Kameratene på taket

Kalenderen viser siste sommerdag – og solen svikter ikke, men varmer godt fra den nesten skyfrie himmelen. På taket av Økern Portal, omgitt av planter på alle kanter, er tre karer fra Bi-Jobben, og birøkter Anne Sofie Olstad Hansen klare til å sjekke om biene i de to kubene har det bra. Noen ifører seg birøkterdrakt og hansker, men Lars synes ikke det er nødvendig.

– Nei, da blir jeg bare mobbet, flirer han og ser i retning Nikolay.

Sistnevnte ser nemlig på bistikk som massasje. Ikke noe å være redd for. Dessuten forsikres det om at det er veldig sjelden disse biene stikker. For sikkerhetens skyld har Anne Sofie epipennen klar, for hun vet at allergi kan utvikles når som helst.

Lars blåser røyk på biene fra en gjenstand som ser ut som en krysning mellom en vannkanne og en blikkboks, mens Nikolay forsiktig tar av lokket på kuben.

– Nå skal vi mate dem litt, se hvordan det går og sjekke om det er mye yngel, forklarer Lars.

Viktige bier

Bi-Jobben er en del av Jobben, Frelsesarmeens arbeidstreningstilbud til folk med rusavhengighet eller andre utfordringer. Nikolay og Lars har vært med på birøkten fra starten i 2018. Nå nyter de begge en velfortjent lunsj høyt i det fri. Nikolay sukker fornøyd.

– Hver dag er forskjellig. Hver bie-familie er forskjellig. Stedene kubene står på er forskjellige. Man lærer mye – hver gang man besøker biene.

Forsiktig løfter Nikolay opp en av rammene i kuben og studerer den nøye.

– Biene er veldig rolige i dag. Se her! Masse yngel! Det er dronningen som legger egg, forklarer han.

Det blir stadig flere skuelystne barn som samles utenfor gjerdet til bikubene. For takterrassen er åpen for alle og besøkes ofte av barnehager og skoleklasser. Anne Sofie snur seg mot de små nysgjerrige tilskuerne.

– Vi må stelle biene og se at de har det bra.

Lars tar ut et såkalt villbygg, en oval konstruksjon som biene har laget i et hulrom ved siden av platene der de egentlig skal legge honningen.

– Se her, sier han og holder bienes selvdesignede byggverk opp foran barna. Reksjonene lar ikke vente på seg.

– Oi!

– Se, det er honning inni alle hullene!

Anne Sofie ber barna stille opp på rekke for å få smake på honningen.

– Umm – kjempegodt!

– Er det noen som ikke har fått smake nå? spør Anne Sofie.

– Jeg! sier alle sammen.

Nikolay er fascinert av de små, flyvende, flittige arbeiderne. Han henter en av rammene biene legger honning i og viser den fram.

- Bier er verdens beste ingeniører. De bruker størst mulig volum i rommene sine, derfor er de ikke firkantet, men sekskantet. Alle rommene er helt like. Det er helt utrolig.

Det ryktes at det er Nikolay som var pådriveren for å starte Bi-Jobben. Han er oppvokst med birøkt i hjemlandet Belarus og har mye kunnskap.

– Bier og andre insekter er viktige for pollineringen. Nå er det ikke så mange insekter lenger. Jeg ser nesten ikke villbier, og det er lite veps. Derfor maste jeg mye om at vi måtte starte med bier på Jobben. Ikke bare for honningens skyld, men først og fremst fordi det er viktig for pollineringen. I tillegg er det bra at rusavhengige kan jobbe med biene.

– Jeg får en indre ro, kommenterer Lars bak avisa.

– Ja, og det er viktig å være rolig når man jobber med bier, for da blir biene også rolige, sier Nikolay.

I tillegg tror han det er helsefremmende å ta ansvar for noe. Og å måtte møte et gitt sted til en gitt tid.

Motivert til å bli rusfri

– Hei! Jeg husker deg, roper en gutt til «Geir».

– Jeg husker deg også, smiler han.

«Geir» synes det er trivelig med alle barna som leker og lærer her oppe på taket. For ham betyr også Bi-Jobben at han har noe å gjøre. Et fellesskap. En grunn til å stå opp om morgenen. Og da klarer han å holde seg borte både fra kriminalitet og rus.

– Det var fordi jeg mistet arbeidet at jeg havnet i rusmiljøet. Uten Jobben vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. For selv om man ikke klarer å jobbe åtte timer om dagen, trenger man noe å gjøre. Da passer det veldig godt å være her hvor vi kan jobbe det vi klarer.

Han forteller at det er ansatte på Jobben som har motivert ham til å bytte rusen ut med medisiner fra legen. Nå er dagene meningsfulle.

– Det er ikke bra at biene stikker deg, for da dør du, lyder det fra en barnestemme.

– Nei, det er bien som dør, forklarer «Geir».

