Kan se lysere på livet

– Jeg har blitt kvitt hodesmertene! Nå kan jeg til og med lese teksten på tv-en!

Jan Arne smiler mens han tar av seg de nye brillene og holder dem fram. Flunkende nye, progressive briller. Med dem ser han godt både på nært og langt hold.

Da han var yrkesaktiv, betalte han sine egne briller, men som uføretrygdet er det ikke mye penger igjen når husleie, strøm og mat er betalt. Da de gamle brillene ble utdatert, hadde han ikke råd til nye. Tiltroen til Nav var tynnslitt etter det han forteller var en årelang kamp for å få uføretrygd. Da bicepssenen i armen røk etter utallige tunge løft som bussjåfør for folk i rullestol, var han ikke lenger i stand til å jobbe.

Hans erfaring er at det ikke hjelper så mye at den lokale saksbehandleren i Nav er støttende, når søknader behandles et helt annet sted i landet, av folk som overhodet ikke kjenner ham. Å søke om brillestøtte ble derfor en kamp han ikke orket å ta. Da gikk han heller uten briller. Hodeverken tiltok, den tidligere bussjåføren gikk mindre ut, og kunne ikke lenger lese.

Som mange andre over hele landet, har Jan Arne i perioder kontakt med Frelsesarmeens matutdeling for å få endene til å møtes. I Oslo har velferdstilbudet holdt på det gamle navnet; Slumstasjonen. Her fikk Jan Arne vite at Krogh Optikk gir mange av gjestene her muligheter for kostnadsfri synsundersøkelse. De som trenger det, får også gratis innfatninger og glass. Kunne han tenke seg nye briller?

– Jeg takket selvsagt ja. Og da ble det noe helt annet! Jeg så mye bedre og hodeverken forsvant så å si over natten. For å slippe å ha to par briller, har jeg progressive glass. Bare ett glass koster over 6000 kroner. De er av god kvalitet og vil holde i mange år. Jeg har bare gode ord å si om Krogh og servicen.

«Dette har forandret livet»

Jon Kåstad, medarbeider på Slumstasjonen, hører ofte om folk som ikke har råd til å se godt. Da markedssjefen i Krogh Optikk, Anne Krogh Ankerstad, kontaktet dem og spurte om noen av dem de kom i kontakt med kunne hatt behov for kostnadsfri synsundersøkelse og briller ved behov, var det lett å takke ja. Nå får fire til åtte personer dette tilbudet i cirka 10 av årets 12 måneder.

– Vi har en liste hver måned med personer som trenger briller, og sender den til Krogh. Så gjøres det avtaler. I tillegg gir vi også påminnelser til dem som står på lista. For noen har komplekse utfordringer, men med oppfølging har dette tilbudet fungert veldig bra, forteller Jon.

Når det blir konstatert behov for briller, får mottakerne velge en innfatning innen et gitt sortiment. Jon hører ofte tilbakemeldinger av typen: «Dette har forandret livet mitt».

– Det kan jo ikke sies sterkere enn det, og det viser hvor viktig dette tiltaket fra Krogh er. Manges hverdag har blitt levelig igjen. For hvis man går uten briller, eller bruker feil type briller, har man gjerne konstant hodepine, noe som igjen påvirker alt annet som skjer hver eneste dag.

Han ser flere som så å si slutter å ha et sosialt liv, fordi man rett og slett ser for dårlig. De ser ikke det som står på mobilen og får redusert livskvalitet.

– Det er veldig flott at Krogh Optikk bruker både tid og penger på dette tiltaket. Det har hjulpet mange, og vi er svært takknemlige.

Sosionomene her på huset har hjulpet mange uføretrygdede med å søke brillestøtte, men flere av søkerne har fått avslag siden ordningen ikke er knyttet opp mot søkerens økonomi, men hvilken øyesykdom eller skade man har. De fleste som får brilletilbudet fra Krogh Optikk, har først søkt Nav om støtte og fått avslag. Andre er som Jan Arne.

– Når du er sliten i utgangspunktet, fordi du lever på marginene både helsemessig og økonomisk, orker du ikke å møte enda en papirvegg hos Nav.

Jon er klar på at verken Krogh Optikk eller Frelsesarmeen skal overta noe av Navs ansvar. Han ønsker at det offentlige systemet skal fungere til det beste for alle.

– Men noen ganger er et supplement eller et alternativ veldig kjærkomment, hvis hjelpen fra det offentlige tar alt for lang tid, eller man får avslag. Og slik systemet er nå, blir det for vanskelig for mange å søke om brillestøtte. Resultatet er at de gir opp.

Kirsti Brataas, familieterapeut, og Julie Myhra, som er miljøterapeut på Slumstasjonen, forteller at de alltid prøver å få gjestene til å søke Nav først.

