Hele Norges Helsesista

Tale tar opp mange temaer på Snapchatkontoen Helsesista, som i dag har 200 000 følgere. Blant annet snakker hun om vold, selvmordstanker, vennskap, seksualitet, identitet, selvfølelse – og drikkepress. Da Frelsesarmeen nylig frontet Rusfri dag, var det med Helsesista på laget.

Les mer om Krigsropet her

– Jeg synes det hadde vært kult å se folk gi hverandre litt mer cred for å sette grenser, altså. At man heller kan si: «Kult! Null stress, det er bra at du gjør det du vil!» At det ikke påvirker stemningen negativt om noen ikke skal drikke, sier Tale.

Det er dessverre mange unge som kjenner på et drikkepress når de er med vennene sine. Tale får ofte henvendelser fra ungdommer og studenter som synes det er vanskelig å si nei til alkohol.

– Det er ganske likt med alt annet press. Man kan sammenlikne det med press om å sende nakenbilder, å bli med på noe seksuelt, eller å ruse seg på ulike rusmidler. Rett og slett å bli med på ting som man egentlig ikke har så lyst til. Det er en grunn til at jeg har om drikkepress jevnlig på «story’en» min, sier hun.

Hverdagen snudd på hodet

Tobarnsmoren er utdannet helsesøster og var ansatt i Oslo kommune i fem år før hverdagen ble snudd på hodet.

– Jeg jobbet på fire forskjellige videregående skoler og hadde en opplevelse av at elevene ikke helt visste hvilke dager jeg var på de ulike skolene. Så jeg tenkte jeg kunne bruke Snapchat for å informere om når jeg var til stede og når jeg eventuelt var borte en dag.

1. desember 2016 åpnet hun Snapchat-kanalen. Allerede i januar var kontoen spredt til andre elever som gikk på andre skoler, og kort tid etter hadde den seriøse, kunnskapsrike og morsomme Helsesista nådd ut til hele landet. Til vanlig kunne det være ti elever som banket på helsesøsterens kontor, andre dager var det stille. Men nå nådde informasjonen hennes ut til tusenvis av ungdommer på én dag.

– En helsesøster skal jobbe forebyggende og helsefremmende. Jeg så at det var et behov blant ungdommene for å ha en person som snakket om de ulike temaene som jeg gjorde, og som kunne svare på spørsmålene de hadde.

Seks måneder etter at hun åpnet kanalen, sluttet hun i «den vanlige» jobben som helsesøster, og satset fullt og helt på Helsesista.

– Alt det jeg gjør på sosiale medier, gjør jeg fordi jeg har tid og lyst, det er ikke «en jobb». Men det har jo resultert i at jeg kan skape jobben min gjennom å holde foredrag og skrive bok!

Helsesista debuterte som forfatter i 2019 med boken #vågåvære. Der tar hun opp temaer det kan være vanskelig for ungdommer å snakke åpent om, som kaostanker, selvmordstanker, kropp, sex og kjærlighet.

– Det har skjedd veldig mye på fire år!

– Hvorfor er det så mange unge som vil høre det du har å si?

– Terskelen er lavere for å sende en melding på Snapchat, enn å banke på en lukket kontordør på skolen. Jeg tror det er et behov som Helsesista på mange måter har klart å dekke.

Tale merket spesielt at gutter åpnet seg mer, og på en helt annen måte enn det hun har opplevd før.

– Det handler om å bygge tillit og relasjon. Det er viktig for at de skal tørre å åpne seg, sier hun.

Mennesker trenger mennesker

To uker etter at pandemien slo inn over landet og Norge stod i sin første lockdown, startet Helsesista en samtalekanal i samarbeid med Kirkens SOS, SnakkLitt. Det er et anonymt samtaletilbud på telefon og på chat for alle som ønsker å prate med noen. Erfarne mennesker har meldt seg frivillig, for å kunne tilby en uformell liten prat til både unge og voksne. Tanken var at det skulle avlaste de andre hjelpetjenestene, som opplevde økt pågang under pandemien.

– Tilbudet har vært for alle aldersgrupper, og det er et stort behov. Det var egentlig tenkt av vi skulle avslutte det tidligere, men så har pandemien vart, og det gjorde behovet også. Da valgte vi å holde det åpent lenger, sier Tale.

– Vi er veldig stolt over at vi ved hjelp av frivillig innsats fra mennesker i hele landet vårt, klarte å holde oppe et chattilbud for mennesker i alle aldre, på hverdager og helligdager, gjennom pandemien som så brått traff landet vårt. Det viser oss hvor mye vi kan få til når vi står sammen og velger å være medmennesker for hverandre, sier hun.

Tilbakemeldinger de har fått, forteller at de frivillige på SnakkLitt har reddet liv og gjort at mennesker har fått hjelp der de er.

– Hva er det dere ser er den største utfordringen blant unge?

– Det er en økende problematikk på flere områder. Det er mange som føler seg ensomme, mange sliter med spiseforstyrrelser, selvskading og selvmordstanker.

Tale forteller at det siste året med koronarestriksjoner har gjort at unge og studenter ikke har hatt noe å glede seg til.

– Mange har vært veldig mye alene, noe som gjør at man kan miste mål og mening. Det å ikke få lov til å leve livet sitt slik man vil. Det har ført til at noen finner andre opplevelser for å døyve den smerten, som for eksempel å ruse seg.

– For noen vil det bli bra igjen når hverdagen er tilbake, men for mange vil det nok ta lang tid.

– Hva er du mest bekymret for?

