Med kurs for en bedre hverdag

Anna Vikhrenko kom til Norge for omtrent to år siden, fordi mannen hennes hadde tatt en Phd ved Universitetet i Bergen. Selv har hun ti års erfaring innenfor økonomi og regnskap i Russland. Men det er ikke enkelt å finne en jobb i Norge der hun får brukt kvalifikasjonene sine. Slike jobber krever en del kunnskap om norske lover og regler på feltet, og ikke minst norskkunnskaper. Planen om å gå i gang med å lære seg norsk med én gang, ble ikke så lett å gjennomføre som hun hadde tenkt.

Les mer om Krigsropet her

– Vi flyttet til Bergen bare noen måneder før pandemien startet. Da stengte både norskkurs og språkkafeer i perioder, og det ble vanskelig å lære seg norsk, forteller Anna.

Hjelp til jobbsøking

Dessuten, når man er ny i landet, er spørsmålene mange. Hvordan skaffer man seg et nettverk her? Hvordan går man fram for å finne kurs man trenger for å få jobb? Hvordan foregår et jobbintervju i Norge? Hun prøvde å orientere seg på nettsidene til blant annet Nav og Skatteetaten, men mye av informasjonen er på norsk. Men så kom hun over Med håp i bagasjen på Facebook. Dette programmet drives av Fretex pluss og Frelsesarmeen, og har som mål å gi helhetlig hjelp til familier, slik at de kan bedre sin situasjon. Dette gjøres gjennom konkret hjelp til å finne kurs og utdanning, skrive jobbsøknader og få intervjutrening. Men også gjennom å gi deltakerne individuelt tilpasset hjelp med andre behov og utfordringer.

– Jeg kontaktet dem, og de inviterte meg til en samtale. Jeg har fått mye nyttig hjelp av dem! sier hun.

Anna fikk blant annet informasjon om muligheten til å benytte åpen barnehage for den lille sønnen sin, og ble invitert på sosiale arrangementer med hele familien. Favoritten var å bli invitert på julebord, der familien for første gang fikk smake norsk ribbe og pinnekjøtt.

– Vi elsket det! Vi har laget det mye hjemme etterpå. Det er fint å lære mer om norsk kultur, smiler hun.

Hun hadde sendt mange jobbsøknader siden hun kom til Norge, med lite respons. Men rett etter at hun kom med i prosjektet, fikk hun et jobbintervju.

– Ingfrid Tørresdal og karriereveileder Naa Motsoo Allotey hjalp meg med å skrive søknader og CV. De hjalp meg også med å forberede jobbintervjuet. Jeg visste jo ikke hvordan et intervju foregår i Norge, hvilke spørsmål jeg kunne regne med å få, og hvordan jeg best burde svare. De fortalte meg blant annet at jeg ikke skulle være redd for å blande norsk og engelsk under intervjuet. Det er jo faktisk sånn det er akkurat nå, jeg holder på å lære meg norsk, sier hun.

Hun ble overrasket da hun etter et hyggelig jobbintervju fikk tilbud om jobb umiddelbart, og begynte allerede uken etter.

Mange hindre

Mange av deltakerne i Med håp i bagasjen har stått lenge utenfor arbeidslivet, noe som kan føre til at de lever i vedvarende lavinntekt. Ofte er det ikke bare jobb som er utfordringen. Det kan være mange hindre som gjør det vanskelig å snu situasjonen. Manglende norskkunnskaper, helseutfordringer, en krevende familiesituasjon, eller det å føle seg isolert, kan gjøre det vanskelig å finne overskudd til å søke jobb. Og får man bare avslag på søknader, forsvinner motivasjonen litt etter litt.

– Vi er et prosjekt for hele mennesket og hele familien. Vi kommer ikke med noen fiks ferdig plan, opplegget tilpasses hver deltaker og familien deres, forteller prosjektmedarbeider i Med Håp i Bagasjen i Bergen, Ingfrid Josefine Torstrup Tørresdal.

