Nettverksbyggerne

– Pass opp! roper Kenneth mot noen forbipasserende.

På messeområdet på Eik i Tønsberg, spiller en gruppe med karer discgolf. En etter en flyr det disker i rasende fart over skogsstien. En kjetting-kurv skimtes i det fjerne, bak høye trær og tykke busker. Kurven skal treffes på færrest mulig kast. Latter og tull blir slengt imellom guttene mens de følger stien videre inn i skogsområdet.

Les mer om Krigsropet her

– Det som er så bra med dette, er at det er en individuell sport. Om du spiller dårlig, så går det bare ut over deg selv. Det hjelper med å holde stemningen oppe, smiler Kenneth.

I april i fjor tok han initiativet til å starte opp et discgolfprosjekt i Frelsesarmeen, for personer med behov for nettverk etter rusbehandling.

– Discgolf er en lavterskel-idrett, som er kjempesosialt og morsomt. I tillegg er det konkurransedrevet og krever disiplin.

Guttene er gode venner, og møtes flere dager i uka for å spille sammen. Gruppa er med i Tønsberg Frisbeegolfklubb, der Kenneth nylig har fått tilbud om et verv i styret, som banesjef på Eik. En annen deltager skal bli kasserer.

– Dette er ønsket vårt, at folk skal bli integrert i samfunnet. Klubben har virkelig tatt oss imot med åpne armer – de ser oss for hvor vi er i dag, ikke for hvor vi har vært, sier han og løfter disc-baggen godt over skulderen.

Det er 24 kurver spredt over det store området. En runde kan ta opp mot tre timer, og tar spillerne over grønne sletter, inn i skogen og over en dam. Om folk har lyst å være med, men ikke har noe utstyr, så har Kenneth disker til utlån. Det er en billig aktivitet å holde på med.

– Discgolf er en morsom idrett, men det er nettverket som bygges i gruppa her som betyr alt, det er derfor vi gjør dette. Jeg ser ikke på meg selv som en overordnet, vi er en gruppe med likestilte. Men det er jeg som ringer rundt og avtaler dager og tider. Min rolle er å ta initiativ, og så kommer de om de vil, sier Kenneth.

Aktivitet som behandling

Niklas Skovly er utdannet idrettspedagog og jobber innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Han er selv aktiv discgolfer på fritiden.

– Innen TSB er det viktig å bidra til at pasienter kan skaffe seg nye nettverk med utspring i aktiviteter. Discgolf er nettopp en slik aktivitet. Via discgolf har mange fått nye bekjentskaper som kan være en viktig faktor på veien til et liv uten rus, sier han.

Niklas er kjent med at flere har funnet en ny mening i hverdagen gjennom å oppleve tilhørighet i discgolfmiljøet. Han plukker opp en disk fra baggen og gjør seg klar til å kaste. Puster godt ut før han tar sats. Gruppen roper og heier i bakgrunnen.

– Disse gutta formidler at de har byttet avhengigheten til et rusmiddel, med discgolf. De er hekta på spillet, og har blitt skikkelig gode på kort tid. Det er så fint å se at behandling i TSB kan bidra til slike gode opplevelser etter utskrivelse, sier idrettspedagogen.

Niklas forteller at deltagerne har en treningsmengde omtrent på toppidrettsutøver- nivå. De møtes hver dag, og går med en frisbee i hånda hele tiden.

– Jeg tror de fleste toppidrettsutøvere har en avhengighet, men at de har valgt noe sunt å gå til fra start. Man ser hva som kan skje når de en dag slutter, Northug er bare ett eksempel. Hvis det er så lett å bytte ut idrett mot rus, så må det gå an å bytte ut rusen med idrett, sier han og henter opp en disk fra bakken.

Å bygge nettverk

Kenneth har en bakgrunn der han selv mottok behandling ved avdeling for rus og avhengighet ved Sykehuset i Vestfold, og det var slik han møtte Niklas.

– Han ble viktig for meg. Niklas nådde inn til meg og forstod mye av det jeg kjente på, sier Kenneth.

Det var via behandling i TSB at Kenneth ble introdusert for discgolf.

– Jeg tenkte at dette var et konsept som kunne brukes på utsiden. Noe av det folk gruer seg mest til når de skal ut av behandling, er ensomheten som vil møte dem når de velger å gå bort fra sitt gamle miljø, sier han.

Det er i samarbeid med Niklas at tilbudet ble startet. De er enige om at det gjennom nettverk og trygghet skapes mestringsfølelse, ansvar og disiplin, overfor seg selv og eget liv. Kenneth gikk til Frelsesarmeen og spurte om de kunne sette i gang prøveprosjektet. Det var slik deltagerne som er med på banen i dag, ble introdusert for tilbudet.

– Gruppa jeg har nå, har utviklet seg så utrolig positivt det siste året. Det er folk som sliter med utrolig mange vonde ting. Men de kommer seg gjennom depresjoner, gjennom sug, fordi de vet at de har oss å komme til. Den følelsen er helt fantastisk – å få være en positiv kilde, sier han.

