Ima139844 beh nett

God sommer?

Ikke alle barn gleder seg til sommerferien. Mange lider på grunn av foreldrenes rusbruk, lite nettverk og dårlig økonomi. Denne sommeren blir ekstra krevende. Mange barn har allerede vært i unntakstilstand lenge.

• Foto: Johnér, Anna Kern/Mette Randem / Tekst: Randi Bjelland
Sist oppdatert:
Del: Del artikkelen på Facebook Del artikkelen på Twitter Send artikkelen på e-post

«Jeg føler at alle er imot meg. Ikke noe er hyggelig – mamma og pappa drikker hver dag. Mamma er slem. Jeg blir slått og sånn. Og mobbet. Hvorfor må alt være så vanskelig? Jeg er redd, men kan ikke si noe. Det er én bra lærer, men han vet ikke noe.»

Sitatet er fra en av de unge som deltok i studien Når lyset knapt slipper inn, (Kufås/Billehaug/Faugli/Weimand) laget i samarbeid med Barn av Rusmisbrukere, Helsedirektoratet, Vestre Viken og Akershus universi- tetssykehus (Ahus). Rapporten forteller den dystre sannheten om at mer enn 200 000 barn har foreldre med store rusproblemer. Disse barna lider voldsomt. Ytterlige 100 000 barn lever i familier med et moderat rusproblem. Heller ikke de kan stole på at de får gode sommeropplevelser.

– Når de vanlige tilbudene til barn og unge er stengt og folk er mye hjemme, så vet vi at det rammer dem som har det tøft fra før. For de barna som lever med utfordringer knyttet til rus og psykisk helse, er skole og fritidsaktiviteter ofte et viktig pusterom og et sted der de har trygge voksne å støtte seg til, sier Pernille Huseby.

Hun er generalsekretær i Actis – Rusfeltetssamarbeidsorgan som representerer 34 organisasjoner, deriblant Frelsesarmeen – inkludert Frelsesarmeens rusomsorg. Actis reagerte tidlig på at helsepersonell som til vanlig hjelper de mest sårbare ble flyttet til andre oppgaver for å avhjelpe koronasituasjonen.

– Vi skjønner jo behovet for å snu seg rundt og bemanne opp på andre helseområder, men det er vondt å vite at det er veldig sårbare barn og unge som i en periode ikke har hatt det apparatet rundt seg som de trenger, sier Huseby.

Hun er glad for at regjeringen etter hvert åpnet skoler og barnehager for utsatte barn. Men Huseby er redd for at nye familier har fått store utfordringer.

– Det er fare for at noen av dem som håndterte livet ganske bra før, sliter nå, fordi de for eksempel har mistet jobben. Vi bør være ekstra oppmerksomme på hvordan vi kan hjelpe dem. Etter hva jeg forstår har flere hjelpetilbud, også Frelsesarmeen, kommet i kontakt med nye mennesker som trenger noe så enkelt som mat på bordet, sier Huseby.

Hun forteller at mange som hadde fått kontroll på avhengigheten til rusmidler eller spill er ekstra utsatte for tilbakefall, fordi tryggheten og forutsigbarheten er tatt fra dem.

Et portrettbilde av Pernille Huseby. Hun har på seg en blå blazer og smiler til fotografen.
– Når de vanlige tilbudene til barn og unge er stengt og folk er mye hjemme, så vet vi at det rammer dem som har det tøft fra før, sier generalsekretær i Actis, Pernille Huseby Foto: Lene Neverdal/Actis

Bør hjelpes tidligere

Mange av medlemsorganisasjonene i Actis har erfart at det å innrømme at rusbruken har kommet ut av kontroll, eller at bruken går ut over familien, tar veldig lang tid. Huseby håper at situasjonen vi er inne i, hvor samfunnet ser at dette er en krevende situasjon for mange, kan føre til at flere våger å søke hjelp.

– Har man gode nok systemer for å fange opp barn som sliter på grunn av foreldrenes rusbruk?

– Det kan gjøres mye mer. Det er dessverre fortsatt en høy terskel for å varsle, men jeg tror vi er på rett vei. Så er det viktig at de som skal ta imot bekymringen har god kompetanse og kapasitet. Barnevernet må styrkes. Det er etablert mange hjelpetelefoner, både for barn og unge og for foreldre som opplever at det er vanskelig, men vi fanger nok dessverre ikke opp alle, sier Huseby.

