Mysteriet Olav

Hver sommer arrangeres Olavsfestdagene i nasjonalhelligdommen Nidarosdomen. Den Kongelige Norske St. Olavs Orden tildeles som belønning for utmerkede fortjenester for Norge og menneskeheten. Olavs øks er sentral i Norges riksvåpen, og malerier av samme mann finnes i kirker over store deler av Nord-Europa, og sågar på en søyle i fødselskirken i Betlehem.

Store norske leksikon forteller at denne kongen, Olav, satt på tronen i perioden 1015 til 1028, at han førte rikssamlingen av landet videre, at han hadde en grunnleggende rolle ved innføringen av kristendommen i Norge og ble helgenkåret etter sin død i slaget på Stiklestad i 1030.

– Historien om Olav den hellige fortelles fremdeles, sier skuespiller Kristofer Hivju, kjent fra produksjoner som fantasy-serien Game of Thrones og den svenske filmserien Beck.

– Han hadde en enorm påvirkning på utviklingen av Norge, med stor åndelig relevans, og er en mytisk figur som man fortsatt bryr seg om. Det eksisterer mange historier om Olav, og vi ville rett og slett finne ut hvem han egentlig var. Det var grunnforutsetningen for dokumentarserien.

Les mer om Krigsropet her

Kristofer ser bort på kona Gry Molvær Hivju. I NRK-dokumentaren Olav (2021) førte de en storstilt jakt på mannen som hadde vært en stor helt for Kristofer siden guttedagene, da han fikk spille kjortelkledd bondegutt og rope «Kongen kommer!» på Stiklestadspelet – hvorpå hans egen far, Erik, kom ridende inn med blå kappe i kongens skikkelse. Parets søken førte dem på innsiktsfulle reiser til Island, England, Frankrike og Russland – og flere forestillinger om Olav ble utfordret langs veien.

Oppdagelser

Gry og Kristofer møtte hverandre i Trondheim på midten av 2000-tallet, da hun var programleder i det populærvitenskapelige TV-programmet Schrödingers katt og han jobbet ved Trøndelag Teater. Begge hadde en forkjærlighet for historiefortelling og vikingtiden, og satte opp Olavsforestillingen Fra hat til håp flere år på rad i Nidarosdomen.

– For meg var Olav et sammensurium av det man har lært på skolen, sett i spel, eller kanskje lest i en avis eller i en bok. En mann som var både viking, konge og helgen, og det er lett å bli blendet av det ene eller det andre, sier Gry.

– Hvilke forhåpninger hadde dere før starten av produksjonen? Det må jo være en stor utfordring å skulle nøste opp i et tusen år gammelt liv, med alle detaljer som et liv fører med seg?

– Målet var å skape det mest klare bildet av Olav som overhodet mulig, sier Kristofer.

– Da må man lese mer enn hva for eksempel Snorre Sturlason skrev i Heimskringla et par hundre år etter selve hendelsene, og man må stille spørsmål ved hvor sanne nedtegnelsene egentlig er, ta bort mytiske elementer og ikke belage seg på glansbilder.

Han påpeker at det er én ting å lese om temaet, men at det også er viktig å dra til stedene hvor Olav selv har vært, og se sporene som han etterlot seg. Derfor inkluderte prosessen å undersøke utenlandske kilder, og jo mer de fant ut ved å besøke forskere og historikere, jo mer fant de ut at flere populære forestillinger om Olav kanskje ikke holdt vann.

Oppdagelsene inkluderte blant annet at han trolig ikke felte London Bridge, at han var på motsatt side i slaget, og attpåtil var med i et blodig raid mot Canterbury, hovedsetet for kristendommen i datidens England. At han i denne perioden var en leiesoldat som drepte og stjal, og at han senere som konge i Norge kanskje ikke var så populær. Kristofers glansbilde svant hen.

– Vi ønsket jo å finne ut hva som drev ham, hva han tenkte og hva han trodde på. Og det ble en labyrint, sier skuespilleren.

Troen

På et tidspunkt i NRK-serien sitter skuespilleren på en benk i Sarpsborg, kaster småstein i en dam og utbryter: «Jeg føler at jo nærmere vi kommer, jo lenger unna er han.(…) Hvis vi skreller videre nå, så vet jeg ikke hva som er igjen.»

– Hva gikk igjennom hodet ditt?

– Det var hele prosessen, hvor det ble en del myteknusing. På det tidspunktet hadde vi nettopp møtt historiker Tore Skeie som fortalte at Olav ikke var godt likt som konge. Vi vet at han faktisk måtte flykte fra landet for deretter å dra til Russland.

