Julebord på Jobben

Mange arbeidsplasser inviterer til julebord i desember. Slik er det selvsagt også på Jobben i Sandvika, Frelsesarmeens arbeidstilbud for tidligere og nåværende rusavhengige.

Året igjennom gjør de mange viktige jobber i nærmiljøet sitt, som gaterydding, strandrydding og birøkt. På snekkerverkstedet skapes de flotteste produkter tuftet på kreativ gjenbruk og godt håndverk.

I høstmånedene er det som å komme inn i julenissens verksted, da de fineste julegaver er under produksjon med det store julemarkedet som mål.

– Julebordet på Jobben er både tradisjonsrikt, stilig og vel fortjent, og deltakerne fra Varmestua er også varmt velkommen. heten de har i jula. Og kanskje den eneste gangen de kan pynte seg og møtes til et hyggelig måltid, sier Signe Haukvik Haugen, daglig leder for Frelsesarmeens rusomsorg i Asker og Bærum.

Denne artikkelen ble laget i 2019. Også i år blir det julemat og julemusikk hos Frelsesarmeen i Sandvika, men denne gangen med bare seks deltakere av gangen og med koronareglene godt ivaretatt.

Et annerledes julebord

Rundt bordene i det store forsamlingslokalet til Frelsesarmeen i Sandvika, er det foreløpig tomt. Men i løpet av den neste halvtimen skal rommet fylles av mellom 40 og 70 feststemte julebordsgjester. Ifølge Signe, er dette en dag mange har gledet seg til lenge.

– Julebordet er et tilbud til noen av dem som har det vanskeligst i samfunnet. Derfor er dette arrangementet hovedsakelig for brukere fra Jobben og Varmestua. Som serveringspersonell stiller noen av deltakere fra Stedet. De har sitt eget julebord en annen dag, og synes det er hyggelig å bidra.

– De kjenner jo mange av dem som er her, og pleier å stå for deler av underholdningen, forteller Signe mens hun går mellom bordene for å sjekke at de er ferdig dekket.

Det var Frelsesarmeens korps (nærmiljøkirke) i Sandvika som i sin tid startet tradisjonen med å invitere medlemmene til julebord. Etter hvert som rusomsorgen fikk stadig flere brukere, ble det naturlig at de overtok arrangementet. Det ble raskt en tradisjon som mange setter stor pris på.

– Noen av deltakerne har vært med på julebordet i flere år, mens andre kanskje har vært med i en kortere periode, sier Signe.

Hun smiler og vinker til noen som kommer inn døra, og forklarer at det er del- takerne fra Stedet.

– Vi må bare få gått igjennom noe av programmet, forklarer hun og går mot pianoet.

Like etter fylles rommet av julemusikk, mens de fire på scenen setter ord til tonene.

– Er lyden grei, spør en av dem, mens hun bøyer seg mot mikrofonen og ser spørrende mot lydmannen bakerst i rommet.

Han gir tommel opp, og de fire kan synge videre om stjernen som skinner i natt.

– Vi prøver å ha et fast program med sang, god mat, pent pyntede bord og formidling av juleevangeliet. Det er veldig jordnært og veldig hyggelig, forteller Signe når prøvene er unnagjort.

Hun kaster et siste blikk på bordene for å se at alle har fått flasker med både brus og Farris.

– Det at julebordet er rusfritt, gjør at det handler om helt andre ting enn det mange er vant til.

Her kan du lese mer om Krigsropet

Noe å glede seg til

Like etter kommer de første gjestene inn døra. Noen kommer alene, andre kommer som par. Det tar ikke lang tid før det er fullt rundt bordene og hele rommet summer an småprat og forventning.

– Her er det ingen som dømmer noen. Hos Frelsesarmeen er det både hjerterom og husrom, sier Liv Andresen og smiler.

Forloveden Kjell Engstrøm nikker og er enig. De har satt seg ved det ene bordet som ligger nær scenen. Selv er hun uføretrygdet, mens Kjell er pensjonist. De har vært på Frelsesarmeens julebord flere ganger, og er faste brukere av Varmestua.

– Vi pleier å gå dit et par dager i uka. De serverer så nydelig mat, og det er alltid hyggelig å være der, sier Liv.

