Lys i desember

– Så koselig å treffe deg, Birgit, og god jul!

Birgit Berg er på vei ut fra Frelsesarmeen med gavekortet på tusen kroner når hun hører stemmen til lederen for Frelsesarmé-korpset (nærmiljøkirken) i Trondheim, kaptein Elin Kyseth.

– Det var koselig å treffe deg, men jeg ser deg vel igjen før jul, fortsetter Elin og får smil og et kjapt ja tilbake.

– Det er klart jeg kommer på andakten i morgen, sier Birgit. 73-åringen er minstepensjonist og fortalte nettopp at hun har fått hjelp fra Frelsesarmeen før jul i flere år. I går fikk hun sms om at hun kunne hente årets gavekort på tusen kroner her i dag.

Lederen for «Omsorgen» i korpset, Britt-Marit Sundberg, har krysset henne av på listen over dem som har fått innvilget søknaden sin. Sammen med gavekortet ligger en lang liste med butikker der hun blant annet kan veksle det inn i mat, klær eller leker. Nær sagt alt mulig, bortsett fra tobakk og alkohol.

– Jeg har vært ufør i mange år, men nå er jeg minstepensjonist, og det betyr at jeg har dårlig økonomi. Nå går husleia opp 500 kroner etter jul også, så da blir det ikke noe bedre. Samtidig vil jeg jo gjerne ha en julepresang til alle mine, så jeg er veldig glad for den hjelpen jeg kan få her. Jeg har tre voksne barn, fem barnebarn og ti oldebarn, og jeg synes jo at alle må ha en liten gave, sier Birgit.

Hun ser seg litt rundt og forteller at hun har god kontakt med alle her.

– De er reale og ærlige folk alle sammen, både Elin og Britt-Marit og de andre. Jeg koser meg i Frelsesarmeen, så det hender jeg stikker innom formiddagstreffet, sier hun.

Men i jula er Birgit hjemme.

– Å ja, da kommer alle hjem. Alle vil treffe meg. De lar meg ikke sitte alene da, nei.

Her kan du lese mer om Krigsropet

– Vi elsker jo menneskene!

Dagen før den store utdelingen sitter en dugnadsgjeng på rundt tretti personer hos Adresseavisen og putter ett og ett gavekort i konvolutter. Av de litt over 2000 som har søkt om hjelp, vil støtte for 1,9 millioner kroner fordeles på 1100 mottakere. Arbeidslaget her kommer fra Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon og diakoniarbeidet i Den norske kirke, og i tillegg bidrar ansatte i Adresseavisen og andre fra næringslivet.

– Konvoluttene inneholder også en innbydelse til Julegjestebud hos Kirkens Bymisjon, et flott arrangement med middag og underholdning på julaften, forteller kaptein Elin Kyseth.

Når det begynner å bli tussmørkt ute, fordeles konvoluttene i esker, mange til Frelsesarmeens korps og noen til Hveita, Frelsesarmeens dagsenter for rusavhengige. Resten går gjennom Posten. I kveldingen vil alle som har fått innvilget søknaden sin få en sms om når og hvor de kan hente sin konvolutt.

Adresseavisen, Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon hadde hver sine juleaksjoner i mange år.

– Før dette samarbeidet kom i gang, hadde Adresseavisen holdt på med dette i hundre år, og først med utdeling av ved, forteller sjefredaktør Kirsti Husby.

Frelsesarmé-lederen følger fort på med et enda høyere tall:

– Og Frelsesarmeen har holdt på i 130 år.

For fire år siden slo de tre aktørene seg sammen til én felles juleaksjon for byen, og i dag er alle enige om at samarbeidet deres bare er vinn-vinn. Sjefredaktøren ser tydelig at avisen spiller en viktig rolle i samarbeidet.

– Som mediehus får vi vise at vi vil være på parti med de svakeste i samfunnet. Vi gjør det blant annet ved å skrive artikler og reportasjer som belyser hvordan mennesker sliter rundt jul, forteller hun.

