NM i gatefotball

I slutten av mai var 38 lag samlet til NM i gatefotball, som for andre gang på rad fant sted på Kadettangen like nedenfor Sandvika sentrum. Det er bare en travel motorvei mellom banen ved kanten av Oslofjorden og byens sentrum.

Les mer om Krigsropet her

Å se hvordan mennesker våkner til Iiv og, for å bruke en klisjé, springer ut i full blomst, er både vakkert og sterkt. Nærmere 500 spillere deltok, gav alt, og tålte smerte og glede, nederlag eller seier nesten like godt.

For også i gatefotballen gir det en egen boost å vinne og en smerte ved å tape. Selv om alle som deltar i kampene allerede har vunnet den viktigste kampen: At de er der.

Ut av isolasjon

En av dem vi møter er Camilla fra Stord, som har spilt gatefotball i fem år.

– Jeg begynte fordi jeg ønsket å ha noe å gå til, noe sosialt. Jeg trengte noe for å komme meg ut, sier hun.

Camilla har slitt med angst hele livet og vært mye isolert.

– Men jeg spilte fotball da jeg var yngre, og det var flott å ta det opp igjen.

Camilla forteller at de trener to ganger i uka. I snitt er det rundt åtte som møter opp, og et par nye har kommet med i det siste.

– Hva har det gjort med deg som menneske?

– Mye! Jeg har blitt mye mer utadvendt og sosial.

NM i gatefotball er et av de store målene for sesongen.

– Dette er mitt femte NM, og jeg treffer igjen spillere som etter hvert er blitt gode venner.

Hun innrømmer at pandemitiden var tøff. Den tok henne tilbake til en isolasjon som hun kjente altfor godt til fra før.

Camilla smiler.

Nå er den heldigvis over.

Camilla har også akslet den røde landslagstrøya.

– Jeg har vært med på EM i Nederland. Det var en opplevelse!

Fellesskap og samhørighet

Den store gressmatta, som til vanlig er Bærum FKs hjemmebane, er delt opp i fire mindre baner. Det yrer av liv. Det smeller i taklinger. En og annen mindre fin glose slipper uti kampens hete, men aller mest handler det om smil og godt vennskap.

Det jubles når ballen går i mål. Men jubelen bør ikke være for lang, for ballen er i spill igjen umiddelbart, og i ballbingen kan avstanden mellom mål til eget lag, og mål imot, måles i sekunder.

Her er Frelsesarmeens gatefotballag representert fra Harstad i nord til Kristiansand i sør. Lag fra vest og øst. Et lag fra Island har også kommet den lange veien til Sandvika denne helga. Lag som tilhører Frelsesarmeen, og lag som ikke har den tilknytningen.

De møtes til fellesskap og samhørighet.

Et av lagene som formelt ikke har tilhørighet til Frelsesarmeen, er Idrettsveien Melhus. Hvem er de?

Gaute Søvik har ansvaret for denne gruppa. Dialekten avslører at han slett ikke er trønder, men fra Haugesund.

– Hvem er dere?

– Vi er et lag rett utenfor Trondheim som tilbyr gatefotball, Birken med sykling, innebandy og frisbeegolf. Spillerne er mennesker som av ulike årsaker har tilknytning til våre tilbud i kommunen.

Søvik legger til med ettertrykk:

– Dette er veldig populært, og vi har en god kjerne som møtes en gang i uka til trening. Noen er i tillegg også med på våre andre tilbud.

– Hva er fotball for deg?

– For meg er fotball konkurranse, fellesskap, samling, mestring.

– Hva ser dere av resultater?

– Vi ser at fysisk aktivitet er utrolig viktig. Det forebygger mange helseplager. Vi ser at folk slutter å isolere seg og tar kontakt med hverandre utover selve aktiviteten. Det er jo det vi håper på.

Søvik ser også større resultater.

– Folk kommer seg også ut av rus, begynner på skole eller jobb.

Første gang Idrettsveien var med på NM, var i 2015 da mesterskapet ble arrangert i Trondheim.

– Jeg har lang erfaring med gatefotball og hadde en tilknytning til Frelsesarmeen fra før. Nå har vi også utviklet en god relasjon til Frelsesarmeens gatefotballag i Trondheim, som vi også tar vare på resten av året.

– Hvordan er det er å være en del av denne store fotballfamilien?

– Det er veldig fint å være en del av et stort fellesskap. Det er godt å bli inkludert.

– Hvilke forventninger har du til helga?

– At det blir en helg med høy intensitet, mye glede, sinne, sorg og følelser. Så får vi håndtere det som kommer i etterkant. Men dette er virkelig et høydepunkt for mange.

