Hjelp å få for firbeinte på Lisaklinikken i Oslo

På venterommet på Lisaklinikken Dyrebeskyttelsen Norge sitter to bengalkatter i hver sin transportbag, med hver sin bekymrede eier. Den ene katten følger nysgjerrig med på alt som skjer, den andre håper at ingen vil se henne hvis hun bare sitter helt stille.

Det ser ut som venterommet på en hvilken som helst vanlig dyreklinikk. Det er det også, bortsett fra én ting; Her trenger ingen å bekymre seg for høye dyrlegeregninger.

Gratis behandling

Klinikken tar imot familiedyr med eiere som ikke har råd til nødvendig veterinærbehandling. Behandling er gratis, og ved behov kan kundene få med seg fôr og utstyr hjem.

Klinikken på Grünerløkka i Oslo drives av Dyrebeskyttelsen Norge. Den har tre ansatte, ti faste frivillige, og er fullt utstyrt med alt en moderne dyreklinikk trenger.

Mange av kundene henvises hit av Nav eller hjemmesykepleie, eller av andre hjelpetiltak slik som Frelsesarmeens slumstasjon.

– Vi har henvist mange gjester til denne klinikken. Vi ser på dette tilbudet som rett og slett en velsignelse for dyr og eiere, sier leder for Slumstasjonen, major Irene Mathisen.

Hun forteller at mange av slumstasjonens gjester er veldig opptatt av dyrevelferd. Derfor velger mange bort tannlege, lege og annen viktig helsehjelp for seg selv, for å kunne kjøpe mat og gi omsorg til dyrene sine.

Og når de ofte opplever at de må velge, så er det alltid dyrene som kommer i første rekke.

– Nå har de Lisaklinikken som en fantastisk hjelp for dyret, slik at eierne ser at dyrene får den hjelpen og omsorgen de trenger. For mange er disse dyrene den eneste grunnen til at de står opp om morgenen, det kjæreste de har.

Velsignelse

Og når de da også opplever at noen har omtanke for det kjæreste de har, så er det en stor velsignelse i hverdagen.

De ansatte på Slumstasjonen møter mennesker som er bekymret for dyrene sine og utgiftene til det dyret trenger.

– Særlig når dyrene blir eldre og trenger spesialfôr eller tannpleie, for ikke snakke om avslutning av livet, møter vi mennesker som gir uttrykk for en bekymring.

Men Lisaklinikken har både mat, ernæring og behandling for alle faser av et dyreliv. Det avhjelper uroen til våre gjester.

– Gode dyreeiere

Veterinær og klinikkleder Caroline Holtet forteller at de fleste som kommer hit, er gode dyreeiere. Det er ikke økonomi som avgjør hvor glad du er i dyret ditt.

Noen er flyktninger, andre sliter med rus, er fysisk eller psykisk syke, eller har havnet i økonomisk uføre av ulike grunner.

– Det er nok mange som tenker at de som ikke har råd til veterinær, ikke burde hatt dyr. Det er sant at det er eiers ansvar å sørge for å ha en økonomisk plan for dyreholdet. Men mange av våre kunder var i en helt annen situasjon da de fikk dyret, forteller hun.

Det kan være folk som hadde en trygg økonomi, men som så ble uføre, fikk syke barn eller mistet jobben. I en krevende livssituasjon, kan familiedyret være et lyspunkt som gir glede og mening. Veterinæren forteller at mange av kundene er kunnskapsrike.

Mye sammen med dyrene sine

Siden de fleste ikke er i jobb, er de ofte mye sammen med dyrene sine, og kan oppdage tegn på sykdom og kontakte veterinær tidlig. Andre derimot, har ikke hatt råd til eller tradisjon for å ta med dyret til veterinær.

– Da er det så fint og masse god dyrevelferd i at vi kan ha samtaler om ting som foring, stell, vaksiner og forsikringer. Vi ID-merker også dyr som ikke har chip fra før, forteller veterinæren.

Likevel, det er ikke alle som bør ha dyr. Noen eiere er ikke i stand til å ta godt vare på sin firbeinte venn. Andre er bekymret fordi de må være borte i lengre tid, kanskje for å sone eller legges inn til avrusning.