– Mange har problemer med å forstå systemet i Nav. De skjønner ikke hva en henvisning er, eller hvordan man skal kontakte øyelege. Bare det at Nav skriver alle brevene på norsk, er et stort problem. Man kan riktignok få tolk, men det får man beskjed om i et brev som er på norsk, sier Kirsti.

Hun er også frustrert over at mange får avslag på brillestøtte. For man får ikke støtte fra Nav til briller grunnet langsynthet, nærsynthet, skjeve hornhinner, eller aldersforandringer, men kun for skade, sykdom og varig nedsatt syn.

Leder av Oslo Slumstasjon, Irene Bjørnhild Mathisen mener dette regelverket gjør det vanskelig for mange av Slumstasjonens brukere. Hun er særlig bekymret for dem som har skjeve hornhinner, for det er kostbart å skaffe seg tilpassede briller.

– Det å slite med synet går ut over konsentrasjon, og minsker livskvaliteten til den enkelte, som igjen går ut over helsa. Vi skulle gjerne sett en mulighet for at folk kan søke om briller til langt flere behov enn øyesykdom og skade, sier hun.

Arven fra mor

På 90-tallet gikk en samstemt ledergruppe i Krogh Optikk inn for at de skulle støtte Frelsesarmeen på ulike måter. En av flere primus motorer for samarbeidet er den nyslåtte pensjonisten, og tidligere markedssjef, Anne Krogh Ankerstad. I dag er hun selv på besøk på Slumstasjonen.

– Det er så hyggelig stemning her. Man merker det med en gang man går inn døra, sier hun.

De fleste bedrifter i dag har et sosialt engasjement. Men hvorfor har Krogh Optikk valgt akkurat Frelsesarmeen? Anne Krogh får noe varmt i blikket. Hun smiler.

– Krogh Optikk er jo en familiebedrift, og engasjementet for Frelsesarmeen har nok for min egen del litt med min mor å gjøre. Hun var veldig glad i Frelsesarmeen og hadde stor respekt for arbeidet deres. Hun sa alltid at om hun skulle gjort noe annet her i livet, ville hun jobbet i Frelsesarmeen, sier hun.

Krogh Optikk har støttet Frelsesarmeen i det stille i mange år. Samarbeidet begynte på 90-tallet, da man fikk et ønske om å gjenbruke folks avlagte briller. Mange av dem var fortsatt brukbare, og bedriften ønsket å gi disse til en ideell aktør. Anne tok kontakt med Frelsesarmeen, som takket ja til å gi brillene til eget hjelpearbeid i andre land. Krogh Optikk oppfordret brillebrukere generelt og kundene sine til å sende inn gamle briller. Deretter målte de styrken, reparerte, merket og satte i stand innfatningen.

I mange år ble det brukt et betydelig antall timer og dager på dette arbeidet. I dag blir brillene gitt til organisasjonen Vision For All. Krogh Optikk fortsatte imidlertid å støtte Frelsesarmeens julegryte og ved å kjøpe inn produkter fra Jobben, et arbeidstiltak for rusavhengige, og Others, Frelsesarmeens konsept for etisk handel, der produktene lages i land som Bangladesh og Kenya.

Kostnadsfrie briller

Ideen til å gi kostnadsfrie briller til Slumstasjonens gjester, startet for seks år siden. Da hadde Krogh vært 140 år i den optiske bransjen og ville gjerne gjøre noe nytt sammen med Frelsesarmeen.

– Jeg kontaktet dem for å høre om de kommer i kontakt med mennesker som trenger briller, sier Anne.

– Vi ble henvist til Frelsesarmeens Slumstasjon, og ble overrasket over hvor mange i alle aldersgrupper som trengte hjelp til dette.

Ansatte på slumstasjonen begynte en kartlegging av de som hadde størst behov for briller, og Krogh Optikk tok imot mellom fire og åtte gjester i måneden i en av sine største butikker som ligger i Karl Johans gate.

– Da setter vi av tid til en grundig synsundersøkelse, noe som tar cirka 40 minutter. Hele øyehelsen blir sjekket. Der kan vi også oppdage ting som gjør at vi henviser videre til øyelege. Vi tar ingen lettvinte løsninger. De som trenger briller, får velge en innfatning innen et visst sortiment. Selve glassene er selvsagt av topp kvalitet.

Det er stort sett et par faste optikere hos oss som jobber med Slumstasjonens gjester. De synes denne oppgaven er veldig meningsfull.

– Folk er glade for hjelpen de får. Jeg hørte i fjor om en ung gutt som sa at han nå kunne begynne å studere igjen fordi han hadde fått nye briller. Slike historier setter spor. Synet er ofte den siste sansen folk vil miste, fordi den er så viktig for samspillet med andre mennesker, sier Anne.

