Klar for et skikkelig eventyr

Formiddagssola skinner over Frelsesarmeens kurssenter på Jeløy. Det er ungdomsfestival, og dagens aktiviteter er godt i gang.

– To minutter igjen! høres det fra den store fotballbanen.

To grupper med tenåringer løper frem og tilbake på banen, mens en tredje gruppe sitter på sidelinjen og heier.

Les mer om Krigsropet her

– For noen er det kanskje litt tidlig på dagen enda, smiler Tonje Ringvold, assisterende leirsjef, og peker mot en annen gjeng ungdommer som ligger og slapper av på gresset under et tre.

Etter ett års opphold på grunn av korona, var lederne spente på om nok folk skulle melde seg på, men det er flere påmeldte i år enn det var for to år siden. På festivalen er det rundt 85 deltagere og 40 ledere.

– Vi har savnet dette veldig. Det går til og med bra bak kulissene! Det er deilig stemning her, og folk koser seg.

Dagene på festivalen begynner med morgensamling klokka 10, så går ungdommene til aktiviteter de selv har meldt seg opp på. På formiddagen kan de velge mellom blant annet lydproduksjon, dans, E-sport, fotball, Faith in Action og Redesign & kreativitet. Så er det felles lunsj, og på ettermiddagene har de linjer som fitness, ut-på-tur, dans, brettspill, band, sport og streaming.

– Tid! Bytt lag! roper Tonje og blåser i fløyta mens hun løper tilbake til gruppa si.

Gud som bestefar

Silje Gurine van Gooswillingen (19) er på ungdomsfestivalen på Jeløy for første gang.

– Jeg synes det er kjempegøy å være her! Jeg har deltatt på barnefestival før, men det er første gang jeg er med på dette. Jeg har alltid jobbet om sommeren, så jeg har ikke kunnet delta før nå, sier hun.

Om få uker flytter Silje til Canada for å studere interkulturell forståelse.

– Jeg tenkte at jeg bare måtte oppleve ungdomsfestival en gang, selv om det er flere ledere her som er yngre enn meg, smiler hun.

I går var alle på et aktivitetssenter, der de blant annet hadde Zip-line, klatrepark og paintball.

– Det gjorde litt vondt, men det var så gøy! sier hun og viser frem flere blåmerker på armen.

Silje har meldt seg på Faith in action-seminar på formiddagen og brettspill på ettermiddagen.

– Det er veldig morsomt, men egentlig liker jeg best kveldsstundene her, da det er møter og lovsang. Første morgensamling delte jeg vitnesbyrdet mitt for første gang alene, sier hun.

– Jeg er offiserbarn og har vokst opp som kristen, men jeg følte alltid at Gud var som en bestefar, at han var mamma og pappa sin far, ikke min.

Silje har bodd mange forskjellige steder med familien sin. De har blant annet bodd på Island, i Paraguay, i Egersund, og nå nylig flyttet foreldrene til Sandvika på nytt oppdrag. Det var da de flyttet til Paraguay i 2013, at hun skulle bli kjent med Gud på en helt ny måte.

– Mamma og pappa fikk i oppdrag å ta vare på et fattig barnehjem. Det å mate 40 barn var utrolig vanskelig, så vi ba til Gud om at han skulle hjelpe oss, sier Silje.

Noen dager senere var det noen som ringte på dørklokken, og sa de hadde fått en sterk følelse av at de skulle hjelpe barnehjemmet. Disse menneskene hadde nettopp flyttet til Paraguay og åpnet en melkefabrikk.

– De sørget for at vi fikk brød, ost, melk, yoghurt, alt vi trengte. Det viste meg at Gud passet på oss. Jeg opplevde også at Gud helbredet folk, sier hun og fortsetter:

– Jeg og noen av jentene på barnehjemmet lekte gjemsel en kveld. Vi hadde gått inn på ett av soverommene der de hadde veldig høye køyesenger. Jeg gjemte meg under den nederste, og ei jente klatret opp på den øverste. Plutselig datt hun rett ned på gulvet og begynte å skrike. Det var helt forferdelig, hun hadde det så vondt.