Det at Frelsesarmeen inviterer til julebord en gang i året, synes de er veldig hyggelig. Mange av dem som sitter ved bordene, er kjentfolk, forteller de. Flere av dem går på Varmestua og er i samme situasjon som dem selv.

– Mange er her fordi de ikke har så mye annet å gå til. Så dette er noe vi har gledet oss til, sier Liv.

Hun har flere minner om Frelsesarmeen fra hun var barn, og husker hvordan frelsessoldatene sto tålmodige med Krigsropet på det samme hjørnet, år etter år. Også Kjell har hatt et forhold til Armeen helt fra han var liten, siden mormoren var frelsessoldat.

– Det som er så fint med Frelsesarmeen, er at de ikke tigger, og at de ikke kommer løpende etter oss. Jeg tar av meg hatten for alt «Frelsen» gjør! sier Liv.

Penjakka i skapet

– Ikke alle synger med på «O, jul med din glede», ikke alle gleder seg, og det er ikke alle som har glitrende kuler fra livet sitt som de kan henge opp, sier Unni Torbjørnsen, sosialfaglig leder.

Hun har stilt seg ved mikrofonen på scenen for å ønske velkommen. Nå ser hun ut over forsamlingen mens hun snakker om det mange her inne kjenner så alt for godt til. Ensomheten i den vanskelige juletiden. Senere vil korpsleder Gro Killi holde andakt, forteller hun, og en av deltakerne skal lese juleevangeliet.

– Men først skal vi kose oss med god mat!

Unni smiler og går ned fra scenen samtidig som en hel rekke med servitører kommer ut av kjøkkenet. Lukten av ribbe og surkål brer seg ut over lokalet før gjestene rekker å oppdage hva som er på tallerkenen som settes foran dem. Maten kommer fra Heimen, og gjestene skal få både middag og dessert før det blir kaffe og kake.

– Fagforbundet pleier å sponse oss med en fantastisk marsipankake. Den serverer vi alltid til slutt, sier Signe.

Det klirrer i bestikk mens praten går livlig rundt bordene. At de som har komet både har pyntet seg og forberedt seg til julebordet, er lett å se.

– Mange har en fin jakke hjemme som de aldri får brukt. På julebordet kan de pynte seg. Det hender også noen spør om vi kan hjelpe dem med tøy, og da tar vi en tur på Fretex. Det å kunne pynte seg og bli invitert inn til julebord, tror jeg betyr mye for de som kommer, sier Signe.

Den vanskelige høytiden

– Det betyr veldig mye å være her, og det betyr mye for meg å få være en del av Jobben. Hadde jeg ikke hatt dette tilbudet, hadde jeg falt tilbake til mitt tidligere liv, forteller Rune Magnussen.

Han var bare 13 år da han havnet i et sniffermiljø i hjembyen og begynte å ruse seg. Årsaken var at han ble mobbet gjennom både barne- og ungdomsskolen. Hvor ille det egentlig var, forstod likevel ikke foreldrene før Rune var 18-19 år gammel. Det som skjedde fikk store konsekvenser for årene som fulgte.

– Jeg har bodd på hospits store deler av livet og giftet meg også med ei som var alkoholiker.

I 1997 ble børa for tung å bære for Rune.

– Jeg tok en overdose. Det var et rop om hjelp. Og jeg var heldig, for jeg overlevde.

Etter det snudde det. I dag bor han på Emma Hjort i Bærum. Han klarte å komme seg ut av misbruket, har vært rusfri i 22 år, og er en fast bruker av Jobben. Der har han vært fire ganger i uka de siste ti årene. Og det å bli invitert på julebord, er et av årets høydepunkter.

– Jeg er oppvokst i et veldig religiøst hjem og har tatt vare på troen gjennom hele livet, til tross for alt som har skjedd. Jula har derfor stor betydning for meg. Men for en som er i rus, er det også en vanskelig tid. Mange prøver å flykte fra de vonde følelsene de har inni seg, fra nederlagene, svikene og de brutte relasjonene. Det å få komme hit, og møte mennesker som er i samme situasjon, betyr enormt mye.