I tillegg til å hjelpe familier som lever i vedvarende lavinntekt, fokuserer prosjektet på integrering, og på menn og kvinner som kommer til Norge fordi deres ektefelle har fått jobb her. Siden én i familien har jobb, lever ikke denne gruppa nødvendigvis i fattigdom, selv om det norske samfunnet er mer og mer bygget opp rundt at begge foreldre jobber. Men de har en mer usikker plass i samfunnet enn det ektefellen har.

– Hva om en blir skilt, eller ektefellen går bort? Da er det viktig at man har en plass i samfunnet og har opparbeidet seg individuelle rettigheter. En individuell tilknytning til landet, språklig og sosialt, er viktig. Folk skal ikke trenge å leve mer eller mindre isolert bare fordi deres partner har fått seg jobb og de dermed flyttet til Norge, understreker Ingfrid.

Individuelt opplegg

Med håp i bagasjen startet opp med et pilotprosjekt i Oslo i 2019. Etter en pause kom arbeidet i gang igjen i Oslo fra høsten 2021. I Bergen har prosjektet vært i drift i ett og et halvt år. I tillegg skal Med håp i bagasjen starte opp i Drammen høsten 2022.

Når nye deltakere melder interesse, har de ansatte først samtaler med dem for å finne ut om dette opplegget passer deres behov. Så kartlegger de hvilke hindre som ligger i veien for at de kan komme i arbeid og bedre sin situasjon. Programmet tilbyr en til en-samtaler med veiledning, og ulike seminarer og jobbsøkerverksteder for å hjelpe deltakere med å skrive søknader og CV, forberede jobbintervjuer. eller finne praksisplass. Noe foregår på norsk, andre ting tilbys både på norsk og engelsk. Under pandemien har en del av tilbudene foregått på nett, blant annet det månedlige seminaret «Jobbkoden», som er åpent for alle. En gang i halvåret har de et stort seminar i samarbeid med Nav-prosjektet NorA, hvor de inviterer både folk som rekrutterer i ulike bransjer, mennesker som har kommet til Norge og startet egen bedrift, og folk som har inspirerende historier. Deltakerne får i tillegg tilbud om å bli med på ulike sosiale aktiviteter.

Noen kommer raskt i gang med å søke jobber eller finne kurs eller utdanning som leder fram til jobb. Andre trenger lengre tid, og kobles på andre tilbud først.

– Poenget er å gi helhetlig, individuelt tilpasset hjelp. Det innebærer mye research, vi hjelper til med å finne tilbud som kan møte den enkeltes behov. Men det er også mange hindre som går igjen, som språk, mangel på sosiale aktiviteter for barn og voksne, og psykiske hindre som at man er utslitt og føler seg ensom. Vi finner ut hva de trenger hjelp til først, og starter der, forteller Ingfrid.

Tankevirus-kurs

For noen er det rett og slett det å få matposer på Frelsesarmeens velferdssenter som skal til først, for å lette litt i en krevende hverdag. Noen kobles på Home-start, der en frivillig familiekontakt besøker familien en gang i uka for å avlaste foreldre og eventuelt bidra med veiledning om foreldrerollen. For en del er språk en viktig hindring.

– Da hjelper vi dem å finne språkkurs og andre tilbud for å praktisere norsk. Vi samarbeider tett med andre organisasjoner i Bergen som har ulike tilbud. Blant annet har organisasjonen Caritas språkkurs, men de har måttet kutte i andre tilbud som hjelp til jobbsøking. Dermed sender vi en del deltakere til dem, og de sender folk til oss. Vi får også komme innom og presentere tilbudet vårt når de har nye elever, det er et veldig fint samarbeid.

Motivasjon er også en vesentlig nøkkel til en bedre livssituasjon. Det kan være vanskelig å holde på pågangsmotet hvis man har stått lenge uten jobb, eller er i en krevende livssituasjon.

– Vi holder blant annet jevnlig tankevirus- kurs, både på norsk og engelsk. Det er kurs som hjelper deltakerne å holde på motivasjonen og løse litt opp i ting som ligger og murrer.