Silje løp for å hente foreldrene sine, som tok med jenta til legen. Han tok røntgen og bekreftet at hun hadde pådratt seg et skikkelig brudd, og måtte opereres med det samme. I Paraguay har de et helt annet system enn vi har i Norge.

– De har ett sykehus for de rike, og ett for de fattige. Fordi jenta var et barnehjemsbarn, fikk hun ikke komme inn på sykehuset for de rike, der de opererer pasienter med akutte skader.

Fordi det var fredagskveld, hadde de ikke tid til å sette på bandasje en gang, og ba oss heller komme tilbake over helgen. Dermed tok de jenta med tilbake til barnehjemmet.

– Stakkars jente, hun hadde så sterke smerter. Det eneste vi kunne gjøre for henne var å be, så vi ba for henne hele helgen, minnes Silje.

Da mandagen kom, dro de tilbake til legen som tok et nytt røntgenbilde. Men da var det ingen brudd å finne.

– Jenta var blitt helbredet og trengte ikke lenger å operere! I Paraguay får man med seg røntgenbildene hjem. Da hadde vi to røntgenbilder, et med et stygt brudd, og et som var helt fint, med tre dagers mellomrom, smiler hun.

– Da var jeg helt sikker. Gud var ikke lenger en bestefar, han var min pappa! Jeg bestemte meg for å bli soldat i Frelsesarmeen mens vi var der borte, og gikk på «soldatskole» i Argentina.

Silje forteller at vendingen i troen ikke opplevdes som en eksplosjon, men at det skjedde over tid, sakte, men sikkert.

– Jeg hadde alltid trodd på Gud, men disse opplevelsene bare bekreftet det for meg. Det var slik han virkelig traff hjertet mitt.

Nye eventyr

Familien fikk nye ordre i 2016, og flyttet til Egersund. For Silje ble overgangen fra livet i Sør-Amerika til Norge, et ordentlig kultursjokk.

– I Paraguay var alle åpne og ville bli venn med meg. Jeg gikk på en streng, kristen skole, og elsket det. Her gikk jeg på offentlig skole, og ingen ville snakke med meg. Jeg var egentlig ikke sjenert og lukket, men ble det da vi flyttet til Norge.

Silje forteller at det gikk seg til etter hvert, og at hun fikk venner da hun begynte på videregående. Som offiserbarn møter man ofte på andre offiserbarn, på kongress og andre sammenkomster i Frelsesarmeen. Flere av disse ungdommene er hun sammen med her på ungdomsfestivalen på Jeløy. Nå er Silje ferdig på videregående, og skal snart flytte til Canada og studere fire år på kristne Kingswood University.

– Det blir så morsomt – et skikkelig eventyr! smiler hun.

I går kom Nina Kristin Oskarsdottir og delte sitt vitnesbyrd på Faith in action-seminaret. Silje forteller at hun ble så begeistret over hvor modig Nina Kristin var, i alt hun delte.

– Jeg vil være modig. Jeg vil være en som gjør alt for Gud. Jeg vil dele vitnesbyrdet mitt selv om jeg synes det er skummelt. Det er kult når ungdommer kan stå frem og dele, ikke bare gamle folk – jeg vil være en av de som faktisk tør!

Tro i handling

Inne på Offisersskolen, i nabobygget til Jeløy folkehøyskole, gjør løytnant Thea Welander klart til seminaret sitt, Faith in action – tro i handling. Hun skrur på rolig lovsang som spilles i bakgrunnen.

– I går snakket vi om verdier – hvordan vi kan integrere Guds verdier inn i livet vårt. Det er dype ting å reflektere over: «Hva er det jeg gjør? Hvordan er det jeg lever? Hvordan ønsker jeg å være, og hva sier Gud om dette?», sier hun.

Det er åtte ungdommer fra 13 til 19 år som har meldt seg på kurset, for å lære mer om hvordan man kan leve ut det de tror på, i hverdagen.