Dystre statistikker viser at problemer knyttet til dårlig psykiske helse, vold og rus ofte går i arv (Senter for rus og avhengighetsforskning, 2:2016). En av fire innsatte har vokst opp i familier med rusproblemer, og en av ti innsatte har vokst opp i familier med psykiske lidelser. Som del av arbeidet med å stoppe generasjonsoverførte problemer, ønsker Huseby et økt fokus på sårbare familier før det utvikles uholdbare forhold for barn.

– Vi har for eksempel foreldrestøttegruppe-programmer som Familie for første gang, som er testet ut i Rogaland og Oslo. Gruppene er for familier der man har en kjent sårbarhet hos en eller flere voksne i familien. Gjennom dette programmet får familiene en rekke hjelpetiltak, som hyppige hjemmebesøk av helsesykepleier de første årene etter at barnet er født. Hvis man klarer å skape gode oppvekstforhold i familier der man vet at det finnes en sårbarhet, så kan vi kanskje lykkes med å få færre tunge problemer i det lange løp, sier Huseby.

Som voksen kan du spille en avgjørende rolle for et barn som ikke har det så greit.
– Pernille Huseby, leder av Actis, Rusfeltets samarbeidsorgan

Når barn må være voksne

Når lyset knapt slipper inn gjengir chattesamtaler med barn som hele tiden er på vakt og er usikre på om det er trygt å komme hjem. I tillegg må de være små voksne. Storesøster på 14 må ta kontroll over økonomien. Storebror på 11 må sørge for at søsknene får med seg matpakke. Skammen er stor. De kjemper intenst for å bli oppfattet som «alle andre». Først i chattesamtalene våger de å fortelle om lav selvrespekt og mangel på glede. Enkelte har liten lyst til å leve. Likevel er det noen av disse barna som klarer seg bra, tross alle odds.

– Barn er forskjellige. Om det går bra eller ei, er ofte avhengig av hvilke andre voksne et barn har å støtte seg på. Som voksen kan du spille en avgjørende rolle for et barn som ikke har det så greit. Vår medlems-organisasjon, Barn av rusmisbrukere, tilbyr hjelp til barn og ungdom som har vokst opp i slike familier. Utryggheten mange barn kjenner på overfor foreldre som ikke klarer å støtte dem, eller som skaper stor ustabilitet, kan gjøre stor skade, mener Huseby.

Disse barna kan minste den indre tryggheten som barn og unge trenger for å ha en god utvikling. Og når alt annet også er utrygt, er det ekstra viktig at helsesøster og kontaktpersoner i familievernet eller barnevernet er tilgjengelig.

– Mange sårbare barn har stor glede av at man har naboer eller foreldre til noen i klassen som skjønner situasjonen og gir dem oppmerksomhet. Man må ikke jobbe i hjelpeapparatet for å være den viktige voksne for et barn. Men akkurat nå er det ekstra vanskelig for folk fordi vi har fått beskjed om å holde avstand, sier Huseby.

– Det er krevende å få øye på barna som går under radaren. For når skal man si fra, og når står man i fare for å ta feil?

– Jeg mener man skal ta magefølelsen på alvor, den litt gufne uroen som gjør at man lurer på hvordan det egentlig står til med det barnet. Det er bedre å varsle til barnevernet enn å la være. De aksjonerer ikke, men gjør viktige undersøkelser, og det kan være et skritt på veien som gjør at den familien får hjelp og støtte. Det finnes mange gode historier om det. Uavhengig av om barnevernet kobles på, kan vi alle gjøre noe for barn som ser ut til å slite. Invitere til middag, eller til en hyggelig aktivitet, signalisere at man er tilgjengelig og at det er lov til å snakke om andre ting enn det som bare er overfladisk. Det kan være viktig for disse barna.

– Trenger vi mer kunnskap om hvordan utsatte barn reagerer?

– Vi vet en del, men de som jobber med barn og unge bør få økt kompetanse på hva som finnes av hjelp og støtte. Vi hører at noen opplever at taushetsplikten begrenser handlingsrommet i en situasjon der man er bekymret. Det er viktig å vite hva man kan ta opp og hvordan man skal gå fram.

