Kaffeposebunad og perlekunst

Victoria sitter i stua hjemme i Oslo. Vårsolen trenger inn gjennom store vinduer, og lyser opp stuebordet der det står et lite stativ med håndlaget perlekunst. Hun har også tatt frem et skrin og en eske fylt med enda mer perlekunst. Esken er fylt med perlede hjerter med bunadsdesign, og i skrinet ligger det små perlebunader på rekke og rad. Hun har festet hengsler på bunadene så de kan brukes som øredobber. Victoria plukker frem en hun synes er spesielt fin:

– Jeg synes bunader er så innmari vakre! Det er så synd at den ofte blir hengende i skapet og kanskje bare blir brukt én gang i året. Derfor liker jeg å finne måter å bruke bunadsestetikken i hverdagslige ting, som for eksempel øredobber! smiler hun.

Kjærligheten for bunader kom da Victoria var ni år gammel. Søsteren konfirmerte seg, og skulle få en bunad i gave.

– Mamma fikk låne en bunadsbok av mormor. Det var da jeg ble hekta på bunader og begynte å lage papirdokker av de forskjellige jeg fant i boka.

Siden den gang har Victoria likt å se på bunader, og lage forskjellige ting ut ifra særpreget nasjonaldrakten har.

– Bunader kan man aldri bli utlært på, fordi det er så mange av dem, og det er så mange detaljer og farger på hvert enkelt design.

Fant igjen barndomsgleden

Victoria er utdannet barnehagelærer og bibliotekar. Interessen for å perle, blomstret da hun jobbet på SFO som 23-åring.

– Det er flott å være sammen med barn, de gir deg friheten til å være deg selv. Så det var i den jobben jeg ble minnet på hvor gøy jeg syntes det var å perle.

Det var en kollega som tipset Victoria om at det fantes bittesmå Hama-perler, de er omtrent en fjerdedel av størrelsen til vanlige perler.

– Det åpnet jo opp for at jeg kunne lage så mye mer, og med langt flere detaljer!

Hun bøyer seg over skrinet og blar seg frem til den aller første minibunaden hun laget.

– Det er bærumsbunaden. Det var fint å starte med den, fordi det ikke er så mye mønster på den.

Etter hvert begynte Victoria å utfordre seg selv på mer kompliserte design. Hun pyntet dem med rosedekor, belter og sjal. Hun tar frem noen pinsetter og en tang. Viser på et blankt brett hvordan hun jobber. En og en perle blir plassert på brettet. Hun klipper en av dem inn i flere små deler, som hun bruker tangen for å presse og dra i. Den ene biten plasserer hun inni perlehullet, en annen fletter hun inn mellom perlene.

– Sånn! Etter noen timer er et par slike små bunader ferdig.

Perlekunstneren lager ikke bare bunadsdesign. Innimellom perler hun dekorasjoner i forbindelse med kristne høytider, som for eksempel julekrybbedekorasjoner til jul, og kors i forskjellige varianter til påsken.

Skriver mini-andakter

Victoria vokste opp i et kristent hjem sammen med mor, far og en søster.

– Troen har alltid vært en naturlig del av livet mitt, og i voksen alder fikk jeg et mer bevisst forhold til hvordan man kan la trua virke inn i hverdagslivet. I tillegg er jeg glad for at det er noe jeg deler med mannen min, sier hun.

Victoria beskriver troen sin som «en selvfølgelig del av livet». Hun forteller at ved å ha jobbet i barnehage, ble hun mer bevisst på rollen vi har som Guds barn, og hans rolle som Far.

– Han er pappaen vår som passer på, og som vet det beste for oss. Han har tross alt skapt oss, så han kjenner oss bedre enn vi kjenner oss selv. Vi er helt avhengige av ham – på samme måte som barn er avhengig av foreldrene sine.

Ofte får Victoria bilder i hverdagen, der hun sammenligner den spesifikke situasjonen hun er i, med menneskers forhold til Gud, eller med en konkret bibelfortelling.

– Det kan være en samtale jeg hører på radio, en TV-serie jeg ser på, eller at jeg opplever noe ute. Så skriver jeg tankene ned i form av mini-andakter.

Innimellom sender hun andaktene til Kristelig Pressekontor (KPK), som da har videresendt dem til diverse aviser og tidsskrifter rundt i landet.