For mange av deltakerne er det også nyttig å få hjelp til å komme seg inn i frivillig arbeid. De kan få hjelp til å finne muligheter til å gjøre en frivillig innsats på et felt som også er nyttig for CV-bygging, noe som ligger så nær som mulig det den personen ønsker å jobbe med eller har erfaring med fra andre land. Det gjør at de får den «norske erfaringen» og nye, oppdaterte referanser.

Bekymring for barna

Vedvarende lavinntekt og andre utfordringer i familien påvirker også barna. Bekymring for at barna ikke får delta på aktiviteter som andre barn, legger også sten til byrden for foreldrene. Derfor omfatter Med håp i bagasjen hele familien. Blant annet er prosjektet Inn i aktivitet et godt verktøy. Tørresdal jobber 50 prosent med dette prosjektet, noe som gjør det enkelt å koble familier på begge prosjekter.

Gjennom Inn i aktivitet får familiene hjelp til å kartlegge hvilke aktiviteter barna er interessert i og hvilke hindre som ligger i veien for at de kan delta. Så kan de få hjelp til det de trenger for at barnet skal komme i gang på aktiviteten. Det kan handle om å finne ut hvem som tilbyr aktiviteten, melde barnet på, sette seg inn i apper som brukes for å kommunisere i idrettslag og organisasjoner, og til å finne fram til lokalene. Familiene kan også få hjelp til å finne løsninger på det økonomiske, som penger til utstyr, transport og kontingent.

Aktivitet under pandemien

En del av de planlagte aktivitetene i Med håp i bagasjen har vært vanskelig å gjennomføre, både på grunn av smittevern, og fordi det har vært vanskeligere å finne aktuelle jobber i en tid der mange har blitt permittert eller sagt opp. Likevel har flere deltakere fått jobb, og mange har kommet veldig mye lenger enn da de startet, språklig, sosialt og når det gjelder deltakelse i storsamfunnet. I perioder der det har vært få jobber å søke på, finner de ansatte og deltakerne fram til andre aktiviteter som kan være nyttige for framtiden og for å holde motivasjonen oppe.

– Vi har også klart å gjennomføre mange aktiviteter med god avstand og munnbind. En del sosiale aktiviteter for deltakerne har vi måttet utsette. Blant annet fikk vi 50 gratis billetter til Vilvite i fjor som vi måtte utsette å bruke, men vi fikk tatt det igjen i januar. Det kan være dyrt å kjøpe billetter til ting som Vilvite eller Akvariet, spesielt hvis man har flere barn, så slike ting prøver vi å få gjort senere hvis det må utsettes.

I år har januar måned gått mye med til å rekruttere nye deltakere. I tillegg er en del tidligere deltakere med en stund til, fordi korona har gjort at de ikke fikk gjennomført alt de skulle. Siden mange deltakere har anbefalt Med håp i bagasjen til andre, hadde de en liten venteliste for nye deltakere i januar. En av dem som har anbefalt det til flere, er Anna Vikhrenko.

– Jeg har venner som har søkt veldig mange jobber og nesten ikke får svar. Jeg har tipset dem om Med håp i bagasjen, jeg tror de ville kunne fått hjelp der til å finne ut hva som skal til for å få jobb.

For henne selv, endret situasjonen seg igjen kort tid etter at hun hadde fått sin første jobb i Norge. Mannen hennes fikk jobb i Drammen, og dermed måtte hun si opp jobben i Bergen og flytte. Hun føler likevel at hun stiller bedre nå enn hun gjorde tidligere.

– Jeg har fått mye informasjon om blant annet jobbsøking og intervjuer. Jeg kom også inn i frivillig arbeid for Røde kors i Bergen, og jeg vil gjerne finne noe å gjøre frivillig her i Drammen også. Sønnen vår skal snart begynne i barnehagen, så da får jeg mer tid til å orientere meg om hvilke kurs jeg kan ta og begynne å søke jobber igjen, forteller hun. ▪