– God mat til å bli glad av
Maten lages fra bunnen av på Bakkegaten bo- og omsorgssenter. – Jeg er opptatt av riktig ernæring og at maten har ernæringsmessig god kvalitet, sier kjøkkenleder Solfrid Karlsen Dale.
Bakkegaten er et lavterskeltilbud
for rusavhengige over 20 år. Det
driftes av og i samarbeid med
Bergen kommune. Her finnes 21 faste plasser og sju akuttplasser.
Frelsesarmeen eier institusjonen, men det er Nav som henviser bostedsløse som trenger forsterket tilbud på grunn av fysisk og psykisk helse, rusproblematikk og andre faktorer.
– De som kommer inn på akuttplass får kvelds, tilgang på dusj og en seng å sove i. De får i tillegg frokost før de reiser ut om morgenen, forteller Solfrid.
Mat har stor betydning for helse og livskvalitet hos alle mennesker i alle livsfaser. Den skal først og fremst dekke grunnleggende behov for energi og næringsstoffer, fremme god helse og forebygge sykdom.
Forskning har vist at rusavhengige har en dårligere ernæringsstatus enn befolkningen ellers.
Personer med rusmiddelproblemer er like forskjellige som andre og har ulike ernæringsmessige utfordringer. De kan ha både over-, under- og feilernæring.
Derfor er maten som blir produsert i Bakkegaten i tråd med kostrådene fra Helsedirektoratet og retningslinjene i Kosthåndboken.
– Maten er hjemmelaget og helt topp. Det er god mat som du blir glad av, sier Roger.
Solfrid Karlsen Dale er opptatt av gode råvarer, god smak og mattrygghet:
– Vi serverer fisk tre ganger i uka, sier hun.
Viktige vitaminer
For Roger er fisk favorittmaten.
– Jeg tror jeg spiste fisk hver eneste dag i barndommen, forteller han.
Kald eller stekt abbor var vanlig, og også gjedde og sild. Nå har han bodd i Bakkegaten i to måneder fordi han har hatt slag.
Bakkegaten har om lag 45 ansatte. Solfrid er institusjonskokk og har en bachelor i ernæring. Det er også en kokk til, og kjøkkenmedhjelpere.
– Vi tilbyr fire måltider om dagen og nattmat. Her er det fokus på grove brødvarer, grønnsaker eller salat til måltidene, og variasjon i frukt og bær. Vi bruker helst reint kjøtt og fisk, og prøver å redusere mengden salt og sukker, forteller Solfrid.
Feil kosthold kan føre til ulike sykdommer og redusere både den fysiske og psykiske helsen. Dårlig ernæring gjør også kroppen sårbar for infeksjoner og for overdosefare.
På en institusjon inntar beboerne stort sett alle måltidene sine der. Det er derfor viktig å planlegge mattilbudet, slik at en sikrer at alle får dekket behovet for vitaminer og næringsstoffer så godt som mulig, og at alle samlet sett får et fullverdig kosthold.
«Vi vektlegger trygghet og omsorg – i kombinasjon med ernæring og aktivitet» er slagordet på Bakkegaten.
Felles måltid gir hygge
Beboerne og miljøpersonalet spiser sammen i matsalen. Her er det bilder på veggene og grønne planter i vinduene. De sitter i små grupper og får servert maten.
– Når personalet sitter sammen med beboerne under måltidet skaper det gode samtaler, økt matinntak, ro og trygghet, mener Solfrid.
Felleskap skaper glede og tilhørighet. Hun passer på å legge maten delikat på tallerkenen, og ikke øse opp for mye av gangen.
Dessuten skal fargene være fine og varierte. Er det kjøttkaker til middag, er det ikke sviskegrøt til dessert – det blir for mye brunt.
– Vi spiser mye med øynene, sier Solfrid.
Det er også mulighet for å sitte alene dersom noen enkelte dager har behov for det, eller spise i TV-stua med mindre folk til stede.
Kaker til bursdager
Ifølge Solfrid er havregrøt til frokost veldig populært:
– Og blir det mye igjen en dag, så blir det grove vafler til lunsj, det blir satt pris på.
Mandag til onsdag serveres det hjemmelaget suppe med nystekte rundstykker til lunsj. Torsdager har de litt ulike salater, og rett før helga er det fredagslunsj med taco, pizza og lignende.
– Jeg ønsker at det skal være forskjell på hverdag og helg, sier Solfrid.
Søndag er dessertdag og de lager bursdagskake til de som fyller år.
– Vi baker ellers litt innimellom, men ikke for ofte. Høytidene markeres både med mat og pynt. Det er noe med å kjenne matlukten, som gjør at en får mer lyst på mat. Jeg har fokus på tradisjonskost.
