Barneombudet Inga 8641beh2

Når barn har det vanskelig

Inga Bejer Engh har møtt mange unge i rettssalene. Som Barneombud kjemper hun for å gi barn riktig hjelp lenge før de kommer så langt.

• Foto: Kristianne Marøy / Tekst: Stine Frimann
Sist oppdatert:

Gjennom sine år i rettsvesenet har Inga Bejer Engh møtt mange unge lovbrytere. Mange av dem hun møtte som statsadvokat og dommer ville kanskje aldri sett innsiden av en rettssal hvis de hadde fått riktig hjelp tidlig. Det å sikre at barn og unge får nettopp den hjelpen, står nå høyt på prioriteringslista hennes som barneombud, en rolle hun har hatt i drøyt halvannet år.

– Jeg så en tydelig fellesnevner blant mange av ungdommene: De manglet mestringsarenaer, forteller Bejer Engh.

Mange av disse ungdommene har hatt en vanskelig start på livet. Ofte har de dårlige hjemmeforhold, de har falt av tidlig på skolen og har heller ikke mestringsarenaer utenfor skolen gjennom idrett eller andre aktiviteter.

– Det er en risiko for at veien de da har til mestring, går via et eller annet miljø som driver med kriminalitet. Der kan de få føle seg litt tøffe, høye og mørke, sier hun.

Bejer Engh har derfor valgt det å forebygge utenforskap som et av sine satsningsområder.

Nærbilde av Inga Bejer Engh som smiler og ser i kamera
– Det blir mer og mer synlig at rettssikkerhetsgarantiene for barn er for dårlige, sier barneombud Inga Bejer Engh. Hun jobber for å sikre at barns rettigheter ivaretas, blant annet i barnevernet.

Den viktige fritiden

Barneombudet er opptatt av å sørge for at barn og unge får være med på fritidsaktiviteter som gir dem mestringsfølelse.

– Vi må passe på at vi ikke har store grupper i samfunnet som faller utenfor den muligheten. Det er kjempeviktig for å forebygge utenforskap, som igjen kan bidra til å hindre at noen faller så utenfor at de begår kriminelle handlinger.

Inga Bejer Engh er derfor glad for at fritidskortet nå skal innføres, og ikke minst for at det kommer følge-forskning for å finne ut om kortene fører til økt deltakelse. Fritidskortet skal sikre at alle barn kan delta på en fritidsaktivitet, uavhengig av familiens økonomi.

– Det er veldig positivt. Men så må vi se på hvor stor effekt det har, og om det er mange andre barrierer som hindrer barns deltakelse. Min mistanke er nok at det ikke bare handler om det økonomiske, men også om en del praktiske hindringer, sier hun.

Det å forebygge utenforskap handler i tillegg om å sikre bedre oppfølging av unge lovbrytere. For når en ungdom begår kriminalitet, bør rettssystemet gi en straffereaksjon som tar tak i det ungdommen faktisk strever med. Slik er det i alt for liten grad i dag, mener hun.

– Hvis en ungdom begår grov vold, for eksempel, er det aldri noe som oppstår fra intet. Det er alltid en forklaring bak, ting de har opplevd. Da er det viktig at det finnes tilbud. For eksempel opplegg som Alternativ til vold, eller egnede tilbud til unge som sliter med rus. Nå er alt opp til den enkelte kommune. Har ikke kommunen din noe tilbud, så får du heller ikke noe egnet innhold i straffen din, forteller hun.

Barneombudet står ute ved Kirkeristen i Oslo og ser mot siden
– Foreldre er gjerne opptatt av å sikre at barna er trygge i trafikken, men vi sitter ikke ved siden av dem og guider dem på nett, hvor risikoen for å oppleve noe farlig egentlig er mye større, sier Barneombudet. En tryggere digital hverdag for barn og unge er ett av temaene hun har valgt som prioritert arbeidsområde.

Debatt med utestemme

Når et barn har det vanskelig, er det barnevernets jobb å gi tidlig hjelp. Men barnevernet har stått i hardt vær de siste årene, debattene går høyt og tilliten blir mindre. Bejer Engh mener noe av det første vi må gjøre for å bygge opp tilliten igjen, er å begynne å snakke med innestemme i debattene i media og på sosiale medier.

