Menneskesamleren

«Jeg har så lyst til å skape et senter der alle kan komme, der det ikke er grenser for hva man kan drive med så lenge det samler mennesker», sa Tone Berg, sosionom med master i verdibasert ledelse, da hun tilfeldigvis møtte major Frank Gjeruldsen på et kjøpesenter i Oslo. «Det skal du fortsette med», svarte frelsesoffiseren. «Og det er du som skal lede det».

Over ti år etterpå stimer mennesker til Frelsesarmeen på Grønland i Oslo. Rundt 350 voksne og barn kjenner at de hører hjemme på Sammen.

– Det som ligger meg sterkest på hjertet, er at jeg ikke vil at mennesker skal være ensomme, sier enhetslederen.

Her får hun bruke hele seg, både sosialarbeideren, lederen og musikeren. Tone er utrustet med en solid sangstemme, noe ikke minst kundene på Oslo City får oppleve før jul. Da står Sammen der med sin egen julegryte, mens Tone og proffe musikere tolker Deilig er jorden og en rekke andre julesanger. I desember holdt de hele 14 to-timers konserter:

– Midt i det travle kan vi gi et glimt av Gud. Det er stort. Jeg kunne nok valgt musikkens vei, men jeg ville noe mer for mennesker. Når jeg dirigerer et kor med folk fra alle verdenshjørner og med ulike kulturer, og ser at de som er med er glad i hverandre, kan jeg ha en magisk opplevelse. Det er virkelig Gud i praksis!

Venner og åndelig påfyll

Da hun jobbet på Frelsesarmeens familiesenter, Gry, så hun at mange trengte et værested, et sted der de kunne treffes, få venner og åndelig påfyll. Prosjektet Sammen på Grønland har siden starten vokst til 16 ulike tilbud for barn, voksne og familier midt i Oslos smeltedigel.

Tone Berg snakker på inn- og utpust, men strever med å finne et dekkende norsk begrep for hva Sammen egentlig er:

– Jeg ser på det som et church and community center. Arbeidet er forankret i noe som bare fortsetter; det er alle menneskene som skaper dette, jeg er bare en av brikkene. Jeg har tro på en åpen dør og ønsker meg et sted beriket med mennesker som fyller lokalet dag og kveld, et sted uten begrensninger.

Hun kaller det drømmejobben, en stilling med dypere mening.

– Sammen er en livsgjerning. Det er litt rart at jeg skulle få denne visjonen. Kanskje er jeg litt røff og ruglete i kantene, og passer ikke helt inn i formen. Men Gud bruker dem han vil, ikke nødvendigvis de som framstår som mest perfekte, sier hun og siterer Mor Teresa: «Folk glemmer hva du sier, og de glem-mer hva du gjør, men de glemmer ikke hvordan du fikk dem til å føle seg.»

Det er hjertevarmen Tone vil at folk skal kjenne på Grønland. Ute i kafeen slår ansatte og frivillige seg ned ved bordene og drikker kaffe med gjestene, andre blir med opp i møtesalen for å bli med på dagens treningsøkt, som de kaller «Ta deg sammen». «Å komme inn her var som å komme hjem!» utbrøt en litauisk kvinne litt før på dagen:

– Når jeg hører sånt, blir jeg stolt av medarbeiderne mine. Her føler folk seg hjemme. Det lyse hodet hennes er som regel fylt av nye ideer for hva de kan sette i gang. I kompaniskap med kreative medarbeidere får ideene form, og ut flyter tilbud som Sammen Søndag, Sambaland, Sammen Kompis, Snakk Sammen og Familiemiddag og Aftenbønn.

– Noe er jeg blitt gitt: Jeg har en entreprenør i meg, både drømmen og evnen til å sette i gang noe, men jeg er også en ivaretaker. Jeg er en menneskesamler og har alltid vært det.

Åpne hjertedører

I konfirmasjonstida, da hun gikk på østkantskolen Hersleb, inviterte hun de jentene i klassen som skulle konfirmeres med på undervisningen i Frelsesarmeen. De som ble med, ble også konfirmert der. Siden har hun fortsatt å hanke inn mennesker. Det er mange Tone vil snakke med, oppmuntre og heie fram. Det får Krigsropet erfare når vi møter til intervju. Det tar lang tid før sjefen selv får satt seg ned. I mellomtiden følger medarbeiderne hennes opp. Dana fra Romania som ble håndplukket etter å ha begynt på husets språkkurs, Sammen intro, sørger for nytraktet kaffe og ferske kanelboller til gjestene og Krigsropet.

– For meg er Tone familie, en som viser trofasthet, kjærlighet, trygghet og masse respekt, sier hun.

Hilde Skjelfoss Groven, lederens høyre hånd i ti år, har flere godord på lager:

– Tone er allsidig og målbevisst. Hun er god på multitasking og har en plan, mer langsiktig enn du tror. Hun har et sosialt hjerte, en faglig bevissthet og mye humor. Jeg tror folk merker at det er en lett tone her, bokstavelig talt.

Endelig dumper sjefen ned i stolen:

– Jeg velger meg medarbeidere som er glad i mennesker, som har en tro og et fokus på å bygge en menighet. Det handler om verdighet og betydning. Når folk møtes med en klem og omsorg, åpnes hjertedører.