– Jeg synes det er vanskelig at vi ikke har et helsevern som er der når folk trenger dem. Det er veldig mange som opplever å ikke få hjelp når de ber om det. Jeg kan ikke hjelpe folk direkte, jeg kan bare peke på veien videre. Når den veien ender i en låst dør, synes jeg det er veldig tøft, det er noe av det verste med jobben min. Det er så viktig at det er noen der når man søker hjelp! Mennesker trenger mennesker. Alle trenger å bli sett og forstått, på ulike måter.

Må vi feire med alkohol?

Tale er alenemor, og har tatt et bevisst valg om å ikke drikke alkohol når barna er til stede. På sosiale medier deler hun at hun er edru på store begivenheter som 17. mai, eller i jula.

– Alkohol har blitt et symbol på noe som er med når man skal feire noe. På idrettsbegivenheter skal man sprute med champagne når noen vinner. Over alt på sosiale medier ser man denne champagnefrokosten alle skal ha på 17. mai, mange til og med før de er gamle nok til å drikke. Det skal være stettglass og bobler.

Hun forteller at det er ikke bare er unge som opplever drikkepress, men at voksne også føler på det.

– Hvorfor synes vi det er vanskelig å stå imot normen?

– Vi mennesker er flokkdyr, det er utrolig viktig for oss å være en del av flokken. Det er det som gjør at vi kler oss likt med de vi har rundt oss. Vi gjør mye av det samme, snakker på samme måte, og søker mye sammen for å gjøre like ting. Det krever at man har en viss indre styrke for å gå imot noe som ligger så naturlig i oss.

– Personer som synes det er vanskelig å stå imot press, er gjerne de som er sårbare, som ikke har fått en trygghet i seg selv. Det kan være ekstra utfordrende for personer som kanskje ikke har lært å sette grenser hjemme, eller som har blitt neglisjert. Da kan man savne oppmerksomhet, det å bli sett og likt. De menneskene vil i større grad prøve å gjøre det som trengs for at noen skal like dem, selv ting de egentlig ikke vil.

De gode grensene

Så hvordan kan man begynne å sette de grensene man vil? Helsesista har mange gode og konkrete råd.

– Det første du kan tenke litt på, er hvilke grenser du vil sette. Gjør deg opp en mening om hva som er godt for deg. Om man er litt nervøs for å si ifra, går det an å øve seg i speilet, og si. «Nei, det vil jeg ikke». Vit at du ikke trenger en unnskyldning, det er ingen som har rett på en forklaring om hvorfor du ikke drikker! Folk må rett og slett bare godta at du sier: «Nei, jeg drikker ikke i dag», eller: «Jeg har ikke lyst», eller: «Det holder med ett glass for meg». Hvis folk begynner å spørre, så kan man stille spørsmål tilbake: «Hva er det som gjør det så viktig for deg å vite det?», sier Tale.

– Hvis man liker vann eller brus, eller noe annet, og vennene dine begynner å snakke om hva de skal drikke på den kommende festen, så kan du for eksempel si: «Ah, jeg gleder meg skikkelig til å drikke brusen min i dag». Det går også an å være ærlig om frykten man kjenner på, og si: «Jeg vil dere skal vite at jeg liker dere skikkelig godt, og har utrolig lyst å være med på festen. Men jeg var litt redd for at dere ikke vil invitere meg fordi jeg ikke drikker, og det vil jeg gjerne at dere gjør». Det åpner opp for dialog, fortsetter hun.

– Det går an å tenke på mengden også, at man tar ett glass vin, eller en øl, og så holder det med den – man må ikke drikke seg dritings, liksom. Man kan aktivt velge, når er det jeg ønsker å drikke? Det er utrolig mange andre som sitter og kjenner på det samme som du gjør! Men det er en som må være den første til å si noe. Hvis du er den som våger å være den første som er ærlig, og som sier hva du faktisk vil, så er det kanskje andre som tør å gjøre det samme.

Alle er et forbilde

Det er mange grunner til at folk ikke har lyst å drikke eller ruse seg. Folk som har vonde erfaringer med rus hjemmefra, kan synes det er kjempevanskelig av den grunn. Kanskje ligger det en frykt i at man skal utvikle et problem selv? For noen kan lyden av at en boks blir åpnet, eller en kork spretter, trigge veldig vonde ting.

– Jeg synes det er utrolig fint med Rusfri dag, for det gir folk en mulighet til å reflektere. Dagen kan ha ulik betydning for folk, noen har kanskje hatt en rusavhengighet og holdt seg rusfri, og tenker at «dette er min dag»! Det er en grunn til å være ekstra stolt. For andre kan det være en motivasjon til å slutte å ruse seg, eller søke om hjelp til å slutte. Eller så kan det være så fint som at noen tenker: « I dag skal jeg ikke drikke.». Jeg tror det er mange som har sittet alene og drukket det siste året. Noen har kanskje utviklet et tyngre rusproblem, så det er skikkelig fint å belyse dette gjennom en Rusfri dag, sier Tale.

– Det er så viktig for alle å vite man ikke trenger å gjøre det alle andre gjør. Vit at du har rett til å ta egne valg og gjøre det du selv vil. Bare fordi alle andre bestemmer seg for å helle kokende vann over seg, så trenger ikke du å gjøre det, sier hun spøkefullt.

– Kanskje er det viktigere at man har det gøy sammen, og blir bedre kjent med hverandre?

Hun understreker at vi alle er forbilder for de vi har rundt oss, uansett hvor vi er, eller hvem vi er. Om vi har tusen følgere, eller få. Hva vi legger ut, skriver eller sier, påvirker de rundt oss.

– Hvem er det du ønsker å være? Hvem er du mot de som velger annerledes? Det ville jeg tenkt litt over, smiler Helsesista.