Erhart 6003beh 2

Mannen med kirkepuslespillet

En knust keramikkplate ligger på kontoret til Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd. Den stammer fra en økumenisk 2000-årsfeiring. Hermansen skal gjøre det samme med keramikkbitene som han forsøker å gjøre med de ulike kirkene: Bringe dem sammen.

• Foto: Mette Randem / Tekst: Brita Skogly Kraglund
Sist oppdatert:

Erhard Hermansen stortrives når han kan besøke ulike menigheter og bli kjent med nye mennesker.

– Økumenikk er kristne kirkers arbeid for å synliggjøre enheten mellom kristne. Det handler ikke om å være enige om alt. Det blir vi neppe. Men vi må bli kjent med hverandre og jobbe sammen, sier generalsekretæren i Norges Kristne Råd (NKR). Det er litt over et år siden Hermansen tok fatt på generalsekretæroppgaven.

Kontoret er plassert i Kirkens Hus, sentralt i Oslo. Selv om navnet sier noe om Norges Kristne Råd, drar han litt på det når han skal forklare hva det dreier seg om.

– Det er et godt spørsmål, sier Hermansen før han kommer skikkelig på gli:

– NKR er en paraply for de fleste kristne kirker og trossamfunn i Norge, og jeg vil si at vi har et mandat fra Jesus gjennom det han sier i Johannes 17,21: «Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.» Det har vært så mye splittelse i kirken, mens Jesus sa det skulle være motsatt: Vi må arbeide for samhold. Det er mitt utgangspunkt og vårt utgangspunkt. Følger du Johannesevangeliet, blir Jesus synlig gjennom kjærligheten vi har til hverandre: «Dere skal elske hverandre». Skal vi være den kraften Jesus ønsker, kan vi ikke jobbe hver for oss, mener Hermansen.

Det har vært så mye splittelse i kirken, mens Jesus sa det skulle være motsatt: Vi må arbeide for samhold.
– Erhardt Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd.

Knust keramikk fra Tingvoll

Sørlandsdialekten er intakt etter oppveksten i Arendal, der han hadde gode opplevelser av økumenikk. Mer enn 20 år i Herøy på Sunnmøre har ikke tatt dialekten. Der havnet han fordi han opplevde et konkret kall fra Gud om å drive ungdomsarbeid. Han startet som ungdomspastor, men ble raskt hovedpastor i Herøy Frikyrkje. Allerede da fikk han utfordringer på det økumeniske området.

– Norges Kristne Råd spurte om jeg kunne ta medansvar for jubileumsfeiringen i Møre og Romsdal – 2000 år etter Jesu fødsel. Det sa jeg ja til. Skulle feiringen bli bra, måtte vi sørge for at økumenikk og felleskirkelig arbeid ble godt kjent. Mange steder i vårt distrikt fantes det ikke noe økumenisk arbeid. Og arrangementet skulle være for hele familien. Jubileumsfeiringen skulle bli noe folk kunne ta med hjem etterpå.

– Hvordan gikk det?

– 10.000 mennesker var samlet på Molde stadion. Da jeg så bunadskledte mennesker strømme til, rant tårene. Frelsesarmeens Territoriale Hornorkester (FTH) satt midt på gresset og spilte. Vi hadde 2000 barn i kor, speidergrupper, stort band og kor fra pinsebevegelsen.

Hermansen finner fram et minne fra denne dagen:

– En keramiker fra Tingvoll fikk i oppdrag å lage en altertavle som skulle ligge midt på gressmatta. Den besto av 204 keramikkplater – en til hver menighet og forsamling som deltok. Jeg fant en på lageret her i Kirkens hus – knust. Den skal jeg fikse og få opp på kontorveggen. Det handler om at vi alle kan bidra med noe inn i det store fellesskapet. Ingen av oss forstår alt. Vi ser stykkevis og delt. Jo mer vi blir kjent med andre, jo mer forstår vi. Samtidig er vi som enkeltmennesker og menigheter unike. Alle platene er forskjellige – selv om de ligner på hverandre. Vi er forskjellige men hører sammen, og alle keramikkplatene hadde det til felles at korset var med. Det er fundamentet for vår tro.

Hverdagen til lederen for Norges Kristne Råd er allsidig. Han leder staben og følger opp en rekke nettverk, utvalg og råd. I tillegg er han rådets stemme utad.

– Det blir en god del representasjon, som ved Fredsprisutdelingen nylig. Jeg møter styret fire ganger i året. Det består av kirkeledere, og betyr mye for forankringen av NKR sitt arbeid. Det handler om den gode dialogen, om teologi og praktisk handling. I høst har vi begynt å dele troshistorier. Når vi møtes og blir bedre kjent, blir vi trygge på hverandre og tåler mer. Det har vært veldig fint. Vi lærer mye om hverandres bakgrunn. Jeg anbefaler andre også å dele troshistorier.

Erhard Hermansen står i presteklær på et gatehjørne i Oslo

Historier som skremmer

Ett av handlingspunktene i NKR handler om moderne slaveri.

– I fire år nå har vi arrangert global uke mot moderne slaveri. Målet er å informere i alle landets menigheter, og arrangere temasamlinger for å belyse dette. Frelsesarmeen gjør mye bra på området, og er en organisasjon som handler. Frelsesarmeen har lagd en film der de presenterer sitt arbeid med anti-trafficking. Den brukte vi som utgangspunkt for en samtale på Kirkens Hus i høst. Vi hadde også besøk av Anne Makumi fra Kenya som leder det territoriale arbeidet mot menneskehandel, en utrolig flott, ung dame som nådde inn til mennesker mens hun reiste mer enn en uke i Norge. 9000 mennesker lever som moderne slaver i Norge i dag. Det skremmer meg. Bare et lite antall av disse forholdene blir anmeldt, sier han.