Pengene til gavekortene kommer fra både bedrifter og enkeltpersoner, og sjefredaktøren har inntrykk av at folk synes det er artig å følge med på den lista over givere som avisen offentliggjør.

– Vi synes dessuten det er moro å se på oversikten vår at «Anne» gir 200 kroner hvert år og på omtrent samme dato. Det er åpenbart at leserne våre synes dette er en veldig god tradisjon å være med på, sier sjefredaktøren.

Mens avisen gjør den største innsatsen under forberedelsene, så er samarbeids- partnerne enige om at Frelsesarmeen har de best egnede lokalene for utdelingen.

– Samarbeidet har vært med på å løfte innsamlingen, sier Husby, og Kyseth skyter kjapt inn at det i tillegg er mye artigere å samarbeide.

– Nå får vi i Frelsesarmeen også møtt alle de menneskene som får hjelp i byen, og vi elsker jo mennesker!

– Dessuten har jo Frelsesarmeen utrolig god oversikt fordi de ser flere av mottakerne ellers i året også. Jeg var innom der med noen gavekort i fjor, og syntes det var ganske kaotisk, men de hadde tydeligvis full oversikt og gjorde alt så verdig og profesjonelt. Jeg ble mektig imponert, presiserer sjefredaktøren.

Lys inn i livet

På Torvet, midtveis mellom Adresseavisen og Frelsesarmeens dagsenter, myldrer det av folk. En småpludrende menneskemengde flyter sakte mellom boder med gravlaks, hjemmebakst og håndarbeid. Midt i det hele står byens store julegran og Julegryta til Frelsesarmeen. Der råder også en trøndersk dugnadsånd. Rosenborg-spillere, politikere og privatpersoner tar velvillig julegrytevakter på en eller flere timer.

Stig Halsan er en av dem som får glede av dugnaden. I dag tar han seg tid til en kaffekopp på Frelsesarmeens dagsenter i Hvedingsveita, etter han har vist fram id-kortet sitt og fått sitt gavekort. Egentlig har han veldig god tid, for ute er det småkaldt, og det er enda noen timer til han skal hjem og begynne med middagen.

– Det er godt å ha noe å holde på med. Derfor lager jeg gjerne middag og er litt vaktmester på senteret der jeg bor, sier Stig og ser beskjedent opp.

Han synes tydeligvis det er godt å fortelle om noe han er stolt av. Da blir det på en måte litt lettere å fortelle om den fatale forandringen i livet hans for ni år siden.

– Jeg hadde drukket for mye helt fra jeg var 13 år, hadde jobbet på cruisebåt og bodd i utlandet, men da det virkelig gikk utfor, jobbet jeg i Nordsjøen og datt ned på grunn av epilepsien min. Etter det måtte jeg slutte i jobben, og med det ble det mer drikking også. Det balla på seg fra alle kanter.

Stig fikk først ett og senere flere erstatningskrav etter skaden i Nordsjøen. Han nådde bunnen da han måtte gå fra huset og havnet på gata.

– Jeg mistet alt, sier han, før han tar tak i telefonen og viser fram drøssevis med bilder av dekorasjoner han har laget av greiner og mose.

– Det er god terapi å gå til skogs, og de siste to årene har jeg vært i ganske god form igjen, takket være enormt god hjelp. Jeg har ikke barn, men det betyr likevel mye for meg å få dette gavekortet sånn at jeg kan kjøpe julepresanger til slekt og venner.

Andre er innom Frelsesarmeens dagsenter på Hveita for å få sine daglige brødskiver, gå gjennom avisene, eller bare nyte varmen og stillheten innendørs. Én spør etter tannlegen, og får vite at han må komme igjen på den faste tannlegedagen.

Solveig vandrer mellom bordene, sitter så vidt nedpå og fortsetter hvileløst rundt.