Det å overlate dyret til bekjente i samme miljø i mellomtiden, er ofte ikke en god løsning. Klinikken samarbeider med lokalavdelingen Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus om å finne omplasseringshjem der de ser at det er det beste.

– Det å velge omplassering er ofte et sårt og vondt valg, men det er også et kjærlig og ansvarlig valg for dyret.

Når livet endrer seg

En av dem som trodde livet skulle bli annerledes, er eieren til den sju år gamle bengalkatt-blandingen Satoshi.

– Folk som ikke har dyr skjønner ikke hvor utrolig glad man blir i dem! Det er noen som sier at det er «bare en katt», men det er det ikke. Jeg hadde en annen katt som måtte avlives. Det var så vondt at jeg tenkte at jeg ikke kan ha flere katter.

Hun forteller at noen stusser over at hun kan ha en rasekatt og samtidig ikke ha råd til veterinærbesøk.

– Da jeg fikk kattene, var jeg samboer og alt var bra, men så gikk jeg gjennom et samlivsbrudd. Det var ikke jeg i det forholdet som hadde god økonomi, og livet ble veldig vanskelig.

Hadde jeg visst at det ville bli sånn, hadde jeg ikke skaffet meg katt. Uten Lisaklinikken, ville jeg måttet omplassert Satoshi til noen som kunne gi ham det livet han fortjener. Jeg er evig takknemlig, sier hun, og øynene blir blanke.

Nå har Satoshi gått ned i vekt og fått tynnere pels. Veterinær Caroline er enig i at han må undersøkes.

– Du var jo et prakteksemplar sist jeg så deg! Det er du nå også da, men du har blitt tynnere, sier hun og koser litt med katten. Satoshi er godlynt og velvillig helt til det blir snakk om å barbere litt på halsen for å ta blodprøve. Han får bedøvelse og litt tid å sovne på så blodprøver kan tas.

Dyrt med spesialfôr

På venterommet kommer en ung kvinne med en engelsk staffordshire bullterrier innom. Hunden har fått påvist allergi, men eieren har ikke råd til dyrt allergifôr.

Mens en av de frivillige på klinikken finner fram to poser med riktig fôr, går hunden lykkelig løs på en stor kurv med gratis hundeleker som står på gulvet på venterommet.

Den frivillige koser litt med hunden, og legger merke til at dekkenet hans er litt for stort.

– De skal helst ikke ha dekkenet over halen, forklarer hun, og går for å hente et som passer bedre. Snart kan en god og varm hund gå ut i vinterkulda med sin nye leke.

Mange produsenter, butikker og privatpersoner bidrar med mat og utstyr som klinikken deler ut. Det er sårt tiltrengt. For det er ikke bare veterinærbehandling som er dyrt. Alle dyr bør få mat av god kvalitet. De kan også få mange ulike diagnoser som gjør det nødvendig med spesialfôr og andre produkter og medisiner.

– Dersom en hund utvikler allergi, kan det koste 4–5000 kroner i måneden med spesialfôr, shampo, ørerens og medisiner. Alle raser kan få slike problemer, men noen er avlet slik at de er mer utsatt.

Rasekatter får også oftere helseproblemer enn vanlige huskatter. Derfor er det så viktig at alle gjør god research før de velger dyr, og tenker over hva de har økonomi til.

Dyr på flukt

Selv om alle på klinikken strekker seg langt for å hjelpe, er veterinæren opptatt av å få fram at det ikke betyr at det er «fritt fram» for å skaffe seg dyr uten å ha råd til det. Det er alltid eiers ansvar å ta vare på dyret, og kostnadene kan bli store.

Dersom dyret blir akutt sykt utenfor klinikkens åpningstid, må eier ta det med til vanlig dyrlege og betale regningen selv. Det samme gjelder dyr som må utredes på dyresykehus. Mat, medisiner og forsikring koster.

Lisaklinikken må dessuten prioritere hardt, for pågangen er enorm, forteller klinikkassistent Kristin Dieseth.

