Naboene til rusinstitusjonen inviterte til fest

Fyrlyset i Urtegata i Oslo lyser opp i mørket for de som har en rusavhengighet. Her får de mat, dusj og omsorg. Likevel er det ikke bare enkelt for Frelsesarmeen å få et slikt tilbud til å fungere i et område der folk bor og jobber. For mange opplever ansamlingene av rusede personer som utrygge.

Avisinnlegg i sterke ordlag og klager om bråk, uro og åpenlyst dopsalg, har haglet mot Frelsesarmeen. Et enstemmig bydelsutvalg ønsket at Fyrlyset skulle flytte.

Nabolagsgruppa, som ble startet for to år siden, jobber utrettelig for en god dialog og bedre løsninger i området. Gruppa består av representanter fra både politi, bydel, naboer, næringsdrivende og ansatte og brukere av Fyrlyset.

Politiet blant de inviterte

Denne desemberkvelden åpnes dørene for at alle som vil kan få en hyggelig stund sammen, med pizza, brus og konsert med Daniel Kvammen. Tre politibetjenter er blant de første som ankommer. Olav, Ola og Soroor balanserer maten bort til et bord i påvente av at flere skal entre lokalet.

– Vi jobber i de åpne rusmiljøene og kjører innom her daglig. Derfor kommer vi ofte i kontakt med brukerne her og kjenner til dem. Vi stikker innom i fredstid, for da vet vi litt mer når det er situasjoner som krever at vi må komme, sier Soroor.

Olav Arentz-Amundsen er politiets representant i Nabolagsgruppa.

– Det er veldig verdifullt at nabolaget kan møtes og snakke sammen. Det er spesielt positivt at brukere av Fyrlyset er til stede i gruppa. De har hatt gode innlegg på møtene.

Han tror de ulike menneskene har fått en økt forståelse for hverandre.

– Det er nok enkelte som har et litt ensidig syn på hva problemet i området er. Men gjennom god dialog og ulike faglige innlegg, kan man få belyst flere sider av utfordringene.

På underdogens lag

Et helt vanlig kontor må fungere som backstage-område for kveldens artist. Daniel Kvammen har satt seg på en stol mens han spiller gjennom noen av sangene han skal framføre.

– Hvorfor har du sagt ja til å stille opp her i kveld?

– Jeg er glad for å bli spurt om å spille på et sted som dette. Det er et veldig godt tiltak. Det er fint å få bidra litt for folk som kanskje ikke har det så lett. Det er flott at folk har et sted å gå til, for det er jo ikke alle som har det, sier Daniel.

Han er glad i Frelsesarmeen og har spilt inn mye musikk i deres studio. I kveld spiller han for både for dem som har helt greie liv og de som sliter.

Snøballer som ruller

– Jeg holder foredrag om psykisk helse der jeg ønsker å normalisere det å havne utenfor. For ofte handler det om små tilfeldigheter over tid. Man kan selvfølgelig ha et dårlig utgangspunkt ved å ha hatt en vanskelig oppvekst, men det er små tilfeldigheter som gjør at en snøball begynner å rulle.

Han tror ikke at folk som oppsøker hjelpetiltak som Fyrlyset er så forskjellige fra andre.

– Min erfaring er at når jeg møter folk med rusavhengighet, psykisk syke, og mennesker med andre utfordringer, innser jeg at vi har mye til felles. Det er fint at vi kan samles her i kveld og se hverandre i øynene og normalisere det som kanskje kan virke litt utrygt og uvant.

– Hvorfor er du opptatt av psykisk helse?

– Jeg er jo en betenkt type, og så har jeg nok ikke alltid syntes at det har vært så lett å passe inn selv. Jeg var litt utenfor da jeg var yngre, og føler derfor jeg er på underdogens lag. Det er kanskje det enkle svaret på hvorfor jeg er her i kveld.

– Hvorfor følte du deg utenfor?

– Igjen tror jeg det handler om små tilfeldigheter. Jeg var en liten fyr på lille Geilo som ble litt ertet. Og senere passet jeg kanskje ikke helt inn sosialt fordi noe hadde gått litt skeis, og så var det vanskelig å komme tilbake igjen. Å ha folk som ser deg da, er viktig. Jeg kom fint ut av det med alderen, og det handler mye om at jeg hadde fine folk rundt meg.