– Jeg brenner virkelig for dette, og er utrolig glad for at de ønsker å være her! I dag har vi en liten meditativ stund, så skal de gjøre noe kreativt som de skal vise fram på møtet i kveld, smiler Thea.

En etter en kommer gruppen inn og setter seg ned. Thea tar frem en bunke med notatbøker og deler dem ut, en til hver.

– Dere kan selv velge hva dere vil bruke tiden til, lese i Bibelen, be, tenke, eller skrive. Dere kan bruke notatboka til hva dere vil, men jeg elsker å skrive ned tankene og bønnene mine. Stille Gud spørsmålet: «Hvordan kan jeg vokse i tro?», eller du kan skrive ned en bønn for noen andre, foreslår hun.

Det blir helt stille. Noen tar frem Bibelen, noen begynner å skrive og andre lukker øynene. Etter en stund må Thea rolig avbryte, slik at de kan begynne på den kreative delen. Først spør hun hva folk tenkte og følte om meditasjonen. Ei jente forteller at hun leste i Bibelen for første gang på veldig lenge, og at det var fint. Ei annen deler at hun skrev en bønn for mormoren sin, som har opplevd noe vanskelig.

– I går snakket vi om hvordan vi kan velsigne de andre som er her på leir. Jeg tenker vi kan lage noe visuelt! Noen påminnelser om hvem Gud er, og hvem vi er i ham – bibelvers og oppmuntrende ord. Det er maling her, papir og fargestifter. Jeg har kjøpt inn kjærligheter på pinne som vi kan legge i en skål, og så kan vi skrive noen fine lapper på skålen, sier Thea.

I morgen skal gruppa øve seg på å be for hverandre.

– Det er et kjempestort steg, å legge hendene på noen og be. En ting er å skrive det ned, se ordene, men en annen ting er å si det høyt og høre sin egen stemme, det blir veldig spennende, smiler Thea.

Åpne for alle

Det er tid for lunsj. Leirsjef Dirk Cordier står utenfor bygget og hilser på et par tenåringer på vei inn for å spise.

– Det er så flott å være tilbake med ungdommene igjen, høre latter og se at de er i aktivitet, det er helt nydelig, sier han.

Fra september går Dirk inn i en ny jobb, og nyter derfor sin siste sommer som leirsjef på Jeløy, etter ti år som ansatt i Frelsesarmeens barn- og unge – FAbU. Han blir rørt når han forteller at han har sett mange av deltagerne vokse opp.

– Jeg har fulgt flere fra barneleir til konfirmasjonsalder, og noen har blitt ledere. Vi har jo savnet dem!

Og vi ser at de trenger dette, det har vært et tøft år for dem, da mange har blitt isolert. Dette er deres uke, smiler han.

Dirk forteller at det er mange nye som har kommet på leir i år, blant annet er det flere med muslimsk bakgrunn, tilknyttet Frelsesarmeens nærmiljøkirke på Stovner og Haugenstua i Oslo.

– Vi har en åpen dialog med de det gjelder. På festivalen er budskapet klart – her snakker vi om Jesus, det er lovsang og bønn. Men så er alle velkommen, uansett hva de selv tror på. Jeg elsker Frelsesarmeen, de er åpne for alle!

I går kveld arrangerte de «bibelsmugling» for deltagerne, der de skulle komme seg fra A til B, forbi vakter og motstandere, spilt av lederne. Det var en skikkelig hit.

I dag er det Show-kveld, der åtte deltagere har meldt seg på til å underholde. Det er noen som skal synge, og andre skal vise et dramastykke.

– Dirk! Høres det fra rundt hjørnet. En annen leder kommer løpende bort og spør om de skal gjøre en opptreden sammen:

– «To dråper vann» med Marcus og Martinus, hva sier du?

Dirk ler og svarer at han skal tenke på det.

– Jeg kommer til å savne dette! smiler han.

På fabu.no kan du lese mer om hva Frelsesarmeens barn og unge (FAbU) tilbyr av aktiviteter sentralt og lokalt. Ta gjerne kontakt med Frelsesarmeen på hjemstedet ditt!