– Jeg synes det er utrolig uheldig at debatten er preget av at du enten er for eller mot barnevernet. Vi er helt avhengige av at befolkningen har tillit til barnevernet. Den polariserende debatten vi ser nå, bidrar ikke til det. Det er mye uvitenhet, sier hun.

Det betyr ikke at barnevernet ikke har forbedringspotensiale. Nettopp det å skape et bedre barnevern, er en av Bejer Enghs hovedprioriteringer som barneombud, et omfattende felt som har tatt mye av tiden hennes hittil.

– Men dersom vi for eksempel ønsket bedre kvalitet i skolen, ville vi jo ikke gå ut i media og påstå at alle skoler er ubrukelige. Vi trenger en saklig og nyansert debatt. Min frykt er at det debattklimaet vi har nå, går ut over de mest sårbare barna. Det kan gjøre at bekymrede naboer eller lærere ikke kontakter barnevernet fordi de har hørt så mye negativt.

Samtidig mener hun at regjeringen og myndighetene må ta innover seg hvor kompleks, vanskelig og inngripende denne typen myndighetsutøvelse er. Slik det er nå, mangler det krav og retningslinjer for å sikre at rettighetene til barna ivaretas og at tilbudet er godt nok.

– Det er ganske besynderlig på et så viktig område. Vi må kunne forvente at regjeringen tar det på alvor og rigger et system som gjør at kvaliteten blir god. Der har det skortet. For eksempel finnes det i dag ingen krav i loven til hva slags utdanning ansatte i barneverns- institusjoner eller i barnevernet skal ha, eller hvor mange som skal jobbe der, forteller hun.

Vi trenger en saklig og nyansert debatt om barnevernet. Min frykt er at det debattklimaet vi har nå, går ut over de mest sårbare barna.
– Inga Bejer Engh, Barneombud

Barn mangler rettsvern

For å finne ut mer om situasjonen for barn i barnevernsinstitusjoner, har Barneombudet gått gjennom 77 barnevernssaker, intervjuet unge som bor eller har bodd på institusjon, samt ansatte og ledere. Resultatet ble nylig gitt ut i rapporten «De tror vi er shitkids». Nå jobber Bejer Engh videre med anbefalingene fra rapporten.

– Det gjelder blant annet at alle barn som flyttes ut av hjemmet må ha krav på å få kartlagt helsen sin, både fysisk, psykisk og tannhelse. Så må man analysere disse opplysningene og se hva de har å si for tilbudet barnet skal få. Slik er det ikke i dag. Ofte har ikke barnevernstjenesten nok informasjon til å vurdere hva slags omsorg barnet trenger, sier hun. Hun har fått tilbakemeldinger fra mange som jobber på feltet, om at systemene for ungdom på institusjon aldri ville vært tillatt hvis det handlet om voksne. Det gjelder blant annet kartleggingen før de kommer dit, saksbehandlingen og vedtakene som treffes.

– Det blir mer og mer synlig at rettssikkerhetsgarantiene for barn er for dårlige. Og hvem er det som roper ut om det på barnas vegne? Det ville jo du og jeg gjort, hvis vi fikk et vedtak om at vi måtte betale mer skatt eller ikke fikk bygge ut som vi ville. Da ville vi passe på at saksbehandlingen hadde vært grundig nok og at alle våre rettigheter var ivaretatt. Men når det gjelder barn som flyttes ut av hjemmet, mangler det en del rettslige krav til hvordan saksbehandlingen skal være og hvordan hjelpen skal utøves.

En stor utfordring for mange barn i barnevernet, er at de flytter veldig ofte. Da må vi finne ut hvorfor det skjer, mener Inga Bejer Engh.

– Er det fordi vi ikke gir riktig hjelp i første fosterhjem eller institusjon? Det er nærliggende å tenke det.

Ofte er også barnevernet inne med hjelp flere ganger i løpet av et barns oppvekst, men tiltakene er ikke alltid effektive eller omfattende nok. Foreldrene kan når som helst velge å avslutte tiltaket, og barnevernet trekker seg ut.

– Vi har faktisk fått åpning i loven for at foreldre kan pålegges å ta imot hjelp i hjemmet, men den blir sjelden brukt. Isteden blir barn boende i familier med dårlig omsorg så lenge at de utvikler negativ adferd. Da reagerer vi med tvang overfor barnet. Jeg synes det er underlig at vi ikke i større grad bruker tvang overfor foreldre ved å si at de må ta imot hjelp. Isteden brukes tvangen overfor barnet på et senere tidspunkt.