Hun synes det er oppsiktsvekkende å høre at mange på trygdeytelser ikke får hjelp til briller, for hun vet at selv folk i full jobb kan slite med å få råd til briller og tannlege i en tid der prisene i samfunnet har økt veldig.

– Det er nedverdigende for folk på trygdeytelser å få avslag på brillestøtte. Det finnes bedre regler for barn, men også der må man være innen visse kriterier. Som voksen må man jo kunne se for å fungere, og det påvirker også det sosiale livet. Det blir også vanskelig å hjelpe barn med lekser om man ikke ser skikkelig. Jeg er selv 66 år, og leser dårlig uten briller. Det hadde satt ned livskvaliteten min enormt om jeg ikke hadde hatt briller.

Nytt liv til gamle briller

Mange av innfatningene til brillene som folk leverer til gjenbruk, har designer-innfatninger, noe som er svært populært, spesielt hos unge. Krogh har brukt denne muligheten til å starte et annet prosjekt som støtter Frelsesarmeen; ved å sette inn solbrilleglass i innfatningene og gi brillene til Fretex Unika.

– Når vi får inn så mange fine design-innfatninger som fortsatt er i god stand, er det jo kjempeflott å kunne bidra til at de blir gjenbrukt. Vi gir Fretex mellom 60 og 80 slike briller i løpet av et år, og de selges for mer enn tusen kroner i snitt, så det blir penger av det.

Hvis brillene slippes for salg en mandag kl. 10, er cirka 80 prosent solgt innen et par timer. Også Kroghs kunder setter pris på initiativet, og svært mange donerer gamle briller. I nyhetsbrevet til kundene informeres det om prosjektet.

– Vi informerer om at inntekten går til Frelsesarmeen og takker dem for at de bidrar til arbeidet. Vi er ingen lavprisaktør og vil ikke medvirke til bruk og kast-tankegangen. Det er bedre at folk kjøper kvalitetsbriller som koster litt, men som varer mye lenger. Nå kan jo kanskje brillen få både ett og to liv etter at en bruker har hatt den. Det er genialt. En influenser ga for eksempel en brille som bestemoren hennes hadde brukt.

Nå som Anne har gått over i pensjonistenes rekker, føler hun seg veldig trygg på at engasjementet for Frelsesarmeen vil leve videre i bedriften.

– Det er ingen annen organisasjon som kan ta den plassen i våre hjerter. For oss som driver med briller, er det fint å kunne hjelpe.

Tar ikke hensyn til søkers økonomi

Navs brillestøtteordninger tar ikke hensyn til søkerens økonomi. Det er kun barn som får støtte til briller på grunn av langsynthet, nærsynthet, eller skjeve hornhinner.

Avdelingsdirektør i Arbeids- og velferdsdirektoratet, Jan Erik Grundtjernlien svarer på mail at personer med gitte øyetilstander, eller alvorlig sykdom og lidelse som går utover synet, kan få støtte til briller eller kontaktlinser. Det er flere ordninger man kan søke på, men regelverket er ikke knyttet opp mot søkers økonomi, Det gjøres også en avgrensning mot det som kan anses som vanlige årsaker til behov for synskorrigering.

– En stor andel av befolkningen har behov for synskorrigering som følge av vanlige brytningsfeil (nærsynthet, langsynthet og skjeve hornhinner), eller normale aldersforandringer i øyet. Det ligger utenfor formålet med stønad som gis etter folketrygdloven å dekke slike utgifter, skriver Grundtjernlien.

Han påpeker at det som skal dekkes av Folketrygdloven, er politisk bestemt. Regelverket skiller ikke mellom fattig og rik.

– Hvorfor kan ikke Nav ta hensyn til mennesker med ekstra dårlig økonomi, som trygdede?

– NAV forholder seg til folketrygdloven og de bestemmelsene som følger av denne. Personer som ikke har råd til å dekke nødvendige utgifter til livsopphold, kan søke om økonomisk sosialhjelp. Det forutsetter at den enkelte har utnyttet fullt ut alle reelle muligheter til å forsørge seg selv ved arbeid, egne midler, trygd, eller andre økonomiske rettigheter.

– Hva er din kommentar til at ansatte på Frelsesarmeens Slumstasjon forteller at mange som får avslag på brillestøtte fra Nav ikke har råd til briller og ender opp med å ikke kunne lese, ikke kunne hjelpe barna med lekser, og plages av hodepine?

– Det er uheldig dersom mange ikke har råd til å kjøpe briller de har behov for. For noen kan være det være mulig å få tak i rimelige briller for eksempel på apotek, som kan avhjelpe hvis man er nærsynt eller langsynt. Flerstyrkebriller – progressive eller bifokale – er mer kostbare, og disse må man kjøpe hos optiker.

Krigsropet vil følge opp denne saken med Helse- og omsorgsdepartementet.