– Jeg fikk flere bistikk i går, men det går helt fint, forteller Lars.

– Oi, du er jammen tøff!

Bybonde Liv Oppsahl ankommer taket og får også servert fersk honning. Som gartner og ansatt i samdyrkelaget U.Reist fra Felleskjøpet tilbringer hun dagene på taket til bygget som rommer 3000 arbeidsplasser, både kontorer og restauranter. Hun har ansvaret for 7000 kvadratmeter.

– Vi kaller dette for Nord-Europas største spiselige takpark. Skoler og barnehager bruker taket som sitt uteområde. Det er en åpen park, med løpebane og treningsmuligheter. Så har vi også et andelsjordbruk der folk kan kjøpe en andel og kan ta del i innhøstingen. I tillegg har vi en markedshage der vi dyrker grønnsaker til restaurantene og kantinene i bygget.

Hun synes Bi-Jobben er en berikelse for miljøet her.

– Kontakten mellom Bi-Jobben-folka og barna er veldig fin. Hvis det er en skoleklasse her, henger de alltid rundt deltakerne, smiler hun.

Og det er akkurat slik det er tenkt.

– Dette skal være en læringsarena, både for barn og voksne.

Økern Portal er også opptatt av økologisk dyrking, og Liv synes det er flott at Jobben har naturlige bikuber, såkalte Lonin-kuber laget av tre, med naturgulv, for å etterligne bienes naturlige miljø, tre- stammer. Mikroklimaet i disse kubene gjør at biene får et sterkere immunforsvar.

– Alle i bygget går og venter på at honningen skal bli klar, smiler hun.

Birøkter på Jobben

Anne Sofie Olstad Hansen begynte som birøkter på Jobben for over tre år siden. De har gått fra å ha bikuber i et par bygårder, til dagens seks lokasjoner – alle med ulike vekster. Slikt blir det spennende honningsmaker av.

– Arbeidet her på Økern terrasse er en døråpner for å fortelle om biologisk mangfold, og sammenhengen mellom pollinering, mat, mennesker og dyr, sier hun.

– Hva er spesielt med å være birøkter på Jobben?

- Å få lov til å jobbe med denne flotte gjengen her. Det er veldig variert og motiverende. Deltakerne forteller jo at dette endrer hverdagen deres og at de gleder seg til å gå på jobb, sier hun.

Bi-jobben vant honning-NM i kategorien beste rørte honning det første året de var i drift, og de har sølv fra 2020. I 2021 ble det ikke arrangert NM på grunn av pandemien.

– Det viser at vi har jobbet godt, og at vi har en fin honning som får fram smakene. Dessuten er det fantastisk at akkurat denne gjengen får den motivasjonsboosten det er å gjøre det bra i honning-NM.

Arbeidsveilederen ser en utrolig god utvikling hos deltakerne.

– Noen har gått fra å ikke ha kunnskap om dette i det hele tatt, til å vite akkurat hva de skal gjøre – på kort tid. Nå får jeg ikke snudd meg en gang før alt er pakket ut og alle har begynt på det de skal gjøre. Det imponerer meg veldig, og jeg blir så stolt.

Mening i hverdagene

Lars bretter sammen avisa, klar for å ta fatt på arbeidet igjen. Hans inngangsport til å jobbe med bier, startet på Jobbens snekkerverksted, der han laget dronning-avlskasser.

– Da jeg begynte å være med på birøkt, ble jeg også bitt av basillen. I en alder av 42 fant jeg ut hva jeg ville bli da jeg ble stor: birøkter.

– Hva er det som er så fascinerende med bier?

– Det er noen fantastiske dyr. Alle jobber for samfunnet. Slik vi mennesker burde gjort.

Se her, da, sier han og går bort til en av rammene han selv har laget.

– Du ser at de er eksperter på å samarbeide? De oppfører seg som en organisme på en måte, selv om de har ulike oppgaver. Noen mater yngel, andre henter mat, noen passer på dronningen.

– Hvilken forskjell gjør Bi-Jobben i hverdagen for deg?

– Alt, omtrent. Uten den hadde jeg bare gått rundt og ruset meg. Nå har jeg andre ting å drive med. Jeg er på Jobben hver dag. Jeg har bare vært borte to ganger på fem år, og det var fordi jeg forsov meg.

– Det er innafor, kommenteres det fra sidelinja.

Lærerne er i ferd med å samle barna for avreise. Alle er vel forsynt med honning og humøret er på topp. Barna vinker til birøkterne som vinker tilbake. En av guttene har et ærend han bare må rekke før de går. Han springer bort igjen til gjerdet.

– Vær så god! En liten hånd strekkes gjennom nettingmaskene. «Geir» smiler mens han tar imot gaven; en skjønn forening av stemorsblomst, prestekrage og løvetann.

– Takk skal du ha. Vi sees!