Vilde vil lære oss å se etter tegn på menneskehandel

Menneskehandel er en stor utfordring på verdensbasis. Svært mange mennesker tvinges til prostitusjon eller ulike typer tvangsarbeid. Ofrene tvinges oftest til arbeid som ikke krever spesiell utdanning, som arbeid i private hjem, på bilvaskerier eller i byggebransjen.

Også i Norge er det mennesker som er utsatt for menneskehandel. Hvor mange er det ikke mulig å slå fast, siden alt foregår i skjul. Men vi vet at ofrene er her. Og hver og en kan være med på å motarbeide dette.

Vil lære oss å se tegnene

Frelsesarmeens nye koordinator for arbeid mot menneskehandel og moderne slaveri, Vilde Rolstad, vil jobbe med å opplyse folk om hvordan, og om hvordan menneskehandel ser ut i Norge i dag.

Hun tok fatt på jobben i fjor høst. Framover vil hun blant annet prioritere kursing av ulike grupper.

– Vi planlegger kurs, blant annet for folk som jobber i førstelinja lokalt i Frelsesarmeen. De som deler ut matposer og klær, og driver andre lavterskel hjelpetilbud. Hvis de vet akkurat hva de skal se etter, kan de lettere avsløre om noen de møter kan være ofre for menneskehandel. Og ikke minst må alle vite hvem de kan kontakte hvis de er bekymret for noen, sier hun.

Vilde har ansvar for å koordinere Frelsesarmeens arbeid mot menneskehandel og moderne slaveri i Norge og på Island og Færøyene. I Norge består arbeidet blant annet av Filemon Safe house, der menn som er ofre for menneskehandel kan bo og få den hjelpen de trenger.

Et annet viktig tilbud er Migrasjonssenteret i Oslo, som er rettet mot utenlandske tilreisende med begrensede sosiale rettigheter i Norge. En del av dem som kommer hit er ofre for utnytting i arbeidslivet. I noen tilfeller avsløres det også at noen er ofre for menneskehandel.

Kan være hvem som helst

Noen ofre oppsøker hjelpetilbud selv, men mange gjør ikke det. Det kan være fordi de ikke vet at det de er utsatt for er menneskehandel, eller at de ikke vet hvilke tilbud som finnes og hvilke rettigheter de har.

Eller det kan handle om at noen kontrollerer dem. Noen lever med vold og trusler og tør ikke å be om hjelp. Derfor er det så viktig at flest mulig vet hva de skal se etter for å avsløre mulig menneskehandel og hva de bør gjøre ved mistanke, så hjelpetilbudene kan nå dem som trenger det.

Ofrene kan være hvem som helst. Det er også vanskelig å si hvilke land flertallet kommer fra.

– De fleste av dem Frelsesarmeen kommer i kontakt med her i Norge, er fra Øst-Europa. Men det kan handle om hvilke tilbud vi har. For eksempel er det stort sett østeuropeere som kommer til Migrasjonssenteret, og dermed er de tilfellene som avdekkes der som regel med ofre fra dette området. Hvis du spør andre organisasjoner som har tilbud rettet mot andre grupper, er svaret kanskje annerledes, forklarer hun.

Fattigdom og håpløshet

Men mange deler likevel noen sårbarhetsfaktorer. Fattigdom og lite framtidshåp er noen av dem. Har man mistet håpet, er det lett å tenke at den eneste muligheten til å få et bedre liv er å komme seg til et annet land.

Men i et land der man ikke kan språket, ikke har kontakter og ikke kjenner systemene, er man ekstra sårbar. Kursing av flyktninger og migranter, er derfor et område Vilde ønsker å prioritere framover.

– Vi ønsker å få til kursing av beboerne på Frelsesarmeens asylmottak, sier Vilde.

For dersom man vet mer om hvordan norsk arbeidsliv fungerer, hvilke rettigheter man har og hvordan en arbeidskontrakt skal se ut, er det lettere å unngå å havne i klørne på mennesker som prøver å utnytte sårbare migranter.

Hun har også planer om kurs for ansatte i fengsler, og på KRUS (Kriminalomsorgens utdanningssenter).

