Påske: Kvinnene som fulgte Jesus

– Jesus var en omreisende forkynner. Når vi leser evangeliene, er det ingen tvil om at det er de tolv disiplene som hele tiden fremheves som den primære flokken rundt ham. Men vi får også noen viktige hint i tekstene om at det var en større gruppe som reiste rundt, forteller Anna Rebecca Solevåg. Hun er professor i Det nye testamentet ved VID vitenskapelige høgskole, og soldat i Frelsesarmeen i Stavanger.

Gjennom mye av evangeliene kan det se ut som Jesus reiste rundt bare med et følge på tolv menn. Det er først og fremst når vi kommer til påskefortellingen at vi får høre om at det var kvinner i følget. De er der ved korset, i en stor gruppe, men fortsatt i bakgrunnen. Før de på påskemorgen trer inn i en helt sentral rolle, som de første som får vite at Jesus har stått opp fra de døde, og som kan fortelle den utrolige nyheten både til disiplene og andre.

Kvinner fra middelklassen

Egentlig var kvinnene der også lenge før den dramatiske påskeuka.

– Lukas er den eneste som nevner disse kvinnene før påskefortellingen, sier Solevåg, og siterer Lukas 8, 1–3: "I tiden som fulgte, reiste Jesus omkring og forkynte i byene og landsbyene og bar fram det gode budskapet om Guds rike. De tolv var med ham, og noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer. Det var Maria med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder hadde fart ut av, Johanna, som var gift med Kusa, en forvalter hos Herodes, og Susanna og mange andre. Med det de eide, hjalp de Jesus og de tolv."

Den siste setningen i dette bibelverset sier mye om kvinnenes rolle. For Jesus og følget hans trengte penger for å kunne reise rundt som de gjorde, de måtte ha mat og steder å bo. Jesus rekrutterte disiplene sine blant fiskere ved Galileasjøen (Genesaretsjøen), og det er ikke nevnt et eneste sted at noen av dem hadde penger å bidra med. Det hadde derimot trolig kvinnene.

– Det betyr ikke at de var fra overklassen. Sannsynligvis var de ikke det, for eliten på den tiden var de romerske koloniherrene. Men det fantes en slags middelklasse av folk som hadde litt bedre økonomi. Kvinner kunne arve og forvalte penger selv. Særlig dersom de var enker, da var det ingen ektefelle som bestemte, og de hadde en ganske fri posisjon. Noen kvinner drev også egne virksomheter. Vi vet at en av kvinnene som fulgte Jesus var gift med en forvalter hos Herodes, som viser at hun tilhørte en litt annen samfunnsklasse enn fiskerne fra Galileasjøen, forklarer Solevåg.

En ærbar rolle

Trolig var det en del av disse middelklassekvinnene som sluttet seg til Jesus. Kanskje hadde de blitt helbredet av ham, de hadde blitt fascinert av budskapet hans og funnet ut at dette ville de være med på. Og de fant sin egen måte å støtte Jesus og følget hans på, med det de eide.

Det var ikke uvanlig at både kvinner og menn som hadde råd til det, hjalp andre økonomisk. I Romerriket i antikken fantes det ikke noe system for statlig hjelp til fattige. Derimot tok ofte folk med god råd på seg å hjelpe andre som var dårligere stilt, det ga heder og ære:

– De som hadde mindre å rutte med kunne dermed knytte seg til noen med bedre råd og få hjelp, det kalles et patron-klient forhold. Kvinnene i Jesu følge kan ha påtatt seg en lignende patron-funksjon, det var en ærbar rolle som kvinner kunne inneha. Også Paulus forteller om flere kvinner som påtok seg en patron- rolle, forteller professoren.

Det at kvinner kunne bryte opp og følge en omreisende forkynner, var heller ikke så oppsiktsvekkende som man kanskje skulle tro, ifølge Solevåg.

– Kvinner på Jesu tid hadde større frihet enn man ofte tenker. Jeg forsker for tiden på migrasjon i Bibelen. I Det nye testamentet er det en god del kvinner som reiser. Føbe reiste for eksempel fra Korint til Roma for å levere Paulus’ brev til romerne, og Lydia, som det står om i Apostlenes gjerninger 16, drev handelsvirksomhet. Hun solgte purpurfarget tøy, som var et luksusprodukt, og var nok svært velstående. Kvinner hadde ganske stor frihet til å reise hvis de hadde de rette økonomiske betingelsene og ikke hadde små barn. De kunne selvsagt være sårbare, men så lenge de reiste sammen med Jesus og følget hans, hadde de jo en slags anstand og trygghet i det. Det var nok ikke kjempevanlig at kvinner reiste rundt, men det var heller ikke uhørt.

Sikrer kontinuiteten

Da Jesus ankom Jerusalem på palmesøndag, kom han altså trolig i følge med en større gruppe av både kvinner og menn. Markus forteller at det sto en gruppe kvinner ved korset, de som hadde fulgt Jesus og tjent ham mens han var i Galilea. På påskemorgen får vi vite navnet på flere av kvinnene som dro til graven og fant dem tom, men evangelistene trekker fram ulike navn. Blant dem er Salome, Johanna og Maria, Jakobs mor. Vi vet ikke stort om dem. Men Solevåg synes det er interessant at bare en av kvinnene som fulgte Jesus nevnes i forbindelse med en ektemann.

