Bibelserie 1

Hvordan er Gud – egentlig?

Fortellingen om «Sønnen som kom hjem» er en historie om veien bort og veien tilbake, om skuffelser, overraskelser og glede – og om en Gud som er annerledes enn mange tror.

• Foto: Halfpoint/iStock, Jose Llamas/Unsplash - Tekst: Dan Christian Kristoffersen - Artikkelen er hentet fra Krigsropet nr. 32 2021
Sist oppdatert:
Del: Del artikkelen på Facebook Del artikkelen på Twitter Send artikkelen på e-post

Mange mennesker i dag tar et valg om å forlate Gud og vende ryggen til det som har med ham å gjøre. Grunnene kan være mange. Kanskje for mange spørsmål har forblitt ubesvart. Kanskje rammen kjennes for trang. Kanskje ligger det en forestilling bak om at Gud er synonymt med regler og begrensninger, fremfor frihet.

Les mer om Krigsropet her

– Selv om den yngste sønnen ikke burde bedt om arven og reist, så går faren med på det og lar ham dra, sier Bente S. Gundersen.

– Er det det som menes med at vi har fri vilje? At vi kan velge om vi vil være sammen med Gud, eller ikke?

– Ja, nettopp! Det er et godt bilde på det. Sannsynligvis vet faren at det sønnen planlegger er dumt, men hindrer ham ikke.

En ung mann med ryggen til, som går bortover en vei

Sønnen som kom hjem

Jesus sa: «En mann hadde to sønner. Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.’ Han skiftet da sin eiendom mellom dem. Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å passe grisene. Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe.

Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! Jeg vil bryte opp og gå til min far og si:
Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.’ Dermed brøt han opp og dro hjem til faren.

Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. ’Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden.

Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans. Han ropte på en av karene og spurte hva som var på ferde. ‘Din bror er kommet hjem’, svarte han, ‘og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold. ’Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. Men han svarte faren: ‘Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine. Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham!’ Faren sa til ham: ‘Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’»

(Lukas 15, 11-32)

Bente Gundersen i hvit uniformsskjorte
Bente Gundersen

Å komme til seg selv

Studier, jobb og resten av verden ventet. Man skulle ut og realisere seg selv, men noe skjedde, og man endte i stedet opp med å miste seg selv langs veien. Mange av oss har i et våkent øyeblikk stoppet opp og tenkt: «Hva er det jeg driver med?» Kanskje det er på tide å dra hjem til røttene og få en ny start?

– Hva tenker sønnen i det øyeblikket da han bestemmer seg for å gå hjem igjen?

– Da sønnen ba om arven sin og dro – noe han tenkte var en strålende idé der og da – så avsluttet han også forholdet til familien sin. Han sa egentlig noe sånt som: «Jeg har fått med meg det som er mitt, og nå drar jeg». Det gikk ikke som han hadde tenkt, og i hans hode er jo alle broene til familien nå brent. Han føler at han ikke fortjener å være farens sønn lenger, men vil prøve å i det minste få komme tilbake som en arbeider, sier Bente.

Hun beskriver et menneske som hadde satt et punktum, men som prøver å finne en vei tilbake fra en uholdbar og utilfredsstillende situasjon.

– Når Jesus ville få frem et poeng, så brukte han ofte eksempler og fortellinger som datidens lyttere kunne kjenne seg igjen i. Når vi forstår tidens og kulturens sammenheng, så blir poengene mye sterkere for oss også, sier Bente og gir et eksempel:

– Vi som leser denne fortellingen i 2021, skjønner jo at det ikke er noe morsomt for sønnen at han endte opp med å spise grisemat, men for jødene som først hørte historien, og levde i en kultur hvor griser ble sett på som urene, så kunne det ikke bli verre.

Veien hjem

Hvert år må norske redningsmannskaper finne mennesker som har gått seg vill i skog og fjell. Noen er uheldige, noen mangler kunnskap, mens andre ignorerer gode råd. Uansett grunn, blir ingen av dem overlatt til seg selv. Noen leter etter dem, for å komme dem til unnsetning.

– Denne historien er faktisk den tredje av tre historier som Jesus forteller etter hverandre. Før vi hører om Sønnen som kom hjem, kan vi bla tilbake og lese om en sau som roter seg bort, og deretter om en mynt som blir mistet. Felles for alle er at de allerede hadde en tilhørighet som de kom bort fra av ulike grunner, men de blir alle funnet igjen og kommer tilbake til Gud – altså der de hører til og er ment å være. Et annet fellestrekk er at det ble fest og glede etterpå! smiler Bente.

