Rusreform 1jpg

Omsorg – ikke straff

«Med omsorg for hele mennesket» er overskriften for arbeidet til Frelsesarmeens sosialtjeneste. Det er også årsaken til at Frelsesarmeen har sagt ja til omsorg og nei til straff i sin høringsuttalelse til regjeringens proposisjon «Rusreform».

• Foto: Tekst: Emil Skartveit Foto: Kristianne Marøy/Artikkelen er hentet fra Krigsropet nr. 17-18/2021
Sist oppdatert:
Del: Del artikkelen på Facebook Del artikkelen på Twitter Send artikkelen på e-post

Alkohol er fra første til siste dråpe lovlig, og samfunnets reaksjon på misbruk har vært behandling. Narkotika derimot, har fra første befatning vært kriminalisert og straffet. «It don’t work», har helse- og omsorgsminister Bent Høye uttalt til Verdens helseorganisasjon (WHO) om måten samfunnet har møtt bruken av narkotika. I stedet ønsker ministeren å flytte reaksjonen fra straff til helse. Derfor har regjeringen kommet med Stortingsproposisjon 92L (2020–2021) (Rusreform). Nå har reformforslaget vært ute på høring, og Frelsesarmeen, som er en av landets tunge og anerkjente rusbehandlingsaktører, støtter rusreformens forslag om å flytte samfunnets reaksjoner fra straff til helse. For noen er nok det overraskende.

Les flere artikler fra Krigsropet her

Ikke et ja til legalisering

Leder for Frelsesarmeens rusomsorg, major Wenche Walderhaug Midjord, forteller om en grundig behandling internt.

– Vi har arbeidet bredt med høringsuttalelsen og hatt sammensatte arbeidsmøter med flere avdelinger innenfor Rusomsorgen, Barne- og familievern, og Frelsesarmeens barne- og ungdomsarbeid (FAbU) har også medvirket. Vi har hatt egne interne høringsrunder slik at mange har fått anledning til å uttale seg.

– Men det er likevel mange som vil være overrasket over at Frelsesarmeen sier ja til helse foran straff?

– Ja, og jeg har også vært en av dem som har stått for et klassisk syn som tilsier at all bruk er kriminelt. Og skal straffes. Men i løpet av høringsprosessen har jeg beveget meg fra å være sterkt imot en slik rusreform, til et ståsted som er mye mer komplisert. Det var mye enklere og tryggere å svare bruk med straff, sier hun, men understreker likevel tydelig:

– Det å si ja til en rusreform som fokuserer på hjelp før straff, er ikke å si ja til legalisering!

Kristian Nygård er en av Frelsesarmeens rådgivere som har arbeidet med rusreformen og dermed har lest reformutvalgets og proposisjonens over 500 sider. Han forklarer den vanskelige debatten og de harde frontene med historien.

– Det er nesten bare å følge debatten siden 60-tallet, så skjønner man det. Frontene har vært utrolig steile, og frontene har bare blitt enda sterkere i forbindelse med rusreformen. På tross av de høye straffene og «krigen mot narkotika», har bruken økt i samfunnet. Alkohol, et rusmiddel med vel så store skadevirkninger, er legal.

– Hvorfor kan man ikke da likegodt legalisere narkotika?

– Trenger vi flere legale rusmidler når vi ser hvor store lidelser som følger med alkoholbruk? svarer Kristian.

Han er som Walderhaug Midjord opptatt av at vi ikke legaliserer narkotikaforbruk. Det kan nesten ikke tydeliggjøres klart nok og mange nok ganger.

– Bruk, oppbevaring og innkjøp av mindre mengder narkotika til egen bruk avkriminaliseres, men det er altså ikke snakk om legalisering. All bruk som oppdages vil likevel få konsekvenser. Du kan pålegges å møte hos en kommunal rådgivende enhet. Manglende oppmøte kan føre til gebyr. Stoffet du er i besittelse av, beslaglegges.

Bøteleggingen av bruk i liten skala, som har vært en vanlig reaksjon, er noe Kristian Nygård også opplever som et problem.

– Jeg mener det svært ofte er kontraproduktivt. Mange samler seg etter hvert opp høy gjeld, og da er det lettere å tenke: «Hvorfor skal jeg gå inn i et vanlig arbeidsforhold, når jeg likevel får lønnstrekk?»

En glad gjeng på seilebåt (bildet.v.) Wenche Walderhaug Midjord og Guillaume Muringa utenfor Fyrlyset i Urtegate (bilde t.h.)
En glad gjeng på seilebåt (bildet.v.) Wenche Walderhaug Midjord og Guillaume Muringa utenfor Fyrlyset i Urtegate (bilde t.h.)
Leder for Frelsesarmeens rusomsorg, Wenche Walderhaug Midjord, er opptatt av en helhetlig rusomsorg, og at både forebyggingen og oppfølgingsarbeidet må styrkes for å kunne håndtere rusmiddelbruk i Norge bedre. (Foto t.v.: Gard Arneberg)

Reformen er bare en start

Benjamin Brekke-Nærstad, den andre av rusomsorgens rådgivere som har arbeidet med høringssvaret, peker på at omsorg og helsehjelp heller må prege samfunnets reaksjon. De som strever skal få hjelp, ikke straff.

– Når vi sender politiet på brukere, stigmatiserer vi. Det hjelper ikke å straffe for et gram heroin. Straff er vårt sterkeste reaksjonsmiddel, og det skal vi bruke mot salg og oppbevaring av større kvanta som tydelig er beregnet på videreformidling.

