Mellom lys og mørke

– Det er fint å vise at også politifolk har flere sider at seg selv, sier Ebbe (53).

Politimannen og limerick-makeren lever i spenningen mellom alvor, humor og formidlingsiver. Mange har lagt merke til hans kreativitet på operasjonssentralens Twitter-konto, når sakens natur innbyr til finurligheter og brede glis. Tusenvis har hørt trønderens reflekterte tanker om tro på NRKs populære morgenandakt. Samtidig består hverdagen i å sende ut politipatruljer på oppdrag fra øst til vest i et langstrakt distrikt. Meldinger tikker inn om misbruk, død og fortvilelse.

Les mer om Krigsropet her

– Det er mange ting i verden som man ikke kan få gjort noe med, men som kristne har vi en superhelt som vi kan stole på, uansett hva som skjer. Det har vært en styrke for meg.

Politimannen

I tretti år har Ebbe sin jobb vært å sikre trygghet, lov og orden for sine medborgere. Kursen ble staket ut tidlig for gutten fra Byåsen som elsket detektiv- og politihistorier, og som fikk servert Hardy-bøker fra onkelen sin. I dag er Ebbe operasjonsleder ved Trøndelag politidistrikt, og leder et team av operatører som tar imot telefoner fra bygd og by.

– Vi har hele fylket foran oss på kart, og kan få tjue oppdrag samtidig som må sorteres i prioritering, sier han.

– Jobben er krevende, for det er mitt ansvar å nettopp gjøre de gode prioriteringene, og man står i fare for å ta feil. Samtidig er det en veldig givende oppgave, hvor man kan bidra til gode løsninger.

Meldingenes alvorlighetsgrad varierer, og en overfallssak er viktigere enn den brysomme naboen. I flere år var teamlederen selv blant de politifolkene som sendes ut for å undersøke innmeldte saker.

– Hvilke saker gjorde mest inntrykk på deg?

– Å komme inn et hjem hvor det var full katastrofe med barn til stede, var noe av det verste, sier han alvorlig.

– En forelder hadde kanskje tatt sitt eget liv foran resten av familien, og man forstod at barna aldri kom til å bli kvitt minnene. Som politimann blir man redd for å gjøre feil i situasjonen, og redd for å gjøre for mye eller for lite. Det er slike oppdrag som har preget meg mest i etterkant.

– Har det hendt at du har bedt til Gud for veiledning i utfordrende situasjoner på jobben?

– Ja, mange ganger. Det kan være vanskelig å huske på når man står midt i situasjonen og adrenalinet pumper i blodet, men når det roer seg, så har det vært naturlig for meg å be, sier Ebbe.

– Jeg prøver også å være bevisst på at jeg ikke blir overfladisk i møte med vondskap, og at man ikke ser på saker kun med «profesjonelle øyne».

Twitter-limericks

Ebbe er rask med å påpeke at det meste av hans politiliv har vært lystbetont, og at han ikke har angret én dag på karrierevalget.

– Vi har det artig på jobb, bruker galgenhumor og flirer av ting som man sikkert ikke bør flire av. Samtidig er det kanskje slik vi holder oss i likevekt mot alle de negative kontrastene, sier veteranen.

– Og det er kanskje derfor det av og til kommer noen artige tweets fra meg.

I 2011, samtidig som Ebbe ble operasjonsleder, begynte Twitter-kontoen til Trøndelag politidistrikt å røre på seg. Han hadde fått beskjed fra politisjefen om å bruke kontoen aktivt i enhetens arbeid.

– Som person kan jeg nok slite med å holde meg seriøs hele tiden, og da kom limerickene. Lokalavisene kastet seg kjapt på, og på null komma niks fikk vi en bråte med Twitter-følgere.

Spissfindige ord om både fyll, studentfester og kjøring på glattis har nådd ut til distriktet og fått folk til å trekke på smilebåndet:

«Når du bli aggressiv, sint og fortvila
etter vodka, øl og tequila
e det av og te best
å bli kjørt te arrest
i en tur med politibila.»