Bildet viser to barn som leker på en sandstrand. De har ryggen til og  graver i sanden
– Ferietilbudet blir nok ikke helt som vanlig, der man samles på Jeløya ved Moss. Men vi skal klare å gi gode ferieminner og opplevelser for disse familiene, selv om vi ikke helt vet hvordan det blir på grunn av smittevernhensyn, sier Elin Herikstad, leder av seksjon for velferd og utvikling, Frelsesarmeen

Sårbar sommer

Huseby er redd for at utfordringene de sårbare barna har til vanlig skal bli forsterket denne sommeren.

– I en periode har det vært nødvendig å ha bursdager der ikke alle kan være invitert. Hvis man har lov til å invitere fem stykker i bursdagen, pass nå i alle fall på å be gutten som ikke har så mange venner og som sjelden blir inkludert. Da unngår vi å gjøre valg som gjør at noen faller enda mer ut.

Huseby er glad for at Verdens helseorganisasjon sendte ut en oppfordring til myndighetene i europeiske land der de gjør oppmerksom på hva bruken av alkohol i denne perioden kan føre til av ekstra utfordringer. En del av uttalelsen handler om ønsket om å redusere alkoholsalget på grunn av bekymring for smittespredning når folk samles. Like stor er bekymringen for at mennesker i svært krevende situasjoner skal søke trøst i rusmidler.

– Alkohol forsterker følelser. Når man har det vanskelig, blir det oftest verre med alkohol. I familier der det er latent fare for vold, kan alkohol gi en økt volds- problematikk hjemme, noe som betyr en større usikkerhet for barna.

– Er sommeren en større utfordring for barn generelt på grunn av foreldres alkoholbruk?

– Heldigvis er det slik at den store majoriteten av familiene, også de sårbare, har det hyggelig og fint med barna sine. Men det er også en del foreldre som løsner litt på snippen slik at alkohol plutselig blir noe man drikker hver dag. Den siste undersøkelsen til organisasjonen Av og til viser at alkoholbruken i ferien er mer og hyppigere enn ellers. For noen kan det føre til at barna kommer i andre rekke. Kanskje kommer ikke foreldrene seg opp om morgenen, og barna må leve med foreldre som setter fest og moro foran samvær med dem, sier Huseby.

Hun håper alle som har omsorg for barn tenker gjennom hvordan de skal forholde seg til alkohol, og setter hensynet til barna først.

Les og Frelsesarmeens ferietilbud til barnefamilier her

Nettproblemer

Frelsesarmeen har et omfattende arbeid for å ivareta sårbare familier. Leder av Frelsesarmeens seksjon for velferd og utvikling, Elin Herikstad, får fortløpende informasjon fra velferdssentre og korps (nærmiljøkirker) som har direkte kontakt med sårbare familier.

– Disse familiene har det tøft i en normalsituasjon. De bor trangt, har dårlig økonomi og helse, og lite nettverk. Mange av barnefamiliene har hatt det ekstra vanskelig nå, for eksempel når det gjelder å gjennomføre hjemmeskole, sier Herikstad.

Har man en gammel pc, begrenset nettilgang og tre barn som skal ha hjemmeskole, er det ikke lett å få hverdagen til å gå opp.
Herikstad vet også at mange av barna er avhengige av leksehjelp, og når tilbudene er stengt, er det ekstra krevende. Noen familier sliter også med språkproblemer og må hjelpe barna med lekser på et språk de selv ikke behersker godt.

– Mange rettigheter barn har krav på har forsvunnet på grunn av smittevernhensynet. Frelsesarmeen var tidlig ute med å reagere på dette, sier Herikstad.

Omfattende nedstengninger i Norge trådte i kraft 12. mars i år, og allerede 19. mars sendte Frelsesarmeen et brev til statsministeren, barne- og familieministeren og arbeids- og sosialministeren om tiltak som må sikres for gode levekår for barn i lavinntektsfamilier. Brevet ble skrevet i samarbeid med Redd Barna og Kirkens Bymisjon.

Vi må være fleksible og tenke ut fra de mulighetene vi har.
– Elin Herikstad, leder av seksjon for velferd og utvikling, Frelsesarmeen

– Der tar vi opp det vi mener er viktig, blant annet tilgang til mat, liten kapasitet hos Nav, tilgangen til internett og kommunikasjon når det gjelder hjemmeskole. Mye av det sosiale livet til barna foregår også på sosiale medier. Hvis man ikke har ringetid og mobildata, så blir man avskåret. Vi er også svært bekymret for de barna som vi vet ikke har det bra hjemme fra før. For noen barn er hjemmet det mest utrygge stedet. Når man da må være hjemme hele tiden, er det veldig alvorlig. Frelsesarmeen har også de siste månedene vært kreative når det gjelder å ha tilbud til barn.