– Jeg har mistet grepet på livet. Er uføretrygdet og har barna mine i fosterhjem. Det er bare vondt, men jeg må jo prøve å komme meg opp igjen. Lyspunktet er at jeg endelig har kommet meg ut av et bokompleks som stinker, men jeg hadde aldri trodd jeg skulle bli så fortvilet som nå. Jeg får blant annet ikke være sammen med barna mine i jula. Vet ikke hvor de skal være heller.

De timene hun er her på Frelsesarmeens dagsenter på Hveita synes Solveig likevel hun får litt lys inn i livet.

– Det er godt med et sted som dette der folk ikke dreper hverandre. Bare det å få ta en dusj, så føler jeg meg mye bedre, forteller hun idet hun går mot ytterdøra. Etter en meter snur hun seg med en kommentar til.

– Og så vet jeg at Jesus er her. Han passer jo også best blant folk i nød.

Evangeliet i et nøtteskall

– Hei Mohamed, fint å se deg. Gikk det fint på jobbintervjuet?

Det er Britt-Marit som ser at Abodulhakim Mohamed Ahmed har kommet inn i «storstua» til Frelsesarmeen.

– Ja, veldig fint, svarer gjesten storfornøyd.

Han nikker mot Britt-Marit, snur seg mot Krigsropet og forteller at Britt-Marit er den beste dama her.

Mohamed har flyktet fra Yemen og ble kjent med Frelsesarmeen i Oslo da han bodde der. Dermed visste han også hvor han kunne få hjelp da han måtte flytte til Trondheim. Nå har det skrantet med både helsa og økonomien hans lenge, så i det siste har han vært innom her og fått litt mat hver måned omtrent. Mens han rykker framover i køen for å få sin konvolutt av den beste dama, forteller han at han er her på møter innimellom også.

– Det er veldig godt å være her. Elin Kyseth har hjulpet meg med legetime og resept. Det var hun som fortalte meg om Fretex også. Jeg skal forresten dit etterpå, for nå trenger jeg nye sko, forteller han.

Da julaften kom, hadde sannsynligvis mer enn tusen trøndere kjøpt julepresanger og mat for gavekortene sine. Én gave ble likevel ikke pakket ut før selveste dagen, Julegjestebudet hos Kirkens Bymisjon.

– Vi var til sammen 300 mennesker, inkludert ansatte og frivillige. Ulike hoteller i byen serverte oss fantastisk mat, forteller daglig leder i Bymisjonen, Odd Anders With. Etter festen gjengir han noe en av gjestene fortalte ham.

– Hun hadde vært utsatt for overgrep av faren sin gjennom mange år. I tillegg hadde hun hatt kreft og eneomsorgen for et funksjonshemmet barn. Nå priste hun seg lykkelig for at hun kunne komme et sted der hun får styrket barnetroen sin. Den har også gitt henne styrke til å ikke vende ryggen til faren sin. I stedet er hun den eneste i familien som besøker ham på sykehjemmet. Dette er et eksempel på at fellesskapene og tilbudene i Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon er med på å forandre menneskers liv fra kroniske nederlag til livshåp. Juleaksjonen vår handler ikke bare om kroner, men om nytt livsmot. Mennesker får sterk og ny tro på livet. Pengene de kan kjøpe mat for, er mer enn mat.

With er veldig glad for at den største avisen nord for Dovre er med på Juleaksjonen og profilerer mulighetene og utfordringene i arbeidet på en fin måte.

– Det er viktig for alle parter at vi ikke ber om bare penger, men beskriver behovet og virkningen av pengene som kommer inn, slik som Adresseavisen gjør.

Men én av opplevelsene han selv hadde på gjestebudet, synes han selv er umulig å beskrive.

– Å få gå rundt juletreet mellom en syrisk flyktning og en rusavhengig, er bare flott. Som evangeliet i et nøtteskall.

Slik var utdelingen i Trondheim i 2019. Også i år blir det julehjelp – selvsagt i tråd med koronareglene.