Det kan resultere i at barnet blir flyttet ut av hjemmet etter en hjemmel som handler om barnets adferd, ikke omsorgen i hjemmet. Mange ungdommer får dermed tykke saksmapper fylt med informasjon om deres problematiske adferd og alt de burde gjort bedre, og ender med å føle at det bare er de selv som er problemet. Det kan igjen påvirke selvtilliten og motivasjonen.

Inga Bejer Engh snakker i en mikrofon under rettsaken mot Anders Behring Breivik, Svein Holden sitter i bakgrunnen
Inga Bejer Engh er tidligere tingretts-dommer og statsadvokat. Sammen med Svein Holden var hun aktor i rettssaken etter 22. juli-terroren.(Foto: Scanpix)

Sikkerhet på nett

Inga Bejer Engh kommer nå til å til å jobbe videre med anbefalingene fra barnevernsrapporten. Samtidig er hun i gang med en ny rapport, som skal undersøke hvilken hjelp barn og unge får i psykisk helsevern. Gjennom intervjuer med barn og unge som får eller har fått hjelp av Barne- og ungdoms- psykiatrisk poliklinikk (BUP), deres foresatte og behandlere, vil hun finne ut om hjelpen som gis er riktig og på barns premisser.

– Psykisk helse er en av de hyppigste årsakene til at folk faller av arbeidslivet blant annet, så rent samfunnsøkonomisk burde det jo også lønne seg å forebygge, understreker hun.

Psykiske helseutfordringer blant ungdom er et tema som får mye oppmerk-somhet. Bejer Engh tror det blant annet kan henge sammen med trekk i samfunnsutviklingen. Alle kravene om at man skal være perfekt, og sosiale medier som gjør at presset er med deg over alt. Samtidig øker faren for overgrep mot barn på nett, antallet anmeldte overgrepssaker er mer enn doblet de siste årene. Barn deler også nakenbilder seg imellom, og risikerer å bli straffeforfulgt for det.

– Jeg er opptatt av å finne ut hvordan vi best kan forebygge at det skjer. Dette er et område hvor vi voksne egentlig har vært helt fraværende, vi aner gjerne ingen- ting om hva barn og unge driver med på nett. De fleste foreldre er veldig opptatt av å veilede barn i trafikken, følge dem over fotgjengerfelt og kontrollere hvor og når de får lov å sykle. Men vi sitter ikke ved siden av dem og guider dem på nett, hvor det egentlig er veldig mye større risiko for at de blir utsatt for noe farlig eller ubehagelig, sier hun.

Skal vi endre unges adferd, må vi først lytte til dem
– Inga Bejer Engh, Barneombud

Ungdom er ekspertene

Barneombudet mener innsatsen på dette feltet hittil har vært veldig fragmentert. Det er mange som jobber med barn og digitale medier. De som gjør noe, vet ofte ikke hva andre gjør, og bruker kanskje masse energi på ting andre har gjort før. Hun mener det er viktig med en samordning av arbeidet som gjøres for at barn skal få en tryggere digital hverdag. For å ta tak i dette har hun invitert til et høynivåmøte med alle berørte departementer, direktorater og mange ideelle og kommersielle aktører.

– Det å skape en tryggere digital hverdag for barn handler ikke bare om juss, det spenner over mange felt. Da må vi samordne innsatsen. I tillegg trenger vi mye mer forskning. Innsatsen vi setter inn må være kunnskapsbasert, ikke basert på antakelser og frykt. Vi må vite, sier hun engasjert.

Og ikke minst, vi må trekke inn ekspertene; ungdommene selv. Barneombudet har en egen ekspertgruppe med ungdommer som gir råd, forteller hva som er de største utfordringene og hvor de trenger hjelp. Utfordringer som ungdommene trekker fram er de lett tilgjengelige selvskadingssidene, deling av nakenbilder, hatprat og mobbing på nett. Og de har sagt klart ifra at mange av tiltakene de selv har opplevd i klasse- rommene ikke treffer.

– Vi må vite mer om hvordan barn og unge lar seg påvirke av oss, det har vi ikke vært så gode til, på flere områder. Skal vi endre unges adferd, må vi først lytte til dem, sier Inga Bejer Engh.

Abonner på Krigsropet

Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.

Bli abonnent

RELATERTE SAKER