Jesus skildrer hvordan faren i fortellingen i ren glede løper sønnen sin i møte, omfavner ham, overøser ham med gaver og steller i stand en kjempefest. Poenget hans er at slik faren er i denne fortellingen, slik er Gud i sitt forhold til oss.

– Den yngste sønnen hadde brutt familiebåndene med vilje, men faren møter ham altså allikevel med betingelsesløs kjærlighet og tar ham inn i familien igjen, noe som kan være vanskelig for oss å forholde oss til.

Hun utdyper, og forteller at vi ofte tenker at vi må gjøre oss fortjent til både Guds kjærlighet, og til det å få være en del av Guds familie.

– Men det er ikke slik Gud tenker. Man kan ikke fortjene seg inn i Guds rike. Ingen av oss når opp på egen hånd. Det er ren nåde og kjærlighet som gir deg plassen.

Et bord med mange matretter, pent dandert

Er det ikke urettferdig?

Allerede som barn er vi opptatt av rettferdighet. Har man vært flink, så skal man belønnes, og motsatt. Det kan bli et sjokk når virkeligheten er annerledes.

– Hvorfor blir storebroren så sint når han oppdager hjemkomsten til lillebror?

– Han begynner å sammenligne seg selv med lillebroren, og synes det er noe tull at denne «synderen», som han heller ikke lenger kaller bror, får en egen fest, forklarer Bente.

– Den eldste sønnen tenker at det er han selv som har gjort alt rett, og at hvis noen fortjener en fest, så må det være han. Han klarer ikke å se at han allerede har alt hos faren sin.

De to sønnene blir også et bilde på de to gruppene som først hørte fortellingen. Storebroren er «den religiøse lederen», en som prøver å gjøre seg fortjent til farens gunst, mens lillebroren representerer «synderen» som roter det til.

– Det Jesus kanskje viser med fortellingen, er at alle kan komme til Gud, uansett hvem man er eller hva man har gjort. Gud tåler til og med at vi aktivt velger ham bort.

– Hvordan tror du lytterne rundt Jesus reagerer?

– De religiøse lederne, som anså seg selv som eksperter på hva som var rett vei til Gud, ville synes at dette er veldig merkelig. Også «synderne» ville blitt overrasket over å høre om en vei som de ikke trodde var der.

Bente understreker at Gud ønsker begge sønnene med i familien. Hun sier det er fort gjort for oss i dag å tenke at begge sønnene var lite kloke på hver sin måte, mens vi selv ville gjort ting mye bedre.

– Da blir det lite gjenkjennelse, og lite mulighet til å ta innover seg det som Gud kanskje prøver å si noe om her.

Relevant i dag

– Hvorfor er denne fortellingen relevant for oss i dag?

– Den viser at selv om man skulle ta fullstendig gale valg, så er veien tilbake fremdeles åpen, noe som faktisk er ganske motstrøms i vår tid, sammenlignet med perfeksjonist-idealene vi kan merke i samfunnet ellers. Gjør du for eksempel en tabbe i dag, blir det ofte lagt ut på sosiale medier, og det kan forfølge deg og få konsekvenser flere tiår inn i fremtiden – selv om du innen da kanskje tenker annerledes om ting, sier Bente.

– En del mennesker har inntrykk av at kirkene kan være fulle av regelryttere som setter umulige krav, slik at «de som ikke har fått det til» føler at det ikke er plass til dem lenger. Er ikke dette i enorm kontrast til hva Jesus poengterer i denne historien?

– Helt klart, og det skjer nok i noen menigheter fordi det kan være vanskelig for noen kirkefolk å ha forståelse for at andre lever veldig annerledes enn dem selv, sier Bente og minner om at mange – spesielt fra en eldre generasjon – har vokst opp med et strengt gudsbilde som (ofte) forbindes med både pekefinger og skam.

Hun tror derfor at fortellingen om Sønnen som kom hjem er kjempeviktig, for den viser at Gud er åpen og inviterende, uansett hvordan livet fortoner seg. I tillegg kan alle mennesker kjenne seg igjen i de to sønnene. Noen ganger tabber vi oss ut, mens vi andre ganger himler med øynene i selvrettferdighet over hva andre finner på. Hun poengterer at fortellingen viser at man kan ikke bli borte fra noe, uten å ha noe å bli borte fra.

– Vi hører alle sammen i utgangspunktet til hjemme hos Gud, og er alltid velkommen hjem til ham som løper imot oss med åpne armer, uansett hvilke valg vi har tatt eller hvem vi er. ▪

Abonner på Krigsropet

Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.

Bli abonnent

RELATERTE SAKER