Ukraine crisis Romania 20x

Nødhjelp til Ukraina

Frelsesarmeen hjelper de som er rammet av krigen i Ukraina, både innenfor og utenfor landets grenser.

• Foto: The Salvation Army Tekst: Randi Bjelland/Artikkelen er hentet fra Krigsropet nr. 12, 2022.
Sist oppdatert:
Del: Del artikkelen på Facebook Del artikkelen på Twitter Send artikkelen på e-post

«Be for oss nå. Kharkiv blir angrepet av russiske tanks fra ulike retninger. Vi hører eksplosjoner». Meldingen kommer fra en ukrainsk frelsesoffiser. I flere dager har byen vært under angrep. Som alle andre ukrainere, prøver han å holde motet oppe, selv om de ikke vet hva de neste minuttene bringer.

Les mer om Krigsropet her

Frelsesarmeen har hatt arbeid i Ukraina siden 1993 og har sentre på ni ulike steder. Blant dem er hovedstaden Kiev og den nest største byen Kharkiv, som i skrivende stund er under kraftige russiske angrep. Bo Christoffer Brekke, seksjonsleder for internasjonal utvikling, forteller at forholdene for Frelsesarmeen i Ukraina er krevende og usikre.

– På lik linje med lokalbefolkningen må våre folk i Ukraina stort sett overnatte i tilfluktsrom, spesielt de som bor i de store byene. Det er stor usikkerhet rundt hva som skal skje. Foreløpig har vi ikke fått melding om skader blant våre, men det er flere som melder at nær familie har vært i umiddelbar nærhet av bomber og krigshandlinger. Frelsesoffiserer i korpsene (menighetene) sier at de hører bomber og angrep fra flere retninger, og de er bekymret for hva som skjer, sier han.

Frelsesarmeen i Ukraina prøver likevel etter beste evne å hjelpe der de er. Det viktigste er å skaffe og dele ut essensielle ting som mat, vann og medisiner til de mange tusen menneskene over hele landet som er på flukt.

Det er et stort behov for mat, vann, medisiner, og andre basale ting.
– Bo Christoffer Brekke, seksjonsleder for internasjonal utvikling

– Der det er vanskelig å få kjøpt inn mat, meldes det om at våre lokale medlemmer baker piroger hjemme som kan deles ut til folk på flukt. Det meldes også om flere menigheter som har hatt gudstjeneste i tilfluktsrom, sier han.

Det er tidvis krevende å få ut informasjon fra enkelte områder i Ukraina.

– Av sikkerhetsårsaker anbefales folk å ikke ta bilder utendørs, fordi man da kan stå i fare for å bli oppfattes som en sabotør fra Russland. Frelsesarmeen er også til stede i de opprørskontrollerte områdene i øst. Der har man over lengre tid hatt utfordringer med å reise fritt inn og ut for å få oppfølging fra det lokale hovedkontoret i Kiev. Det er et stort behov for mat, vann, medisiner, og andre basale ting. Men det er ikke enkelt å få hjelp inn i landet.

Flyktninger og nødhjelpsteamet til Frelsesarmeen står ute i kulde og snødriv
Frelsesarmeen har i mange år arbeidet i Ukraina og i landene omkring, og har nå etablert nødhjelpsteam for å hjelpe flyktningene.

Omfattende hjelpearbeid

Frelsesarmeen har et etablert arbeid i alle nabolandene, og har nå sendt nødhjelpsteam til mange grenseområder. De bidrar etter behov med mat, vann og informasjon til de mange hundre tusen flyktningene som strømmer ut av landet. Det er særlig stor pågang til Polen, der Frelsesarmeens nødhjelpsarbeid nå koordineres.

– Selv om kapasiteten er sprengt i de offentlige systemene, har det begynt å komme opp systemer for mottak av flyktninger der de får mat og vann. De store behovene knyttes til å skaffe overnattingsplasser både på kort og lang sikt for de som kommer over grensen. I tillegg er det språkbarrierer som gjør arbeidet krevende, sier Bo Christoffer.

Det er et stort behov for god oppfølging av traumatiserte mennesker, særlig kvinner og barn. De fleste har vært nødt til å forlate far, bror eller ektemann, siden menn mellom 18 og 60 år må bli igjen for å forsvare landet. I tillegg har mange reist langt når de kommer seg over grensen.

– Ukraina er et enormt land, og det kan ta 30 timer å kjøre fra øst til vest. I tillegg har mange måttet vente to–tre dager bare for å komme over grensen. De som ikke har egen bil, må kanskje overnatte ute i minus 10 grader, forteller han.