– Det er veldig mange som har det økonomisk trangt nå. Men det er stor forskjell på å synes det er veldig dyrt å gå til veterinær, og det å faktisk ikke ha noen mulighet til å klare utgiften.

Vi kan ikke hjelpe alle, og har mange samtaler med folk om at det er
eiers ansvar å prioritere dyret selv om man da må bort-prioritere andre ting.

En del av kundene er ukrainske flyktninger. Når ukrainske familiedyr blir satt i karantene i Norge, blir det ofte avdekket at de har helseutfordringer.

– Holdninger til dyrevelferd er nok annerledes i Ukraina, mange har ikke sett eller tenkt over at dyret kunne ha vondt. Og så kommer de til Norge og får beskjed om at dyret trenger behandling som vil koste kanskje 30 000 kroner, sier Caroline.

Hun og de andre på dyreklinikken hjelper så godt de kan. Samtidig får flyktningene informasjon om at de bør forsikre dyret, og at de selv må betale for veterinærbehandling når de kommer i jobb.

En av ukrainerne som setter enorm pris på hjelpen, er eieren til den lille hunden Teddy. Han har fått behandling for store tannproblemer. På en blanding av engelsk og norsk, og ved å demonstrere og vise bilder på PC-skjermen, får Kristin forklart hva Teddy trenger av mat og smertestillende medisiner de neste dagene.

– Vi måtte trekke tolv av tennene hans, forklarer hun.

– Å nei, hvordan kan han spise da? spør matmor bekymret.

Kristin beroliger med at han har mange tenner igjen, når sårene har grodd kan han spise vanlig mat.

– Men det må være diettfôr, for han er for tjukk. Det er ikke bra for ham.

Eieren får med seg hundetannkrem, tannbørste og en demonstrasjon av hvordan man pusser hundetenner, før hun får en pelsdott som logrer med hele kroppen i armene.

– Tusen takk, dere er noen engler! Jeg får så god hjelp her, det betyr så mye, sier hun rørt, og overleverer to store sjokoladeplater som takk.

Respekt og omsorg

For veldig mange er det en stor bøyg å be om hjelp. Da er det så viktig at alle møtes med respekt og omsorg. En av dem som tar alle godt imot, er Mette Nerell. Hun har vært med som frivillig helt fra klinikken åpnet, og er her tre dager i uken.

De frivillige bidrar med alt fra vask og kaffekoking, til å sortere donasjoner og fylle på i hyllene, og å trøste små pasienter.

– Noen dyr er veldig redde og vil ikke sitte i oppstallingsbur. Da tar vi dem med ned i personalrommet i underetasjen og koser og trøster, smiler Mette.

Hun forteller at en del eiere har stort behov for en prat. Mange er veldig lei seg, og har virkelig jobbet med seg selv for å be om hjelp.

– De har gjerne behov for å unnskylde og forklare. Vi er opptatt av å være imøtekommende og aldri dømmende, forteller hun.

Mange vil gjerne gi noe tilbake, og noen tilbyr seg å gjøre en innsats som frivillig.

– Vi har to helt utrolige damer her, som fikk behandling til dyrene sine. De er nå frivillige og drar rundt til ulike butikker og bedrifter og skaffer ting vi trenger. Det er helt fantastisk hva de klarer å få inn!

For det er dyrt å drive dyreklinikk. Selv om de får mange donasjoner, må husleie, lønn, strøm og alle andre løpende utgifter dekkes av Dyrebeskyttelsen Norges egne midler og av gaver, forteller styreleder i Dyrebeskyttelsen Norge, Anne-Lise Skoie Risøen. Hun er tilfeldigvis innom denne dagen for å få et eget inntrykk av arbeidet.

Prøveprosjekt

– Dette er foreløpig et prøveprosjekt, men vi håper selvsagt å kunne fortsette. Vi har sett behovet for en slik klinikk lenge. Håpet i framtiden er å kunne starte opp klinikker i flere byer, for behovene er store over hele landet. Men da er vi helt avhengige av gaver for å finansiere det.

