Munnbind til rusomsorgen

Da selskapet Majoar skulle velge en organisasjon å støtte, var Frelsesarmeen førstevalget.

– Vi ønsket å støtte Frelsesarmeen på grunn av deres arbeid med vanskeligstilte. Jeg så blant annet en reportasje fra Bergen på TV2, om bekymringen for hva som vil skje dersom koronasmitten når rusmiljøet der, og det gjorde inntrykk. Frelsesarmeens lavterskeltilbud Gatehospitalet er også et tiltak vi er veldig begeistret for, sier eier av selskapet Majoar, Marius Nordhagen.

Siden Majoar lenge har samarbeidet med leverandører i Kina, fikk de mange tilbud om å bestille smittevernutstyr og medisinsk utstyr da epidemien brøt ut.

– Vi valgte å si nei i starten, vi ønsket ikke å være blant dem som tjener penger på korona. Men etter hvert så vi hvordan munnbind ble kraftig overpriset. Vi vet hva innkjøpsprisen på disse er, de trenger ikke være så dyre. Så vi bestemte oss for å starte en nettbutikk hvor vi selger munnbind og desinfeksjonsmidler så rimelig som mulig, både til private og bedrifter, forklarer han.

Før de startet nettbutikken mouni.no, ville de ha på plass to ting: En veldedig organisasjon som de kunne støtte, og de ville ha med idretten.

– Vi er glade for å ha fått på plass denne avtalen med Frelsesarmeen. I tillegg går noe av overskuddet til å støtte Norges squashforbund, forteller Nordhagen.

Her kan du lese mer om Krigsropet

Stort behov

Nettbutikken ble lansert i starten av september. Allerede samme uke mottok Gatehospitalet i Oslo 500 munnbind og tolv liter desinfeksjonsmiddel.

– Vi fikk høre at de hadde et stort behov for dette, så da syntes vi det var riktig å gi første donasjon på forskudd. Vi håper å kunne donere mange munnbind til Frelsesarmeen framover, avslutter han.

Munnbindene vil komme Gatehospitalet både i Oslo og Bergen til gode, og vil i tillegg fordeles videre til andre i Frelsesarmeens rusomsorg etter behov.

– Det har vært krevende å skaffe nok munnbind gjennom hele koronaperioden. Våre vanlige leverandører er nå forpliktet til å sende dem til store lagre som fordeles mellom sykehusene. Vi er verken sykehus eller kommunal virksomhet, så vi havner litt mellom barken og veden, forteller Liv-Bente Nilsson.

Hun har klart å sørge for at de ikke har gått tomme, blant annet gjennom gaver som denne, og ved at hun etter hvert fikk på plass en avtale med Oslo kommune. Men skulle det komme en stor smitteøkning, ville de raskt gått tomme for munnbind. For en del andre enheter i Rusomsorgen er det enda vanskeligere å skaffe nok.

– Vi er veldig glade for denne gaven. Den er med på å sikre at vi kan fortsette vår utadrettede virksomhet i rusomsorgen og samtidig ivareta de ansattes sikkerhet, avslutter hun.