Løslatt til isolasjon

– Frelsesarmeen er veldig bekymret for den situasjonen innsatte er i nå. På grunn av koronakrisen får de ingen permisjoner, de får ikke besøk i fengsel verken av familie eller frivillige organisasjoner. Ingen får gå på jobb utenfor fengsel når det nærmer seg løslatelse. Disse tingene er noe av nøkkelen til å skape gode overganger mellom soning og løslatelse, sier Martine Gjørtz Howden.

Hun er familieterapeut og prosjektleder for Mellom oss, Frelsesarmeens terapitilbud til innsatte og nylig løslatte som trenger hjelp med relasjoner.

Trenger styrket tilbud

Når tiden for løslatelse nærmer seg, får innsatte normalt stadig hyppigere permisjoner. En del flyttes til overgangsboliger der soningen er friere og minner mer om livet utenfor murene.

– Siden 12. mars har det vært slik at uansett hvor man er i soningen, er man i praksis isolert. Det å være i overgangsbolig ble dermed omtrent det samme som å sone i lukket avdeling, forteller Howden.

Hun understreker at hun har full forståelse for smittevernstiltakene i kriminalomsorgen, dette er en alvorlig situasjon, og da må sikkerhet og helse ivaretas først.

– Men da er det veldig viktig at vi kompenserer med noe annet. Det haster med å styrke tilbudet de innsatte får når de slipper ut. Organisasjonene som jobber med å ta imot innsatte utenfor murene må få økte ressurser. Med økte midler ville vi kunne hjulpet innsatte i et mye større omfang. Det vi tilbyr hjelp til, er nettopp det som er den store utfordringen nå: Kontakt med omverdenen, forteller Howden.

Vanligvis reiser hun til fengslene for å ha samtaler med innsatte. Når de etter hvert får flere permisjoner, kommer de til hennes kontor på Grønland i Oslo. Det kan de gjøre i inntil ett år etter løslatelsen.

– Noen innsatte opplever hyppige konflikter, eller mangler nære, stabile relasjoner. Andre har ingen relasjoner og har problemer med å oppsøke arenaer der de kan bli kjent med nye mennesker. Soning gjør noe med identiteten din, mange kjenner mye skam og sliter med å møte nye folk eller finne tilbake til venner og familie som de har hatt et vanskelig forhold til.

Stort behov for å snakke

Mange innsatte er svært bekymret. Howden tilbyr samtaler på telefon eller video, og merker at en del har et veldig stort behov for å snakke. Det gjelder også mange av dem som har blitt løslatt under krisen. Noen har en jobb der hjemmekontor er mulig, men sliter med å bli sittende alene. En del løslates til permittering, og de mange som ikke har jobb møter et veldig vanskelig arbeidsmarked. I tillegg møter de et hjelpeapparat på sparebluss.

– Etter hvert vil det jo åpnes opp for flere permisjoner og mer besøk, men vi vet ikke når det skjer. Uansett vil det nok være vanskelig for innsatte å pleie relasjoner fremover. Selv om de etter hvert får permisjoner igjen, er mange sosiale arenaer stengt, og det inviteres ikke til vennemiddager og familieselskaper på samme måte som før. Da blir terskelen for å møte folk høyere.

Isolasjonen under koronakrisen er ekstra krevende for innsatte, fordi så mange sliter med nettopp det sosiale fra før. Prosjektet Mellom oss startet opp i 2019 for å bistå med nettopp nettverksbygging og sosiale relasjoner.

– Jeg har jobbet i mange år på Frelsesarmeen Elevator, hvor innsatte kan sone siste del av straffen sin og få en god overgang til et vanlig liv. Der så vi tydelig hvor viktig gode relasjoner er. Samtidig havner ofte hjelp med nettverk ganske langt nede på prioriteringslista, fordi det er så mye praktisk som må ordnes. Det å finne jobb til innsatte, skaffe dem en bolig, rydde opp i økonomi, skaffe pass og bank-ID er utrolig tidkrevende. Det er grunnen til at vi startet Mellom oss, forteller Howden.

Reparerer relasjoner

I samtalene hjelper hun den enkelte å finne ut om det er potensiale for å gjøre noe med relasjoner som har blitt ødelagt, eller finne tilbake til folk de har mistet kontakten med. Andre trenger støtte for å finne nye nettverk. Det finnes til vanlig gode tilbud til løslatte hvor de kan bli kjent med andre. Men mange har et dårlig selvbilde og tør ikke oppsøke slike tilbud, eller prøve å finne nye venner andre steder. Da støtter Howden dem i prosessen, og hjelper dem å finne tilbake til et positivt selvbilde som gjør at de orker å ta initiativer.

– Jeg har også mulighet til å invitere inn folk fra nettverket deres til samtalene. Det kan være en sønn som synes det er skamfullt at pappa soner, eller en partner som er lei av å prøve å ha et forhold med noen som går inn og ut av fengsel. Så prøver vi å styrke disse relasjonene. Vi får veldig gode tilbakemeldinger, fra de innsatte og ikke minst fra pårørende. Mange har aldri fått snakke med noen om hvordan det er for dem at en av deres nærmeste soner.

Mange oppgir nettopp forholdet til sine nærmeste om den viktigste motivasjonen til at de ønsker å bli rusfrie eller slutte med kriminalitet. Samtidig er disse forholdene ofte vanskelige.

– Nå som muligheten til sosial kontakt er så begrenset, har det blitt enda mye vanskeligere. Derfor er det enda viktigere med et godt tilbud akkurat nå, avslutter terapeuten.