Hornmusikk og andakt

Men det er ikke bare fotball som skjer denne helga. Det er marsj med musikanter fra Frelsesarmeens Territoriale hornorkester (FTH) som leder an, det er velkomsthilsen fra blant andre Bærums varaordfører Siw Wikan, det er bankett, det er gudstjeneste hvor Frelsesarmeens tidligere landsleder, kommandør Clive Adams, holder andakt, og Dag Frode Eilertsen deltar med sang.

En av de frivillige under det store arrangementet, er major Harold Reinholdtsen. Selv synes han ikke eget bidrag «er så mye», sammenlignet med den innsatsen mange av de andre frivillige legger ned i arrangementet

– Jeg bidrar bare med noen få vakter i hallen. Jeg har lyst til å være med, og er imponert over hvor mye mer mange andre gjør i løpet av helgen og hvor stort arrangementet er. Som frelsesoffiser er det flott å få oppleve innsatsen og gleden over å få være med.

Landslagssjefen til Frelsesarmeens landslag i gatefotball, Rune Isegran, er også til stede under mesterskapet.

– Hvordan er opplevelsen av NM?

– Nok en gang er det et veldig fint NM. Overnatting og mat er veldig bra. Kampene går til tiden og det er få røde og blå kort som blir utdelt.

Isegran forteller at hans oppgave under mesterskapet er å organisere bruk av reservespillere og eventuelt lån av spillere etter hvert som småskader tærer på.

– Speider du etter nye landslagsspillere?

– Jeg speider ikke like mye som vanlig, da jeg tok ut mange spillere etter forrige NM og sesong. Disse har på grunn av pandemien fått utsatt VM ett år.

– Hvordan er virksomheten innen gatefotball for tiden?

– Virksomheten er stor – selv om mange klubber har mistet en del spillere under pandemien. Det er fortsatt 800–900 spillere som benytter seg av vårt tilbud i løpet av et år, forteller landslagssjefen som har stor tro på gatefotballens fremtid.

– Flere organisasjoner og klubber utenfor Frelsesarmeen er interessert i å bli en del av vårt nettverk, våre ligaer og turneringer. Jeg vil også spesielt trekke fram at vi hadde ti damelag i NM, og at vårt landslag for damer vant nordisk i mai! Vi satser like mye på damene som herrene!

Den viktigste seieren

Underveis i en av kampene prøver vi å få noen kommentarer fra Jens Kristian Haugland, trener for Frelsesarmeens gatefotballag i Kristiansand. Svaret er klart: «Ikke nå! Etterpå!»

Og nå er det etterpå. Det er middagstid og Jens Kristian har satt av noen minutter til en samtale.

– Vi trener to ganger i uka. For oss er det bare fotball som gjelder, ikke sykling og slike ting. Vi er enspora, smiler treneren som er ansatt i 30 prosent stilling for å ta seg av fotballaget i Kristiansand.

Ikke minst er han fornøyd med de nye lokalitetene til Frelsesarmeen i byen.

– Etter at Frelsesarmeen for snart to år siden flyttet ut av sentrum har vi fått mye bedre forhold og tettere samarbeid med korpset (Frelsesarmeens nærmiljøkirke). Vi har kontorer vegg i vegg. Alt ligger til rette for å utvide tilbudet. Koronaen har satt en stopper for det så langt, men vi har ressurser til å utvikle arbeidet, videre.

Haugland forteller at fotballen betyr enormt mye.

Den skaper samhold, spillerne får kjenne verdien av mestring, være en del av noe. De er en enhet. De bygger enhet. Det å kunne dra på et arrangement som dette, er helt unikt. Relasjoner skapes, spillerne blir kjent med hverandre, de gjør ting sammen. Bare det å få lov til å sitte sammen i buss på veien hit. Og for en luksus det er å få bo på hotell!

Treneren for Kristiansand ser på gatefotballen som et springbrett ut til livet.

– Vi har hatt flyktninger som har kommet hit med ingenting. Så begynner de på skole og tar utdannelse. To fra Eritrea som har spilt på laget, er nå tømrerlærlinger. Fotball har vært et viktig bidrag til at det har skjedd.

– Hva betyr gatefotballen for deg?

– Jeg har alltid vært glad i fotball og spilte selv da jeg var ung. Det som motiverer meg er ikke seirene, men det å se de som lykkes. At de utvikler seg. Kommer seg ut i arbeid, finner noen å være glad i, og få livet sitt på stell. Det er det som motiverer mest.

Jens Kristian sier det med ettertrykk:

– Det viktigste er at spillerne får det bra med seg selv og lærer seg å ta gode valg når ting er vanskelige.

Hvem som vant? Pokalen gikk til jentene fra Harstad og gutta fra Hveita United, men egentlig er alle som har deltatt på NM i gatefotball, vinnere.

Vinnere med stor V.