Styrke i det tunge

På Sammen kommer Tone tett på folks liv, også når det røyner på. Hun har fulgt folk gjennom sykdom og samlivsbrudd. Den siste uka har vært spesiell. En av de frivillige gjennom mange år døde etter to år med kreft. Like før 34-åringen sovnet inn, fikk Tone sitte ved sykesenga og snakke om livet og evigheten og be med henne. Likevel, i etterkant står mye ubesvart.

– Kanskje kan vi se Gud etter hvert. Vi hadde en bønnegruppe på Facebook og ba og ba, men hun døde, sier Tone og blir blank i øynene.

I begravelsen hadde Tone ansvaret for det musikalske. Det var ikke lett. Bak seg hadde hun et gråtende kor, Closer, som 34-åringen hadde vært en del av.

– Jeg valgte sanger som formidlet håp, for det var mange der som trengte et glimt av himmelen i sorgen, eller et evighetshåp. Idet jeg skulle synge solo, kjente jeg at jeg fikk styrken jeg trengte. Jeg tror vi rustes til alle tingene vi tror vi ikke klarer. Jeg har selv kjent på sorg og smerte, og spurt hvorfor Gud ikke har hjulpet meg mer med det jeg trenger, men så er det noe med dette at «kraften fullendes i svakhet», sier hun og lar spørsmålene få være der.

I utfordrende tider hviler hun i versene fra 5. Mosebok 33,25: «Som dine dager er, skal din styrke være».

– Jeg ser at Gud virker gjennom nettopp de menneskene som har et levd liv. Smerten gjør oss sårbare, men en får større forståelse for andre mennesker. Alle har sitt. Det er selve livet, ingen går fri. Alle har sår og skrammer, men det er kanskje det som gjør dem enda mer nydelige. Jeg tror på Guds evne til å velsigne slik at det som er vondt og vanskelig, kan bli til noe godt.

Jesaja 41,10 treffer henne også alltid: «Frykt ikke, for jeg er med deg. Vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd». Tone henter dess-uten påfyll ute i naturen.

– Mennesker som meg, som framstår utadvendte, lader ofte alene. Og jeg har et fantastisk vennenettverk, «støttestaver», som familie og kjæreste. Det er viktig å ha gode relasjoner, framhever hun. Begge offiser-foreldrene hjelper til i Sammen-arbeidet. De har alltid heiet på henne, også under alle flyttingene i opp- veksten.

– Å starte på nytt om og om igjen har vært med på å ruste meg, og det har gjort at jeg kan snakke med de fleste. Jeg velger å se på det som en ressurs og har nok en personlighet som har tålt det.

Å treffe et hjerte

Gudstroen har alltid vært der som en kraft. Den er blitt en naturlig del av henne.

– Det er ikke alltid helt lett å tro, det er ikke noe føleri, men handler om valg, mener Tone.

– Jeg kan ha sterke opplevelser av Gud når jeg synger, men det nydeligste er når jeg opplever at noen berøres, at noe treffer et hjerte. Troen beriker mitt liv. Den er driven og gir meg en større dimensjon over livet, ellers hadde jeg ikke drevet dette senteret. Jeg er overbevist om at dette er noe Gud har lagt på hjertet mitt. Jeg har sett mennesker reise seg og vokse; sett dem gå fra å ikke ha høye tanker om seg selv, til å kjenne seg verdifulle. Å ha en himmel over det jeg driver med, gjør at jeg fortsetter.

– I noen år strevde jeg for å finne min plass i den veldig tradisjonelle Frelsesarmeen. Jeg opplevde en forventning om at jeg skulle være med på møter som ofte føltes fjernt fra resten av livet. Mange i min generasjon sluttet. Det var et dilemma; jeg oppdaget at jeg ikke hadde en menighet som jeg kunne invitere venner til. Nå har jeg ikke lenger det problemet.

Tone kom til et punkt der hun forsto at hun kunne være med og forandre.

– Frelsesarmeen er en fantastisk organisasjon som gir et mulighetsrom. Hvor ellers har man mulighet til å gjøre det jeg har gjort? Men Frelsesarmeen må oppleves relevant for folk, og kjernen, altså frelsen, er viktig.

Tone klarer ikke å stå på stedet hvil. Hun kjenner på et sosialt ansvar og videreutdanner seg nå til familieterapeut.

– Går du aldri lei?

– Aldri, ler hun. Hun er overbevist om at Frelsesarmeens grunnlegger ville vært med på konseptet Sammen.

– Nå nærmer vi oss drømmen min; kontaktflaten øker. Det vi driver med her, er menighetsbygging. Det er William Booth, hans visjon, hans ønske for Frelsesarmeen.

Ser hun framover, tror hun drømmen hennes også er levedyktig om fem år. At kafeen har åpent oftere enn fire dager i uka som i dag.

– Jeg ser også for meg at vi har bevart mange av dem vi har med nå, og fått flere med. At en del er på vei til å bli soldater og tilhørige. Og at veldig mange flere føler at dette er deres menighet, deres hus.

▪Denne artikkelen ble laget før korona-restriksjonene trådte i kraft.