– Gjennom jobben de gjør, og samtalene de har med innsatte, kan de som jobber i fengsler avdekke ulike former for utnyttelse. En innsatt kan både være lovbryter og samtidig et offer for utnyttelse. Ved å vite om tegn på menneskehandel kan de ansatte, med samtykke fra innsatt, være med å avdekke kriminelle nettverk, forklarer hun.

Prisen bak et «godt kjøp»

En annen gruppe Vilde vil fokusere mer på framover, er barn og unge. Ikke fordi de nødvendigvis skal kunne avsløre om mennesker blir utnyttet, men for å bevisstgjøre alle på makten vi har som forbrukere.

– Det er for eksempel ikke alltid lurt å kjøpe det billigste. Hvis en vare koster veldig lite og noen kommer og leverer den gratis, kan det hende det «gode» kjøpet går på bekostning av noen andre. Det handler også om å være bevisste på hvor man vasker bilen, eller hvem man hyrer inn for å pusse opp huset.

Hver og en av oss kan også bidra med å være observante. Er for eksempel bilvasken mistenkelig mye billigere enn konkurrentene? Ser de ansatte du møter slitne ut, eller oppfører de seg annerledes hvis lederen deres kommer inn i rommet? Får du kvittering for tjenesten du har kjøpt?

Det er ofte ikke lett å avsløre menneskehandel, men det er en del røde flagg det er lurt å vite om.

I tillegg til kursing og opplæring, har Frelsesarmeen flere tiltak mot menneskehandel og annen arbeidslivskriminalitet.

Safe House Filemon er et botilbud for menn som har vært utsatt for tvangsarbeid.
Filemon har totalt sju plasser. Det varierer hvor mange av plassene som er i bruk. Her kan menn som antas å være offer for menneskehandel, bo i en såkalt refleksjonsperiode. I denne perioden har de midlertidig oppholdstillatelse.

Formålet er å tilrettelegge for at de skal bryte med miljøet bak menneskehandelen, og for at bakpersoner skal kunne straffeforfølges. Mens mennene bor på Filemon får de blant annet en trygg bolig med nødvendige sikkerhetstiltak, tilpasset oppfølging og helsehjelp, og juridisk bistand.

Dersom de ønsker å bli i Norge etter refleksjonsperioden, må de søke asyl på vanlig måte.

– Migrasjonssenteret er også viktige i dette arbeidet. De tilbyr blant annet juridisk hjelp. I tillegg til noen tilfeller av menneskehandel, avdekker de mange gråsonetilfeller. Altså situasjoner der mennesker for eksempel bor dårlig, blir utsatt for lønnstyveri, eller har svært dårlige arbeidsforhold, uten at det nødvendigvis faller inn under kategorien menneskehandel.

Viktige samarbeidspartnere

Frelsesarmeen samarbeider også tett med andre aktuelle aktører, for eksempel Human Trafficking Support Oslo (Nav Grünerløkka). De har blant annet ansvar for voksne ofre for menneskehandel, lokalisert i Oslo. Migrasjonssenteret samarbeider tett med Fair Play Bygg, en organisasjon som jobber for å avsløre og bekjempe arbeidslivskriminalitet.

ROSA er en annen viktig samarbeidspartner. Det er et nasjonalt tiltak for ofre for menneskehandel, som blant annet har en døgnåpen telefonlinje. De kan gi informasjon og henvise til aktuelle botiltak, som Frelsesarmeens Filemon Safe House eller Kirkens bymisjons botiltak for kvinner.

Menneskehandel foregår i stor grad over landegrenser, og Frelsesarmeen er i en ganske unik posisjon for å jobbe med dette siden arbeidet nå er etablert i 134 land.

Vilde er med i et internasjonalt nettverk av nasjonale kontaktpersoner for anti-trafficking arbeidet, som samarbeider og holder hverandre oppdatert.

– Jeg fikk for eksempel nylig en telefon fra kontaktpersonen i Finland, som lurte på om jeg kunne sjekke litt rundt en norsk bedrift.

Hun hadde fått kontakt med en far som var bekymret for at datteren hans skulle begynne å jobbe der. Det er fint å kunne spørre hverandre om ting ved behov.