Nettverksbyggingen begynner mens folk er i behandling, ved at de sammen med andre likesinnede spiller discgolf og har det moro sammen. De bygger vennskap som venter på dem når de kommer ut.

– Det er ikke bare å sette opp masse aktiviteter, og så er alt bra. Det handler om menneskene, og om nettverket som blir skapt. Vi som gruppe viser at vi er her for hverandre. For å støtte hverandre, ikke for å dømme, det er så viktig! Om en person snubler, har et tilbakefall, så viser vi at vi forstår situasjonen. For det gjør vi, mange av oss har samme bakgrunn.

Snudde om på livet

Ettermiddagssolen trenger gjennom høye trær. Gruppen klatrer over ujevnt terreng på skogsstien, med kurs mot neste kurv.

– Hadde det ikke vært for denne gjengen her, og for discgolfen, så hadde jeg nok stått mutters alene da jeg var ferdig i behandling i TSB. Jeg hadde ikke hatt noen. Alle vennene jeg kjente til, tilhørte rusmiljøet. Det er folk jeg ikke lenger ønsker å ha noe med å gjøre, sier Simen Endresen.

29-åringen hadde problemer med rus og kriminalitet i ti år, før han bestemte seg for å forandre på livet sitt.

– Det som virkelig gjorde at det snudde for meg, var da jeg satt inne for andre gang. Jeg hadde en dom på fem måneder i Sem fengsel. Da fikk jeg tid til å klarne hodet og se livet mitt i perspektiv, sier Simen.

Han forteller at ønsket om en forandring har vært der i noen år.

– Man fungerer jo ikke uten den rusen, og jeg ble lei av at det var det som skulle styre livet mitt. Vennskapene jeg hadde, handlet bare om penger og rus. Det var ingen jeg faktisk kunne stole på. Jeg følte meg veldig alene, selv om jeg var rundt folk hele tiden.

I dag har Simen en hundre prosent stilling som lærling innen plate og sveis, og omtrent hver dag etter jobb, pakker han disc-baggen og drar opp på en bane for å spille med kompisene sine.

– Det å sitte alene etter behandling, og ikke ha noen å være med – det ville vært utslagsgivende for meg. Det at jeg har miljøet i discgolfen, de vennskapene, at jeg har noe å drive med, er grunnen til at det har gått bra med meg, sier han.

Simen har drevet med litt fotball, håndball og bordtennis opp gjennom, men sier at han aldri har vært borte i et mer inkluderende miljø en det er her. Tønsberg Frisbeegolfklubb har en gruppe på Facebook, der andre klubbmedlemmer inviterer folk til en runde discgolf.

– Det er alltid noen som spiller, i sol eller regn. Jeg kunne sikkert dratt opp og spilt alene en dag, men det er alltid noen å være med. Og det har ingenting å si hvor gode folk er, det er det sosiale som gjør det moro, smiler han.

Betydningen av nettverket

Simen forteller hvor mye Kenneth har betydd for ham, både i og etter behandling.

– Det vennskapet som har oppstått mellom meg og Kenneth gjennom discgolfen, har vært utrolig betydningsfullt. Han organiserte runder med spilling etter jeg var ferdig i behandling, noe som betydde mye for meg, og var veldig viktig. Jeg er utrolig takknemlig for Kenneth og det drivet han har, sier Simen.

Discgolfentusiasten sier han er trygg på den reisen han er på nå, og vennskapene han har fått gjennom nettverkstilbudet.

– Det er noe med den gjengen, det å kunne tøyse, tulle og fjase sammen, kaste frisbee uten at det trenger å være så alvorlig. Uansett hva slags dag man har, kan man være seg selv her, det er helt fantastisk.

Han forteller at alle deltagere har forskjellige historier og bakgrunner, men samtidig er reisen deres ganske lik, de står sammen om et ønske om et bedre liv.

– Vi ønsker at folk i behandling i TSB kan være med å spille sammen med oss, i hvert fall en gang i uken, slik at de kan bli en del av gjengen. Så fortsetter vi reisen videre sammen!

Simen ønsker å endre statistikken på at det så sjeldent går bra med folk som kommer ut av behandling for rus og avhengighet. Han sier det har gått bra med ham av to enkle grunner: Å ha noen å være med, og å ha noe å gjøre.

– Uavhengig av hvem som støtter dette, kommer vi til å fortsette å spille. Men vi ønsker at dette kan hjelpe flere! Jeg vet hvor mye det har betydd for meg, og det bidrar til at jeg ønsker å hjelpe andre, sier Simen.

Runden nærmer seg slutten. Guttene har kommet seg ut av skogen, og disker flyr over dammen. Noen rekker over, andre krasjer i vannet. De ler og heier på hverandre. Pulsen er høy, svetten renner og stemningen er god. Kenneth smiler.

– Jeg gjør dette fordi jeg selv også har så godt av det. Dette betyr veldig mye for meg! Jeg håper vi kan bygge opp dette tilbudet og få det tydeligere frem i Frelsesarmeen, så brukere kan se hvor nyttig dette kan være for dem. Discgolf er kanskje ikke for alle, men det kan være at det er noe for deg! ▪