Hun har inntrykk av at en god del dyr lider fordi eieren ikke har råd til å ta dem til veterinær. Mange dyr skjuler også smerter, og får de ikke jevnlig helsesjekk, kan de ha det vondt lenge. Derfor betyr dette tilbudet så mye for mange.

– Jeg snakker med en dame under åpningen av klinikken. Hun hadde det veldig vanskelig økonomisk på grunn av syke barn. I en krevende situasjon er katten et lyspunkt, alle i familien elsker den pusen.

Da er det å ikke kunne ta den med til veterinær en ekstra belastning, som om livet ikke var tøft nok. Jeg er så stolt av alt denne klinikken får til, sier hun.

Store følelser

Dyreklinikker rommer store kontraster, både sorg og gledestårer er en del av hverdagen. Eieren til katten Satoshi får ikke svaret hun hadde håpet på. Katten har mulig leversykdom eller hjerteproblemer, men for å få klare svar, må han på et dyresykehus.

En av dagens siste pasienter er schæferblandingen Ville på 11 år som har kommet med eieren sin fra Hellas.

– De første eierne hans ville ikke ha ham lenger, de hadde tenkt å bare etterlate ham et sted. Jeg fikk så vondt av ham og tok ham til meg, forteller hun.

Nå håper hun Ville kan få behandling for diaré og dårlig matlyst. Men svaret er mye vondere enn hun hadde håpet på. Caroline snakker med varm stemme mens hun stryker hunden, men budskapet er tydelig.

– Ville har det ikke godt lenger. Diareen kan vi kanskje behandle, men han står og tripper fordi han har så vondt i rygg og hofter. Tennene hans er fryktelig dårlige, det kan være smerter i tennene som gjør at han ikke spiser. Og han har en alvorlig bilyd på hjertet.

Eieren sliter med å ta det inn over seg, for hun trodde hunden hadde det godt. Men det har han ikke, gjentar veterinæren. Hun sier eieren enten må avlive hunden, eller ta ham med til et dyresykehus hvor de kan gjøre blant annet ultralyd av hjertet. Men det vil koste mange tusen kroner. Og Caroline tror uansett hun vil få beskjed om at det er på tide å la ham slippe, han har for mange og for store helseproblemer.

– Jeg er så glad i ham! sier eieren.

– Han har hatt et godt liv hos deg. Men noe av det viktigste ansvaret vi har som dyreeiere er å klare å se når nok er nok, sier Caroline. Hun ber eieren gå en liten tur og tenke på det, kanskje ringe datteren sin. Etter en liten stund, kommer eieren tilbake. Hun har tatt det tunge valget om å la sin gode venn få slippe.

Tar vare på dyr og mennesker

Men det er langt fra bare dårlige nyheter denne dagen. Den 11 år gamle bengalkatten Iseta, har fått resultatene av sin blodprøve. Eieren fikk beskjed av en annen veterinær i 2021 om at katten hadde nyresvikt.

Det kan ikke kureres og vil gradvis forverres, så eieren er forberedt på tunge nyheter.

– Blodprøvene hennes er helt normale. Denne katten er i god form. Hun har ikke nyresvikt, kan veterinæren fortelle.

– Hæ? Er det virkelig sant? Jeg trodde katten min snart ville dø! Eieren slår hånden for munnen og tårene presser på.

Snart kan en lykkelig eier ta med en noe groggy, men frisk katt ut av klinikken.

– Dette tror jeg er den beste dagen i mitt liv!

Det er ikke bare dyr og eiere som blir godt ivaretatt her. Også de frivillige blir tatt godt vare på.

– Noen har aldri hatt en vanlig jobb før. Andre har jobbet, men måtte slutte av ulike grunner. Vi er veldig opptatt av at alle føler seg sett og inkludert, for vi er helt avhengig av dem, sier veterinæren.

Frivillig Mette kan fortelle at det er akkurat sånn det oppleves.

– Det er et helt fantastisk sted å jobbe! Jeg føler meg alltid inkludert, vi frivillige er med på alt som skjer. Jeg føler virkelig at de har behov for oss. Og det er så fint å se hvor mye vi betyr for de som kommer hit!