til slutt var det kun Knut Marius Djupvik som endte høyere på pallen.

– Du imponerte både dommere og seere i Stjernekamp, og det var tydelig at du ble rørt av de gode tilbakemeldingene. Hvorfor betydde det så mye for deg?

– Selv om jeg har holdt på lenge med musikken og oppnådd en del, så har jeg kanskje ikke hatt så stor tro på meg selv, sier Sandra.

– Har du veldig store forventninger til deg selv?

– Nei, jeg har bare aldri tenkt at jeg er flink nok.

Hun tror vonde opplevelser fra barne- og ungdomsårene har satt preg på selvtilliten. På skolen opplevde hun å bli rakket ned på daglig.

– Til slutt begynner du å tro på det de andre sier til deg.

Nærbilde av Sandra lyng som står mot siden foran en hvit vegg.
Sandra Lyng har vært i rampelyset siden Idol-deltagelsen i 2004

Omsorg for andre

33-åringens egne erfaringer med smerte og utenforskap har gitt et sterkt medmenneskelig engasjement.

– Jeg er genuint opptatt av å sette fokus på psykisk helse, og på hva man kan gjøre for at andre skal føle seg bra.

Hun har flere hjertesaker. En av dem er skjønnhetspresset som herjer både blant unge og voksne, og som gjør seg sterkt gjeldende på plattformer som Instagram og Facebook.
– Det er fryktelig trist at man på sosiale medier blir servert så mye uekte, hvor en vesentlig andel av innholdet er retusjert, redigert og operert. Folk må få se ut slik de vil, men hvorfor skal det være et press? Hvis
man har det fælt med seg selv fra før, og skroller igjennom alle de tilsynelatende perfekte livene og perfekte kroppene på Instagram, så føler man seg ikke akkurat noe bedre, sier hun engasjert.
– Jeg lurer på hvorfor vi streber etter å være perfekte når ingen uansett er det.
Et annet felt som Sandra engasjeres av, er tematikken rundt spiseforstyrrelser. Sangeren har selv vært åpen om bulimi-utfordringene hun opplevde i tenårene, og er klar på at lidelser som anoreksi, overspising og bulimi ikke nødvendigvis handler om kropp og mat, men kan bunne i angst og et behov for kontroll.

– Hva ønsker du å si til de som sliter med ulike spiseforstyrrelser?

– Du må søke hjelp. Det handler om sår du har inni deg, sår som man ikke vet hva man skal gjøre med, og som man ikke vet hvordan man skal takle, forklarer hun.

– Derfor kan du ende opp med metoder som ser ut til å fungere, men som i realiteten er skadelig for kroppen, og for psyken.

Artisten har god kontakt med psykiateren Finn Skårderud, som står bak Villa Sult-instituttet i Oslo. Der har Sandra kommet innom for å dele sin egen historie med andre.

– Angsten som ofte ligger i bunn, kan være en redsel for å ikke passe inn, for å ikke strekke til, og ikke vite hvordan man skal leve med mørket som er på innsiden. Igjen, det er viktig å snakke med fagpersoner, og bli sett og hørt.

– Er det viktig for deg å være et forbilde når det gjelder psykisk helse?

– Ja. Jeg har aldri turt å si det før i det siste, men jeg får hele tiden meldinger fra folk som sier at jeg er deres forbilde. Å være et forbilde medfører et ansvar, og det tar jeg på alvor. Jeg har også skjønt at åpenhet skaper åpenhet, og jo mer åpenhet, jo mindre tabu, og mindre skam.

– Ved å dele min historie, sier jeg til en eller annen der ute, at du ikke er alene om å ha det sånn.

Jeg er genuint opptatt av å sette fokus på psykisk helse, og på hva man kan gjøre for at andre skal føle seg bra.
– Sandra Lyng, artist

Det nye året

Sandra Lyng er på en god plass i livet. Hun har det bra, og finner stor rikdom og glede i å være mor for lille Sander (2). Rollen som forelder fikk riktignok en røff start med en vanskelig fødselsdepresjon. Den vordende moren slet med insomnia under graviditeten, og den lille gutten fikk kolikk. Men det tilhører fortiden.

– Hvordan har det vært for deg å bli mor?

– Det er det som betyr mest for meg, og er det viktigste jeg har. Jeg skal gjøre det jeg kan for at han skal være trygg, ha selvtillit, og gjøre noe godt ut av sin tid på jorda.

Fremtiden er spennende. Artisten, som også har blitt barnebokforfatter, skal gi ut fire bøker med hverdagslige historier om Corny, enhjørningen som viser følelsene sine med hornet. Ikke minst skal låtskriveren Sandra i studio og lage masse ny musikk.

– Jeg fikk en ny, kreativ flamme inni meg etter Stjernekamp. Det blir flere utgivelser, og jeg vil komme meg ut på veien så fort Erna Solberg gir oss lov, ler hun.

– Har de forskjellige sjangrene i Stjernekamp vært en inspirasjon for kreativiteten?

– Helt klart.

– Kommer man til å merke det på låtene?

– Ja, det tror jeg. Vi får se hva som skjer, smiler
Sandra.

Som for resten av befolkningen har pandemien fått konsekvenser for artisten. Konserter og prosjekter ble avlyst, men hun valgte trekke gode ting ut av en vanskelig situasjon. Det har blitt mye kvalitetstid med sønnen, og Stjernekamp ble selvfølgelig en stor opplevelse. Dog var det noe hun savnet spesielt mye under programmet:

– Vi kunne ikke ta på hverandre, gi klem, highfives, eller ta noen i hånda. Det var veldig rart.

– Er du en klemmer?

– Ja, og jeg er veldig glad i bamseklemmer, sier hun og ler.

– Jeg klemmer så hardt at det nesten blir rart.

Abonner på Krigsropet

Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.

Bli abonnent

RELATERTE SAKER