I både Romania og Moldova har Frelsesarmeens korpslokaler blitt brukt som akuttovernattingsplasser for flyktninger. Man planlegger også å utvikle informasjonsmateriell for å motvirke risikoen for menneskehandel.

– Vi gjør våre lokaler tilgjengelige for at folk kan komme og få tilgang på varme, strøm, og internett. Responsen er stadig under utvikling basert på behov som oppstår, og man jobber for å utvikle en strategi for hvordan vi best kan bidra inn i krisen fremover, sier Bo Christoffer Brekke.

Han leder også en nylig nedsatt «Task Force» der Frelsesarmeen i Norge, Island og Færøyene skal koordinere hjelpetiltak. De er også i gang med å kartlegge hvilke kapasiteter de har til å kunne ta imot flyktninger på kort sikt.

– Vi er klare for å bistå med hele hjelpeapparatet her i Norge, og har også tilbudt assistanse både i form av ressurser, utstyr og personell for å bistå inn i den koordinerte nødhjelpsinnsatsen i nærområdene. Krigen har medført en stor humanitær katastrofe som vil vedvare over lang tid, sier han.

Historiene fra enkeltpersoner som har fått hjelp av nødhjelpsteamene på grensene, er mange.

– Tidlig i krisen fikk vi melding om en mor med to barn som nå hadde klart å komme seg i sikkerhet. Fra Ukraina hadde hun fått hjelp av Frelsesarmeen til å reise via Moldova til Romania, der de overnattet ved vårt sosialsenter i Lasi før de reiste videre til Budapest. Herfra skulle hun videre til slektninger i Tyskland. Det sier litt om styrken i vårt nettverk når vi har mulighet til å hjelpe noen på en slik reise gjennom fire land.

4 personer fra nødhjelpsteamene til Frelsesarmeen i Romania står på en parkeringsplass med to fulle handlevogner med mat foran seg
Nødhjelpsteamene til Frelsesarmeen i Romania bistår med mat, utstyr, omsorg og rådgivning. Frelsesarmeens lokaler blir også brukt til akuttovernatting.

Liten armé med stor omsorg

Frelsesarmeen i Romania er liten og sliter med å skaffe midler til egne prosjekter for trengende. Men med økonomisk støtte fra Frelsesarmeens internasjonale arbeid, gjør de nå en iherdig innsats for ukrainske flyktninger.

– Noen som krysset grensen hadde gått i 24 timer uten å spise. De brast i gråt da vi spurte om hvordan de hadde det og hvor de kom fra. Flyktningene er slitne og i sorg over å forlate sine kjære, sier divisjonsleder i Frelsesarmeen i Romania, Ionel Sandu.

Han leder hjelpearbeidet ved den rumenske byen Siret, to kilometer fra den nørd-østlige grensen til Ukraina. Et nødhjelpsteam, som består av fem offiserer og fire frivillige, bistår flykningene som kommer over grensen.

– Vi gir omsorg, rådgivning, mat og annet utstyr. Vi hjelper dem også med SIM-kort for å få tilgang til internett, slik at de kan få snakke med sine slektninger. Overnatting er mulig i Frelsesarmeens lokaler, og for øyeblikket har vi 10 flyktninger i Lasi, og vi forventer flere andre steder i landet, sier han.

Også leker deles ut. Ionel forteller at barna klarer å smile igjen når de får en ny bamse eller bil. For leker blir som regel ikke prioritert i den lille bagasjen folk klarer å få med seg.

Noen som krysset grensen hadde gått i 24 timer uten å spise. De brast i gråt da vi spurte om hvordan de hadde det og hvor de kom fra. Flyktningene er slitne og i sorg over å forlate sine kjære.
– Ionel Sandu, Divisjonsleder i Romania

Han forteller at denne første bølgen av flyktninger i stor grad består av folk som har råd til å forlate Ukraina. De har gjerne venner og slektninger i Romania, eller andre land. Men noen kommer også til fots.

– De fleste reiser videre, men det vil også være noen som vil ønske å bli boende her. Vi vil se etter hver hva vi kan gjøre for å hjelpe dem.

Ionel og kona Roxana bor i Bucuresti, rundt sju timers kjøring fra der de driver hjelpearbeidet. Denne dagen, 2. mars, skal et nytt team kjøre fra hovedstaden til grensen for å bistå de som er der. Også folk fra andre nasjonaliteter flykter bort fra krigen, de fleste av dem studenter i Ukraina.

– Romania venter 500 000 flyktninger. Behovet for hjelp er stort, sier Ionel Sandu.