Han løfter gitaren, og vakre toner blander seg med de stadig flere stemmene innenfra lokalet.

Daniel tror musikalske opplevelser kan virke meditativt om man er i en vanskelig situasjon.

– Musikk og kulturelle opplevelser kan skape litt indre ro uten at man nødvendigvis trenger å ta så mye stilling til hvordan ting er ellers i livet.

Den tyngste turen kan bli den fineste

Mens artisten fortsetter oppvarmingen, tar folk plass på de oppstilte stolene foran scenen. Politiet, barn og voksne, festkledte mennesker og de som kommer rett fra gata, sitter side om side.

Daglig leder av Fyrlyset, Geir Gustavsen, griper mikrofonen og forteller litt om Nabolagsgruppa som kom i stand i kjølvannet av et prosjekt som het Offentlige byrom i regi av bydelen.

– Nabolagsgruppa var et initiativ fra Frelsesarmeen, men vi har hele tiden hatt et nært samarbeid med bydel Gamle Oslo, sier Geir som forklarer at gruppa ble til fordi det var en del uenigheter og konflikter.

– Nabolagsgruppa skal komme fram til felles spilleregler i området. Det må vi ha en applaus for, sier Geir, som virkelig blir hørt.

– Har vi nådd alle målene våre? spør Geir før han svarer selv:

– Nei, ikke ennå.

– Vi er på vei! lyder det fra salen.

– Herren med hatt har skjønt det. Vi er på god vei. Vi har oppnådd noe som vi ikke hadde før, for nå snakker vi sammen, mens det før var mye skriving i media og kjefting på hverandre. Nå er det en dialog. Det er et stort framskritt. Vi har også hatt mange arrangementer.

Større forståelse for hverandre

Og selv om gruppa ikke har fått gjennomført så mange konkrete tiltak ennå, tror han alle har fått en større forståelse for hverandre.

Geir inviterer alle besøkende til å komme med for-slag og innspill til gruppa, før han introduserer mannen alle venter på; Daniel Kvammen. Artisten entrer lokalet til rungende applaus.

– Fin gjeng dette her, sier Daniel som selv forteller at han har bodd på Grønland der han trivdes godt. Det eneste han savnet, var turer i naturen.

– Jeg vet ikke om dere er en gjeng her som pleier å gå på tur? Jeg har en sang om det.

– Det kan også være «å være på tur», sier Odd Roger mens han gjør hermetegn i lufta, der han sitter på første benk iført en gigantisk cowboyhatt.

– Eller ute å kjøre, supplerer han.

– Du er inne på noe der. Det kan være at det ligger noe mer i teksten enn det å være på tur ute, sier artisten.

Sov ute

Han forteller at bakgrunnen for sangen var hans første skogstur med faren. Daniel var sju år og gledet seg til å overnatte på en hytte. De gikk og gikk, men fant ikke hytta i tåka og mørket. Derfor måtte de sove ute.

– Hadde dere telt? spør «Nina»

– Nei, vi hadde ikke telt.

– Hadde dere gapahuk?

– Nei, ikke det heller. Vi sov ute. Det var kaldt. Men da vi våknet morgenen etter, så vi rett bort på hytta. «Å, så den var der, ja», sa far.

Det humres fra benkene når Daniel begynner å spille «Den tyngste turen».

Er du ein slik som alltid er på tur?

Er du ein slik som aldri veit å snu? (…)

Tenk om alt går bra til slutt, at alt ordnar seg for slike, slike tullinga som oss

Og tenk om alt sku ordne seg, at det finns magi eit sted, der alt endå kan skje

Den melankolske visa blir stadig mer intens, både når det gjelder stemmebruk og musikk:

Kem har sagt at det ikkje snur? spør han. Hele sju ganger kommer spørsmålet:

Kem har sagt at det ikkje snur?

(…) Den tyngste turen kan bli den finaste du får.

Prate istedenfor å skrike

Etter konserten virker smilet til Odd Roger nesten like bredt ut som hatten han bærer.

– Han som sang er en ærlig fyr. Det han prata om ga mening, sier han og henvender seg plutselig direkte til artisten som går forbi.

– Sangene dine har noe som treffer alle mennesker.

– Takk!

– Det der med å se seg selv og gjøre forandringer, der er du inne på noe.