Ekteparet er likevel tydelige på at Olav som konge var sentral i et paradigmeskifte for Norge.

– I vår tid ser vi verden gjennom et filter hvor vi tror at medmenneskelighet, menneskeverd og respekten for et menneskeliv er en grunnforutsetning, men slik var det ikke nødvendigvis i vikingtiden, forklarer Kristofer.

– Og der har kristendommen gjort en stor jobb for menneskeverdet, og det var i den retningen Olav dro Norge. Skiftet fra brutalitet til humanitet skjedde også inne i ham.

Gry forteller at helgenkongen er en av få mennesker fra vikingtiden som man vet noe personlig om.

– Vi vet at han hadde en tro. Hvor personlig eller dyp den var, og om den var mer praktisk og politisk rettet – med tanke på hans samtid hvor en konge skulle være utnevnt av den kristne Gud – det vet vi ikke, sier hun.

– Men ut ifra alt styret som Olav satte i gang, så er det sannsynlig at troen også må ha vært personlig for ham.

Programlederne tenker tilbake på da leiesoldaten Olav dro til Rouen i Frankrike – før han vendte tilbake til Norge med mål om å bli konge – og hvordan han må ha kikket oppover mot massive, franske katedraler og samtalt med biskoper i et miljø som var preget av både kunnskap og politikk.

– Det må ha gjort stort inntrykk på ham, sier Gry.

– Frem til da hadde han vært en antagonist i Europa. Men i Rouen er han hyret for å beskytte området, og får faktisk tid og rom til å reflektere over hvorfor katedralene er så store, og hvem Jesus er, sier Kristofer.

Selv tror Hivju-paret på at det finnes en høyere makt, selv om de ikke sliter ned kirkebenkene til vanlig. Gry opplever naturen som en katedral, der hun fra fjelltopper ser ut over tinder, stjerner, dyr og fugler i skiftende årstider.

– Det får meg til å tenke at det må finnes noe større, sier hun.

– For min del sympatiserer jeg med filosofien i kristendommen om at vi har egenverdi, og jeg digger selve Jesus, selv om jeg ikke er med i fanklubben hans, smiler Kristofer.

Når det gjelder dåpen til Olav, så tror han at vikingen var overbevist.

– Og jeg tror medmenneskeligheten til slutt kom frem i ham etter å ha drept så mange mennesker.

Fasetter

Gry mener at hvis Olav den hellige skal ha relevans for unge i dag, så må man nærme seg det menneskelige i skikkelsen, og hun tror at vår tid er moden for en slik kjennskap.

– Man kommer seg bort fra kun svulstige og teatralske gjendiktninger, og ser alle fasettene som et menneske har med følelser og dilemmaer. Det er en underfortalt historie i Olavs liv, sier hun.

– Kristoffer, du hadde rollen som Tormund Giantsbane i serien «Game of Thrones», som har et sterkt middelalderpreg. Har din fascinasjon for Olav og hans samtid vært til inspirasjon i slike roller?

– Ja, for en skuespiller skal se verden fra et annet synspunkt. Jeg tror at ved å lese de islandske ættesagaene, så har jeg nærmet meg måten de så verden på, noe som igjen gjorde det lett for meg å hoppe inn i rollen som Tormund, som er en slags viking.

– Hva med selve Olav? Følte dere at dere ble kjent med ham gjennom serien?

– Jeg føler meg nærmere ham, nettopp fordi vi fikk et mer nyansert og menneskelige bilde, sier Gry.

Kristofer forteller at han først og fremst sitter igjen med et inntrykk av Olav som ekstremt ambisiøs, et menneske som først trodde mest på seg selv, deretter på noe større og på hva som kunne hjelpe andre mennesker.

– Den kraften han hadde, og ønsket til forandring, er beundringsverdig.

Gry tenker at da Olav Haraldsson døde på Stiklestad, ble historien om Olav den hellige født, og at den historien er like viktig som mannen selv. Året etter hans død ble han erklært hellig av kirken, og flere helgenfortellinger spredte seg.

Selv om Snorre forklarer Olavs fall i stor grad som utløst av politiske stridigheter mellom årmenn og lendmenn, inkluderte han også en rekke mirakelberetninger knyttet til helgenkongen. I senmiddelalderen vokste Olavssagaenes omfang, og inkluderte en rekke legendariske beretninger knyttet til Olavs liv og gjerning.

– Han ble et viktig symbol i kirkehistorien og en del av Norges fortelling, sier Gry.

– Og han er fortsatt mysteriet Olav.