– Det er givende om disse hverdagsbildene som jeg får, kan være til inspirasjon for andre. Samtidig er det trosstyrkende for meg å få små glimt fra Gud gjennom helt vanlige, hverdagslige situasjoner, smiler hun.

Kreativiteten hun har, er også noe bærumsjenta gir all ære til Gud for.

– Jeg tror Gud legger ned kreativiteten i folk, at vi får det som en gave fra ham. Jeg tror at det er han som inspirerer meg til å lage ting. Når jeg perler eller lager nye ting, tenker jeg at det er et slags samarbeid mellom meg og Gud.

Victoria forteller at hun ofte får ideer som hun «ikke har gjort noen ting for å få» – de bare dukker opp, «helt av seg selv».

– Da tror jeg det er Gud som har gitt meg ideen, og så gjør jeg min del av jobben gjennom å konkretisere den, enten det er å perle en dekorasjon, eller noe annet. Når jeg ser på hobbyprosjektene mine som et samarbeid mellom meg og Gud, så blir prosjektene mer spennende, for da blir jeg mer åpen for at det kan dukke opp flere nye ideer og inspirasjon fra ham.

Inspirasjon til gjenbruk

Gjenbruk står også sterkt hos Victoria. «Ikke kast en ting hvis det kan brukes til noe!», er en sterk filosofi hun er vokst opp med. Hun viser til diverse praktiske småting i hjemmet som hun har laget selv, blant annet et kjøkkenbenkforheng av restestoff fra gardinene i stua. Som barn var det for eksempel naturlig å lage julegaver til andre, og det er det fortsatt. I 2019 laget hun en veske av kaffeposer til søsteren i julegave.

– Vi bryr oss selvsagt om gjenbruk og miljø, absolutt. Men jeg synes også det er slitsomt å måtte gå ut og kjøpe nye ting. Og i tillegg er det jo så mye hyggeligere å få en gave som er hjemmelaget! Jeg synes det var litt moro å bruke kaffeposene til noe kreativt, så vi fortsatte å spare på dem. Vi drikker en del kaffe her, sier hun og smiler mot mannen, som nikker bekreftende.

Da 17. mai i 2020 nærmet seg, fikk hun lyst til å prøve seg på noe litt annerledes.

– Vil du se kaffeposebunaden min?

Victoria løper inn på naborommet. Lyden av diverse poser og plast som gnis mot hverandre høres.

– Jeg ble inspirert av noen damer på Norge Rundt, som hadde laget bunader av gjenbruksgjenstander. Dermed ville jeg se hva jeg kunne få til selv, siden det snart var 17. mai.

Har man et titalls kaffeposer, noen maisbokser, en søppelsekk og teip, så kan man faktisk lage en bunad – hvem skulle trodd? Ideen om å bruke en søppelsekk til stakken, fikk hun av damene på TV. Videre designet hun vest, forkle og vest, inspirert av elementer fra flere norske bunader. Hun peker på de forskjellige elementene på bunaden:

– Vesten og stakken ble laget av kaffeposer. Krokene på maisboksene brukte jeg som hekter på vesten, som det er tredd bånd gjennom. Vesken er en grønn kaffepose som skilte seg fint ut fra de andre.

Victoria påpeker at hun ikke hadde noen planer om å bruke den kreative bunaden på nasjonaldagen, men at den kan være fin å ha om det dukket opp et karneval en dag, eller noe annet morsomt. Victoria postet bildet av seg selv i kaffeposebunaden som en artig 17. mai-hilsen til vennene sine på Facebook.

– Det skulle bare være en litt morsom ting, men plutselig ble jeg oppringt av Romerikes Blad og av Aftenposten. De samme artiklene dukket blant annet opp i Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. TV2 tok også kontakt, men der satt jeg strek. Jeg er egentlig ikke så glad i så mye oppmerksomhet, sier hun og rister på hodet.

– Men det er moro om det kan inspirere folk til å tenke litt nytt om gjenbruk, kanskje til og med kaffeposer!

Victoria selger kreasjonene sine på nettbutikken victoriasverksted. epla.no. Sjekk ut Instagram-kontoen @ victorias.verksted – det er der hun stiller ut det aller meste hun lager.