– Ja, og det var moro det du sa om å være på tur på en metaforisk måte. Flott at du kom. Er du her ofte?

– Rundt tre ganger i uka for å spise litt. Jeg prøver å være positiv og å gjøre det beste ut av det.

– Det er en fin innstilling. Og så er det litt som Geir sa, at endring kan skje over tid, sakte, men sikkert. Jeg tenker på det når jeg sliter med ting selv.

Og med et «hyggelig å hilse på deg!» går kveldens artist videre.

Odd Roger forteller at han liker å hjelpe mennesker.

– Jeg håper at miljøet her i gata respekterer at det er andre som bor og jobber her. Man trenger ikke lage styr over småting, sier Odd Roger som forstår at det kan være frustrerende for naboene om området oppleves utrygt.

– Men på den andre siden, så må man må kunne prate til hverandre i stedet for å skrike. For det folk savner i dag, er å snakke med hverandre. Jeg er en gammel hippie, og jeg liker å prate med folk. Jeg vil helst at alle skal ha det godt.

Fornøyde deltakere

Janne Maria Lysen var en av de besøkende som deltok på arrangementet med mann og to barn.

– Det er den første slike samlingen jeg har vært på. Dette er et kjempeviktig initiativ og viktig for alle i samfunnet.

– Hvorfor valgte dere å ta med barna her i kveld?

– Hvorfor ikke? Det er fin stemning, god musikk, pizza og brus. Klart de ville bli med på det, smiler hun.

Rundt i lokalet summes det av andre fornøyde deltakere. Blant dem er Rikke Sjøhelle fra firmaet Sweco og Silje Gitlestad fra Bydel Gamle Oslo.

Silje Gitlestad forteller at Bydel Gamle Oslo var med på å starte Nabolagsgruppa, og synes at dialogen i nabolaget har blitt bedre.

– På hvilken måte kan gruppa utvikle seg videre?

– Jeg håper at den kan bidra til enda bedre dialog om vanskelige tema, og et enda bedre samarbeid. Jeg representerer et stort firma, og som nabo ønsker vi en god dialog med alle som er rundt oss. Og jeg tror vi får en bedre forståelse av kompleksiteten i dette området av å være med i Nabolagsgruppa, sier Rikke. Silje påpeker at deltakelse i gruppa også viser samfunnsansvar.

Ønsker flere naboer velkommen

Mens stadig flere forlater lokalet, har Geir Gustavsen tatt langkosten fatt, godt fornøyd med kveldens arrangement.

– Dette ble bedre enn vi håpet! Jeg er særlig fornøyd med at vi fikk en så variert sammensetning av besøkende. Konserten ble også en fin opplevelse.

Det er ingen enkle fasitsvar på utfordringene utenfor Fyrlyset, og Geir har stor forståelse for at folk reagerer. Utagerende scener og dopsalg kan skyldes personer som ikke går inn på Fyrlyset, men som brukerne her har en relasjon til. Da er det vanskelig å ta tak i utfordringene.

– Mye av det naboene reagerer på, er helt reelt. Det oppstår noen situasjoner vi gjerne skulle vært foruten. Jeg forstår veldig godt at foreldrene til barn i barnehagen like ved synes det er problematisk med store ansamlinger av folk utenfor her. Men det er nok også en god del ubegrunnet frykt for folk i rusmiljøet. For mange er rolige.

Han mener også at det som skjer utenfor Fyrlyset, mer er et symptom på et samfunnsproblem, enn at det er «Frelsesarmeens sin skyld», eller at de er den eneste som kan løse utfordringen.

– Hva er det beste dere har oppnådd i Nabolagsgruppa?

– At vi nå snakker mer med hverandre enn om hverandre. Det har blitt en mer respektfull dialog, som ikke går gjennom media, men der ulike folk er samlet i samme forum.

– Hvordan håper du Nabolagsgruppa kan videreutvikle seg?

– Jeg håper vi kan få fortsette, få til flere konkrete tiltak som oppgradering av uteområder, arrangementer eller annet som kan bidra til et bedre nabolag. Jeg håper også og at flere som bor i området vil delta i gruppa. Noen er med, men vi ønsker oss flere, sier Geir Gustavsen før han vasker videre.

For selv om mange utfordringer gjenstår, har han en stor tro på at de kan snu – de også.