– Det var ellers vanlig å navngi kvinner ved å knytte dem til ektefellen, for man hadde ikke etternavn på den måten vi har i dag. Det er spesielt at disse kvinnene ikke forbindes med en mann. De hadde nok enten arvet eller drevet sin egen business, og dermed var de på en måte familiens overhode selv om de var kvinner.

Evangelistene er imidlertid enige om at det var ganske mange kvinner til stede disse påskedagene, flere enn de som navngis. En av kvinnenes viktige roller i påsken er at de sikrer kontinuiteten gjennom historien, som vitner til det som skjer påskedagene.

– De er der når Jesus blir korsfestet, de ser ham dø og følger etter og ser at han blir lagt i graven. Og det er kvinnene som oppdager at graven er tom, og får den utrolige beskjeden fra engelen om at Jesus har stått opp igjen.

Apostlenes apostel

Alle evangelistene er dessuten enige når det gjelder ett navn: Maria Magdalena. Vi kan dermed være rimelig sikre på at hun var der på påskemorgen. Ifølge Johannes gikk hun til graven alene, mens de tre andre forteller at hun kom dit sammen med andre kvinner. Både Markus og Johannes skriver dessuten at hun ikke bare var med til graven, hun var den Jesus aller først valgte å vise seg for.

– Opp gjennom kirkehistorien er det flere som omtaler henne som apostlenes apostel. Hun var den som forkynte budskapet om oppstandelsen til disiplene, som så ble sendt ut for å forkynne det videre. Det er ingen dårlig oppgave å få! Særlig i Matteusevangeliet er dette tydelig.

Det finnes en del tradisjoner og legender om Maria Magdalena fra de første århundrene, hun ble blant annet en svært viktig skikkelse for gnostikerne. Maria Magdalenas evangelium er en av de gnostiske skriftene, trolig ble det skrevet en gang på 100-tallet. Men vi har lite sikker kunnskap om henne.

– Det er bare evangeliene i Det nye testamentet som gir oss troverdig, historisk informasjon om Maria Magdalena. Dessverre sier de ikke så mye. I Lukasevangeliet står det at Jesus drev sju onde ånder ut av henne, at hun deretter sluttet seg til følget hans. Alle fire evangelister plasserer henne ved den tomme grav. Så vi kan være temmelig sikre på at hun var det mest sentrale oppstandelsesvitnet, forteller Solevåg.

Maria-forvirring

Det har blitt spekulert mye i at Maria Magdalena ikke var en ærbar kvinne, men det er ingenting i evangeliene som underbygger den teorien.

– Hun har rett og slett blitt utsatt for en liten Maria-forvirring. Det er kanskje ikke så rart, ifølge historikere het rundt en tredel av alle kvinner i dette området Maria på Jesu tid, forklarer Solevåg.

Forvirringen har oppstått fordi flere av evangelistene har tatt med en fortelling om en kvinne som vasker Jesu føtter. Mens Lukas sier at det var en kvinne som hadde levd et syndefullt liv (Luk 7,36-50), og ikke nevner noe navn, står det i Johannesevangeliet at kvinnen het Maria og var søster til Marta og Lasarus ( Joh 12,1-7). Hos Lukas kommer fortellingen om henne like før notisen om at Maria Magdalena var blant kvinnene som fulgte Jesus rundt. Dermed har hun blitt koblet sammen med den andre Maria.

– Det er en uheldig sammenblanding, for den gjør Maria Magdalena til noe annet enn hun var. Det har blitt skapt et inntrykk av at hun var en prostituert, en synder som Jesus omvender og inkluderer i følget sitt. Mens hun antagelig egentlig var en apostel på lik linje med mennene.

Viktige snapshots

Lukas gir oss også et viktig hint om at kvinnene trolig var med også da Jesus senere viste seg for disiplene og deretter ble tatt opp i himmelen. Han forteller at de to Emmaus-vandrerne, som vi ikke vet navn eller kjønn på, vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de de elleve og vennene deres samlet. Mens Emmaus-vandrerne fortalte hva de hadde opplevd, sto Jesus der midt iblant dem.

– Jeg tror nok vi kan se for oss at det var både kvinner og menn til stede den dagen, at kvinnene var blant vennene Lukas forteller om, sier Solevåg.

Hva er så grunnen til at kvinnene ofte ikke løftes frem når vi formidler evangeliene? Solevåg tror det handler mye om at vi blir påvirket av kildene. Når kildene i liten grad setter fokus på kvinner, gjør ikke vi det heller.

– Men vi kan ikke bare skylde på kildene hvis vi gjentar samme feil. I Frelsesarmeen har vi løftet fram kvinner og hatt kvinnelige ledere siden starten i 1865. Da tenker jeg vi også bør bli enda flinkere til å fremheve Bibelens kvinner som jo er grunnlaget for at vi kan gjøre det. Maria Magdalena eller Føbe, for eksempel. Og Maria, Jesu mor. Vi vet at hun var aktiv i menigheten i Jerusalem etter oppstandelsen, og jeg tror hun var en viktig kirkeleder i den første tiden (Apg 1,14). Det er mange spennende og viktige kvinner i Bibelen, selv om vi ofte bare får høre om dem i korte «snapshots», understreker Anna Rebecca Solevåg.