Hun setter opp en tolvukers meny om gangen. Beboerne kan komme med ønsker i forhold til meny og matretter de liker. De ansatte prøver å imøtekomme de fleste ønskene.
Men fisk blir det tre ganger i uken uansett, hun må være litt bestemt!
Mat er også kultur, tradisjoner og minner. Solfrid deler et sitat med oss, formet som et lite dikt:
Mat handler om det levde livet, om minner og tradisjoner, men også om sorgen og savnet etter det som en gang var.
Har sitt eget orkester
På Bakkegaten bo- og omsorgssenter finnes også en beboerkontakt som setter i gang aktiviteter, utifra ønsker beboerne kommer med. Det kan være tilbud som bingo og quiz.
Bakkegaten har også sitt eget band, MotBakkeOrkesteret.
En annen ting som er svært viktig, er at alle blir sett og møtt med respekt og et smil:
– Vi vil vise at vi bryr oss om den enkelte, og håper det gjør en forskjell i hverdagen. Vi er bare mennesker alle sammen, og jeg ønsker å være et godt medmenneske. Her blir alle behandlet likt, sier Solfrid.
Beboerne bekrefter at det stemmer.
– Vi møtes alltid med et smil og «god morgen», forteller Roger.
– Det er kjempefint personale her. De er gode, og de har tid.
Han er glad i å lage mat selv, og vet hva som er smakfullt:
– Jeg har aldri klagd på maten her en eneste gang. Det var veldig god suppe i dag, som alltid.
Roger synes han har det kjempefint på Bakkegaten.
Feiret 125 år
Da Solfrid vokste opp, var det storebroren som ville bli kokk. Men etter et år på kokkelinja på folkehøgskole i Nordfjord, var kursen staket ut for henne.
I 1998 fikk hun fagbrev som institusjonskokk og i 2013 var hun ferdig med utdannelsen i ernæring fra Atlantis Medisinske Høgskole.
Siden har hun arbeidet på flykjøkken, i ferskvare, som kokk og kjøkkensjef i Vaksdal kommune, der hun bor, og som veileder på cateringavdeling i en arbeids- og inkluderingsbedrift.
Nå har hun jobbet ett år i Bakkegaten og stortrives.
– Det er et godt arbeidsmiljø med kjekke kolleger, og en meningsfull arbeidshverdag.
Hun forteller at hun har et kristent livssyn og tror på Gud.
– Jeg synes Frelsesarmeen gjør et godt og viktig arbeid rettet mot mennesker som har det vanskelig i livene sine, og har alltid oppfattet Frelsesarmeen som en fin og god organisasjon.
Nå er Solfrid selv blitt en del av dette viktige arbeidet.
Bakkegaten har holdt til i det samme røde og blå bygget siden 1898.
– Den gangen lå beboerne på store sovesaler, forteller Solfrid.
Siden har senteret blitt bygd om flere ganger. De nye kravene, om at alle skal ha hvert sitt rom, gjør at kapasiteten er halvert i forhold til årene det var dobbeltrom.
Noe helt nytt de har begynt med, er catering. Foreløpig er det mest bestillinger og leveringer innad i organisasjonen, men det skal utvikles. Og det er Frelsesarmeens transportservice «De ti bud» som har i oppdrag å kjøre ut maten.
I juni feiret Bakkegaten 125 år, noe som ble markert både med gatefest og en mer høytidelig markering i Bergen sentrum korps (Frelsesarmeens kirke og nærmiljøsenter).
Og hvem sto for maten under jubileet?
Det var så klart Solfrid og de gode kjøkkenhjelperne hennes.
Abonner på Krigsropet
Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.
Bli abonnentRELATERTE SAKER
-
Holder liv i fars tradisjon med Julegryta
– Han måtte ha den 1000-lappen til Frelsesarmeen hver jul, sier Gerd Johanne Kjærstad (83). Snaut to år er gått siden hennes livsledsager døde. Siden har hun sørget for at den lilla seddelen "hans" fortsatt havner i Julegryta.
-
Egil fikk dronningen på sengekanten
– Det er trygt og godt at dere finnes, sa H.M. Dronning Sonja da hun besøkte Frelsesarmeens gatehospital på vei inn i juleferien.
-
Ønsketreet oppfyller 50 % flere drømmer i år
I fjor satte Oslo City ut et stort juletre pyntet med ønsker fra barn hos Frelsesarmeen på Grønland. Det kom inn 100 gaver. Denne høytiden har antallet økt med 50. Minst. Og foreldre gråter av glede.