– For eksempel hadde vi penger igjen fra Gjensidige-stiftelsens juleaksjon. Vi fikk lov til å bruke disse midlene til påske. Da laget vi aktivitetspakker som ble delt ut til sårbare familier i fem byer.
I pakkene var det gavekort på mat, aktivitetshefter, spill og påskegodt. Det var hyggelig å kunne glede disse familiene. Så er vi likevel mest opptatt av de store linjene og konsekvensene for disse familiene i etterkant av korona-pandemien. Vi følger nå nøye med og passer på denne gruppa, for nedstengingen har også konsekvenser på lang sikt.

Det viktige fellesskapet

Frelsesarmeen har søkt og fått nye midler fra Gjensidige. Frelsesarmeens barn- og unge og Seksjon for velferd og utvikling er i gang med å lage nettbaserte aktiviteter for barn. Noen av pengene har også gått til de stedene som har fått økt pågang til matutdeling. Frelsesarmeen har kontakt med flere familier landet rundt som har barn med særskilte behov. Flere av disse har vanligvis kunnet reise på Frelsesarmeens ferietilbud.

– Nå har regjeringen løsnet opp når det gjelder hvor mange som kan møtes. Ferietilbudet blir nok ikke helt som vanlig, der man samles på Jeløya ved Moss. Men vi skal klare å gi gode ferieminner og opplevelser for disse familiene, selv om vi ikke helt vet hvordan det blir på grunn av smittevernhensynet. Vi må tenke alternativt og være fleksible, og satse på flere lokale tilbud, som for eksempel dagsturer.

Frelsesarmeen har også merket pågang fra familier som ellers ikke tar kontakt, som permitterte og studenter. Økonomien kan være krevende for mange. For andre er tapet av fellesskapet tyngst.

– Det er alltid noen nye som kommer til Frelsesarmeen, men denne gruppa har økt. I Ålesund, for eksempel, besøker Frelsesarmeen mennesker som ikke har hatt behov for kontakt med oss tidligere. Noen har vært isolerte så lenge at det går på helsen løs.

Herikstad tror mange kjenner noen de kan gi litt ekstra oppmerksomhet denne sommeren.

– Når det gjelder de sårbare barna, er det viktig å tenke gjennom hvem man kjenner i nabolaget, være hyggelig mot dem og bidra. Organisasjonene har et eget ansvar for å sette i gang noe som gjør at disse familiene kan bli med på aktiviteter, og da trenger vi jo frivillige som kan engasjere seg.

Et portrettbilde av Elin Herikstad. Hun har på seg Frelsesarmeens uniform og smiler til kamera
– Mange rettigheter barn har krav på har forsvunnet på grunn av smittevernhensynet. Frelsesarmeen var tidlig ute med å reagere på dette, sier Elin Herikstad, leder av seksjon for velferd og utvikling, Frelsesarmeen /Arkivfoto

Hun påpeker at Frelsesarmeen lokalt og sentralt jobber med å finne ut hva de kan klare å gjøre under korona-tiltakene, se behovene og melde fra tidlig når de vet hva som bør gjøres.

– Vi kan ofte endre litt på aktivitetene våre slik at de kan tilpasses den tida vi er i. Kan man ikke lenger sitte inne i en råd- og veiledningssamtale på Varmestua, kan man gå en tur med den ansatte og prate om det samme. Vi må være fleksible og tenke ut fra de mulighetene vi har.

Herikstad registrerer at det mange savner mest, er å møte fellesskapet sitt igjen. Mange har sine sosiale møtesteder på Frelsesarmeen. De lengter etter å klemme vennene sine. Få den gode samtalen som man ikke alltid kan få til på nett. Spille fotball, gå på speideren og høre Guds ord sammen med andre.

– Det er mye savn der ute nå, men det kan også gi oss en viktig erfaring om hva som er viktig for oss mennesker.

Abonner på Krigsropet

Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.

Bli abonnent

RELATERTE SAKER