Frelsesarmeen deler blant annet ut matpakker og SIM-kort til flyktningene som kommer over grensen.
Frelsesarmeen i Romania, leder hjelpearbeidet på grensen til Ukraina. Der deler de blant annet ut matpakker og SIM-kort til flyktningene som kommer over grensen.

Her er du trygg

Frelsesarmeens nødhjelpsarbeid koordineres fra Polen, og leder av Frelsesarmeens internasjonale nødhjelpsarbeid, Damaris Frick, er på plass i landet.

– Sammen med divisjonslederen, major Steven Thomas, og kaptein Oleg Samoilenko, reiste vi til Ukrainagrensen. Vi besøkte en rekke mottak, som er koordinert av kommunen, samt til Przemyslstasjonen, nær den ukrainske grensen. Det er gratis togtjenester for ukrainske statsborgere, men det er veldig utfordrende for ikke-ukrainske flyktninger og andre mennesker som kommer hit.

Han forteller at den polske befolkningen generelt virker veldig inkluderende overfor ukrainere.

– Det er flere solidaritetsmarkeringer og mange ukrainske flagg å se. Nylig så jeg noen holde opp et skilt med teksten: «Her er du trygg».

Mottakene virker godt organiserte med tilstrekkelig med mat og andre produkter. Antallet frivillige er stort.

– De største utfordringene er oversettere og overnatting, både for midlertidige formål, men også på lengre sikt. Oleg var i stand til å hjelpe noen få mennesker ved å informere om togtider og andre spørsmål, sier Damaris Frick.

Med egne øyne har han sett at pengene som kommer inn til Frelsesarmeen blir til nødvendig hjelp: – Tusen takk for støtten!

Bilder av mat på et bord. Det skal deles ut til flyktningene. På veggen henger Frelsesarme skjoldet
Under svært utrygge forhold klarer Frelsesarmeen i Ukraina å bistå folk som er på flukt i landet. I byen Kropyvnytskyi (bildet) deles det ut matpakker, klær, puter, pledd og andre nødvendigheter.

Fattige flyktninger

Det er spesielt for de norske oberstene Magna og Jostein Nielsen, å følge med på det som nå skjer i Ukraina. Fra 2004 til 2007 var paret divisjonsledere for Frelsesarmeen i Moldova, Ukraina og Romania, som da var en divisjon. Etter noen år i Norge dro paret til Moldova i 2015, der de var sjefsekretærer (nestledere) i Frelsesarmé-territoriet som den gang bestod av Georgia, Ukraina, Moldova og Romania. Magna følger nå nøye med på venner og bekjentes meldinger på sosiale medier.

– Selv om ingen offiserer er direkte skadet, lever de i en veldig utrygg situasjon. Mange gjemmer seg i kjelleren, eller i klesskapet, når flyalarmen går. Men de er absolutt med i hjelpearbeidet, også i Ukraina, for det er mange som flykter internt. Flere har gått til innkjøp av tepper og dyner for at folk kan overnatte provisorisk når de trenger det.

Hun forteller at det sosiale arbeidet til Frelsesarmeen i Øst-Europa alltid har vært en integrert del av menighetsarbeidet.

– I tillegg til gudstjenestene, foreningsarbeid, barne- og ungdomsarbeid med speidere, program for eldre, med mer, og så har man et ganske utstrakt sosialt arbeid. Frelsesarmeen går hjem til folk og hjelper de som har det vanskeligst. De har også suppekjøkken og deler ut matposer.

Hun ser at mange av de samme utfordringene går igjen i landene i Øst- Europa. Mens noen lever godt, bor andre i stor fattigdom, særlig på landsbygdene.

– Problemet med politikken, er at fordelingen av godene blir skjev. Og sikkerhetsnettet for de som faller utenfor, finnes ikke.

– Hvordan påvirker ressurser muligheten til å flykte i en krigssituasjon?

– De spiller en stor rolle. Det hører vi ofte i nyhetene også. Mange sier: «Vi har ikke midler til å flykte. Vi har ingen steder å flykte til. Vi har ikke råd til å kjøpe tog eller bussbillett». Det eneste de da kan gjøre, er å begynne å gå. For mange blir ikke det realistisk.

Flyktninger står ute i kulde og snø.
I kulde og snø ankommer mange flyktninger byen Siret i Romania. Teamene fra Frelsesarmeen har også fokus på informasjon om sikker transport videre, slik at flyktningene ikke utsettes for utnyttelse i den sårbare situasjonen de er i.