– Kirkens engasjement for rettferdighet opptar meg. Jeg kan ikke tie stille om urett- ferdighet når jeg ser den. Det kan også handle om ureturnerbare asylsøkere og retten til arbeid. Derfor har det vært viktig for NKR å engasjere seg sammen med Arne Viste og Gunnar Stålsett. NKR har alltid engasjert seg i spørsmål om migra- sjon, asylsøkere og rettighetene deres. Det gjelder også situasjonen for konvertitter. Mange av dem blir ikke trodd. Myndighetene vil sende dem ut med fare for deres liv. Det blir også helt feil når mennesker som har jobbet med konvertittene ikke blir trodd, sier Hermansen engasjert.

– For meg handler dette om basisen. Når Jesus så noe som var urettferdig, handlet han. Sånn var det. Og han sier: «Følg mitt eksempel.» Veldig mye økumenisk arbeid handler om å se hverandre. Jeg var i Sør-Sudan i slutten av august for å følge opp et langvarig kirke til kirke-samarbeid. NKR ble tidlig på 1990-tallet spurt av kirken der om vi kunne stå sammen med dem i arbeidet for fred. Vi har møtt dem, snakket sammen og gitt dem støtte i hva kirkens
arbeid betyr for fred i Sør-Sudan. Det var viktig. Men jeg møtte en biskop Fra Sør- Sudan i Oslo rett etter at jeg begynte i NKR. Han spurte: «Hvor har det blitt av dere?» Så vi trenger å vise at vi fortsatt er der for dem.

Ingen av oss forstår alt. Vi ser stykkevis og delt. Jo mer vi blir kjent med andre, jo mer forstår vi.
– Erhardt Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd.

Uenige, men glade i hverandre

– Hvordan er det mulig å være forskjellige, men ett? Hermansen illustrerer med en fortelling hjemmefra.

– Jeg har vokst opp i en familie med tre søsken som er enige om mye, og veldig uenige om mye. Men vi er glade i hverandre. De er mine søsken, og det er interessant å vite hva de andre mener.

Erhard forklarer også hvordan han tror det er mulig å lese de samme bibelversene og komme til ulik konklusjon i en del spørsmål.

– Jeg kan lese samme vers i dag og forstå dem annerledes enn jeg gjorde tidligere. Kanskje det har noe med bagasje å gjøre? Ser vi ut vinduet, ser vi det samme, men skulle vi forklare det for noen, ville det antakelig bli ulikt. Hvordan leser vi? Vers for vers? Alt skal forstås som det står? Eller leser vi det inn i en større sammenheng? Da Frikirken snakket om å tillate kvinner som pastor og eldste, møtte jeg mennesker som sa: «Jeg har tatt feil. Nå leser jeg Bibelen annerledes.» Å møte hverandre til dialog gjør ofte at vi får ny forståelse av det vi leser.

– Hvorfor søkte du jobben som generalsekretær?

Igjen tenker han lenge før han svarer.

– Jeg ble oppfordret til å søke. For 6-7 år siden ble jeg utfordret til å ta lederansvar i Frikirken sentralt. Men så skjedde det noe privat som gjorde at jeg måtte sette bremsene på. Jeg ble skilt, og guttene trengte pappa hjemme. Den gangen bodde alle tre hjemme. Nå er guttene 20, 15 og 11, og eldstemann er ute av redet. Da det ble aktuelt med denne jobben, måtte vi ha en prat om det på en skikkelig måte. Vi måtte finne en praktisk løsning på det.

– Og det har dere funnet?

– Ja. Jeg bor fortsatt i Herøy og jobber noe fra hjemmekontor. Så pendler jeg til kontoret i Oslo. Men det kan være vanskelig å planlegge, for jobben er litt uforutsigbar med ulike arrangementer der jeg bør være til stede.

Når Jesus så noe som var urettferdig, handlet han. Sånn var det. Og han sier: «Følg mitt eksempel.»
– Erhardt Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd.

Liker å møte nye mennesker

Generalsekretæren prøver å tenke miljø. Derfor blir det mange bussturer mellom Oslo og Herøy.

– Nattbussen tar ni timer, og jeg har funnet en ro i den måten å reise på. Tankene flyr.

Men vel hjemme flyttes fokus.

– Da er det gutta som gjelder. Da er det ikke snakk om lange jobbdager. Da er det oss. I Oslo bor han i et bittelite krypinn – uten kjøkken.

– Hva gleder du deg mest til når du går på jobb?

– Det aller meste. Jeg er veldig glad i å møte nye mennesker. Liker å skape møteplasser. Jeg kjenner det er berikende for mitt liv å bli kjent med nye mennesker og sammenhenger. Ønsket om å bli kjent med Gud ligger i bunnen. Jeg er kanskje i overkant interessert i å bli kjent med ulike kirker og tradisjoner, så jeg bruker helgene i Oslo til å besøke menigheter.

Når livet ikke handler om jobb og familie, handler det ofte om sang.

– Jeg er veldig glad i å synge. I mange år var jeg med i Herøyspelet som sanger. Når jeg har mulighet, synger jeg i Tolvtetten, et kor som ikke har noen menighetstilknytning. Vi synger ulike sjangre. Det gir meg mye, sier Erhardt Hermansen.

– Gud har gitt meg en god dose energi. Det kommer godt med.

Abonner på Krigsropet

Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.

Bli abonnent

RELATERTE SAKER