«En student, sikkert belest
ringt og sa hain va på fæst
våkna noen tima seiner
inni en lagerkonteiner
synes borte bra, men hjemme ailler bæst.»

– Enkelte av limerickene er jo helt geniale! utbryter han med et glimt i øyet.

– Vi får jo inn telefoner om mye rart, og noen av meldingene gir så gjenklang at det kommer en tekst ut av det.

– Hadde du noe skriveerfaring fra før?

– Nei, ordene kommer bare der og da. Etter hvert ble det på en måte min merkevare, sier politimannen.

– Samtidig må man finne en balanse. Twitterkontoen skal ikke være en vitse-portal, men det er bra å vise publikum at politiet kan se på samfunnet med et skjevt blikk fra tid til annen.

På radiobølger

Ebbes tro, samt evne til refleksjoner og formuleringer, ledet til at han ble spurt om å være andaktsholder på NRKs morgenandakt i 2019, et program som har flere hundre tusen lyttere. Temaene spente fra evangelium og samfunnsutfordringer, til morsomme barndomsminner og huslige anekdoter. Sendetiden har gitt ham mulighet til å formidle tro på en hverdagslig måte, noe som inkluderer kloke ord om medmenneskelighet:

Mange barn får en fryktelig dårlig start på livet og greier aldri å utligne i forhold til andre barn. De kommer hele tiden på etterskudd. (...) Mange av oss har lett for å se ned på kriminelle, rusmisbrukere og andre som ikke følger normen i samfunnet. Men slik er det ikke for Gud. For Gud er vi alle i samme båt. (NRK, 11.03.2019)

– I andaktene prøvde jeg å kombinere hvem jeg er på jobben, og hva Gud betyr for meg i hverdagen.

Blant de mange historiene trønderen delte med lytterne, var også historien om hvordan han møtte kona, og hvilken finger Guds Ord hadde med i spillet.

– Vi gikk begge på Kristen videregående skole Trøndelag (KVT), og hadde fått et godt øye til hverandre, smiler han.

– En kveld var hun i tvil om hun skulle gå på kino og se Veiviseren, eller bli med på et kristent skolelagsmøte. På skolen hang det et vevd bilde hvor det stod: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.»

Hun valgte derfor å gå på skolelagsmøtet, og der var det Ebbe som holdt andakten for elevene. Etterpå gikk det fremtidige paret på kinoen, sammen.

– Begge deler gikk i boks, og i fjor feiret vi tretti år som ektepar!

I hjertet

Ebbe er bevisst på å være takknemlig over sitt eget liv. Han har en samfunnsnyttig jobb og lever i et trygt hjem ute på tettstedet Børsa, noen mil vest for Trondheim. Sammen med kona går han på gudstjenester i det lokale bedehuset, hvor han også var med og ledet barne- og ungdomsarbeid under barnas oppvekst. Som politimann har han et bedre sammenligningsgrunnlag enn de fleste, og vet at langt ifra alle lever under like stabile forhold. Flere ganger har kollegaer spurt ham om hvorfor Gud tillater lidelse i verden. Trønderen forteller at Gud har gitt oss evnen til å ta egne valg, og at valg har konsekvenser.

– Det at andre gjør vonde ting, betyr ikke at Gud ønsker det skal være slik, understreker han.

– Selv om jeg ikke har gode svar på absolutt alt, så betyr ikke det at Gud ikke er der, og som kristne må vi se vår plass når fæle ting skjer, og prøve å være gode medmennesker.

– Hvordan er din relasjon til Jesus?

– Å være kristen er en del av min personlighet. Selv om livet kan være vanskelig iblant, så føler jeg aldri at troen kan forsvinne.

Ebbe beskriver en tillit til Gud, lik et barn som hopper fra toppen av en trapp, og stoler på at pappa tar imot. Familiefaren forteller videre om perspektivet datteren hans ga da hun var ti år gammel. Hun ville ha nudler til middag, mens mor ville ha grønnsaker.

– Hun sa: «Mamma, det viktigste er ikke hva man spiser til middag, men at man tror på Jesus og Gud», smiler han.

– Og det er kanskje det viktigste for oss mennesker, at vi faktisk har troen på Ham.