Langvarig lidelse

Allerede under sin første periode i Øst- Europa, merket Magna konflikten mellom Russland og Ukraina.

– Først var vi en del av Øst-Europa territoriet som også inkluderte Russland, men på grunn av flere kriger var Frelsesarmeen nødt til å dele territoriet. Russland er nå et eget territorium.

Da vi begynte arbeidet som ledere i 2015, var konflikten mellom Ukraina og Russland veldig stor, fordi Russland hadde annektert Krim-halvøya.

– På hvilken måte merket dere konflikten?

– Vi hadde ikke muligheten til å reise til de østlige områdene i Ukraina. Selv om Frelsesarmeen hadde korps (menigheter) der, så kunne vi ikke lenger komme inn i Donbas-regionen. Det var en pågående krig i hele området. Det var daglige skytinger og mange som ble drept. Selv om det var en krig som ikke ble mye omtalt i media, så var det en veldig reel krig.

Rett før Jostein og Magna ble sjefsekretærer i 2015, hadde det vært stor dramatikk på Frelsesarmeens to korps (menigheter) på Krim-halvøya.

– Frelsesoffiserene der måtte hasteevakueres fordi de var ukrainere. Russland- territoriet måtte overta de to menighetene.

Frelsesarmeen har lenge hjulpet interne flyktninger i Ukraina.

– Fram til 2018 hadde vi et prosjekt som var støttet av Frelsesarmeen internasjonalt, for de som var interne flyktninger på grunn av Dombas-konflikten. Mange ukrainere har levd med krig siden 2014.

Frelsesarmeen på et mottak i Polen
Leder av Frelsesarmeens internasjonale nødhjelpsarbeid, Damaris Frick, og flere kolleger, besøkte nylig nødhjelpsarbeidet i Polen, der Frelsesarmeen er en stor bidragsyter. – Mottakene virker godt organiserte med tilstrekkelig med mat og andre produkter. Antallet frivillige er stort, sier han.

Vil hindre utnyttelse

Når krigen nå har rammet hele landet, er en del av Frelsesarmeens hjelpearbeid på grensen å gi kokrete råd og hjelp for å unngå å bli utnyttet i menneskehandel. Myndighetene oppfordrer til å ta bilde av identitetskortet til de som er tilbyr seg å være sjåfører for flyktningene.

– Det er en stor risiko for at noen tar alt for mye betalt og også på annen måte utnytter situasjonen til disse sårbare menneskene. Folk kan være nokså kyniske hvis de klarer å tjene noen ekstra penger.

Når det gjelder menighetsarbeidet til Frelsesarmeen, forteller Magna at det nylig kom en oppfordring til offiserene om å ikke ha offentlige møter i Ukraina. Folk er redde for å forlate husene sine, og noen steder er det også portforbud.

– En offiser hadde gått fra bomberom til bomberom og bedt og snakket med folk. Noen har vært oppe ganske mange timer i døgnet og spiser ikke så mye selv, fordi de skal gi mat til alle de andre. Men selv under svært krevende omstendigheter prøver Frelsesarmeens folk lokalt å gjøre det de kan for å videreføre arbeidet og hjelpe sine medmennesker.

Vi ber om styrke til å overleve enda en natt og enda en dag. Vi tror at Gud er trofast og hører hver eneste bønn.
– Ukrainsk frelsesoffiser

Magna mener at det er forståelig at nordmenn som vil hjelpe ønsker å sende dyner, tepper og mat, men oppfordrer folk til å i stedet gi penger til anerkjente hjelpeorganisasjoner som Frelsesarmeen. De har et apparat til å fordele hjelpen. I tillegg er det noe alle kan gjøre:

– Vær med å be for Ukraina. Be også for Russland, for det er jo ikke «vanlige folk» der som har gått til krig, sier Magna Våje Nielsen.

Mens angrepene på Ukraina fortsetter, kjemper også Frelsesarmeen videre – gjennom å bidra med nødhjelp, omsorg og bønn. Den siste meldingen fra en ukrainsk frelsesoffiser lyder:

«Takk for at dere ber. Gud gir oss håp når et barn blir født i et provisorisk skur. Gud er med oss, fordi vi er i vårt eget land. Vi ber om styrke til å overleve enda en natt og enda en dag. Vi tror at Gud er trofast og hører hver eneste bønn. Han er opphøyet over alt og alle. Han er kongen over hele universet. Den mørke natten vil ta slutt og fredens dager vil komme til landet vårt». ▪

Abonner på Krigsropet

Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.

Bli abonnent

RELATERTE SAKER