Brekke-Nærstad legger ikke skjul på at det ikke er politiet han ønsker brukerne skal møte.

– Det er mange stemmer i rusmiljøet som sier at politiet har misbrukt sin makt og gått etter brukerne som egentlig ikke har skadet andre enn seg selv. Men så er det viktig å legge til at politiet også etter en eventuell gjennomføring av reformen, har en viktig oppgave. De skal fortsatt avdekke og identifisere. De skal slå ned på videresalg. De skal beslaglegge, men ikke ta den som røyker en joint.


Kristian Nygård, rådgiver i Frelsesarmeens rusomsorg
Kristian Nygård, rådgiver i Frelsesarmeens rusomsorg
– Trenger vi flere legale rusmidler når vi ser hvor store lidelser som følger med alkoholbruk?
– Kristian Nygård, rådgiver i Frelsesarmeens rusomsorg

Rusomsorgens leder, Wenche Walderhaug Midjord, snakker om en endret grunnholdning til de som bruker rusmidler.

– Vi bruker ikke begrepet «rusmisbruker » lenger. «Personer med rusproblemer» er mer dekkende. Rusomsorgen skal se personen bak rusen. Det å ha problemer med rus kan ramme nesten hvem som helst, og vi må være såpass ydmyke og innrømme at livet iblant kan bli trøblete. Noen velger da å møte det med rus. En grunn til det kan være at de ikke har gode nok nettverk. Vi skal ikke sette oss på vår høye hest og tro at vi er bedre selv.

I sitt høringssvar viser Frelsesarmeen til en tilsvarende vellykket reform i Portugal, hvor avkriminalisering og nemnder bare er to av en rekke viktige tiltak. I tillegg har det vært økt oppmerksomhet på primærforebygging, og dobling av offentlige midler til blant annet forebygging, forskning og opplæring. Dette er rådgiver Benjamin Brekke- Nærstad opptatt av.

– Det blir ikke en vellykket reform med avkriminalisering og rådgivningsenheter alene. I tillegg må vi styrke det forebyggende arbeidet, det som ikke er direkte rusomsorg. Det gjelder ikke minst skolehelsetjenesten.

– Vi må sette inn hjelp før det blir for alvorlig! Vi må se hvor skoen trykker, og fokusere på fritidstilbud og jobb. Det er kjempestore behov som ikke er fylt.

– Men er du ikke redd for at avkriminalisering kan føre til at flere prøver narkotika?

– Selvsagt er vi redde for det. Og vi kan ikke si noe helt sikkert om at det ikke vil skje, men forskningen så langt viser at det ikke har skjedd. Derfor vil det være viktig for oss å fokusere på at selv om bruk ikke skal straffes, er det fortsatt ulovlig.

Tre syklister fra Pedalkraft, sykler over vidda.
Ettervern, inkludert arbeidstrening, bolig og gode væresteder med aktiviteter og fellesskap, er avgjørende viktig på vei mot et rusfritt liv. (Foto t.h.: Asle Berg)

En tydelig stemme

Frelsesarmeens rusomsorg med Wenche Walderhaug Midjord i spissen, ønsker å bidra til at færre bruker rusmidler, og at de som gjør det, skal få hjelp.

– Vi har nettopp lansert en ny strategiplan som er inndelt i fem satsningsområder. Den første handler om arbeidstrening. Vi ønsker å gi folk en mening med livet og arbeider for å opprette flere arbeidsplasser enn det vi har i dag.

Boliger er et annet viktig område.

– Bolig er veldig viktig. Vi ser at våre brukere trenger et godt, og ikke minst trygt, sted å bo. I dag er det en stor mangel på dette. Et område det har blitt større fokus på de siste årene, er arbeid rettet mot pårørende. I tillegg til personen som sliter med et rusproblem, er det de som opplever rusmisbruket sterkest.

– Pårørende må bli tidligere involvert enn det som skjer nå. Både under selve behandlingen og gjennom nettverksarbeid, sier Walderhaug Midjord.

Frelsesarmeens rusomsorg har som andre rusaktører opplevd at god behandling ikke hjelper, om dagene og tiden etterpå ikke fylles av innhold.

– Når en som har vært til behandling kommer ut, er det viktig at noe og noen venter vedkommende som har fått hjelp og rehabilitering. Derfor er et tiltak som værestedene våre «Stedet» viktig. Her kan man komme, bidra og mestre. Være en del av nettverk. Vi har tro på slike tiltak. Det var en som sa til meg: «La det holde åpent til klokka åtte, da har ølsalget stoppet.»

Benjamin Brekke-Nærstad, rådgiver i Frelsesarmeens rusomsorg
Benjamin Brekke-Nærstad, rådgiver i Frelsesarmeens rusomsorg
– Det blir ikke en vellykket reform med avkriminalisering og rådgivningsenheter alene. I tillegg må vi styrke det forebyggende arbeidet.
– Benjamin Brekke-Nærstad, rådgiver i Frelsesarmeens rusomsorg

Som siste satsningsområde trekker Wenche Walderhaug Midjord fram den alltid pågående samfunnsdebatten, og hvor viktig det er å være en del av den.

– Vi vil være en fornuftig aktør i debatten, høre på alle argumenter og møte dem med våre egne. Vi skal snakke med innestemme og si hva vi mener, for vår stemme er en viktig stemme.

– Hva med det kristne budskapet? Har det forsvunnet i arbeidet?

Wenche Walderhaug Midjord, som til daglig også er frelsesoffiser med tittelen major, blir engasjert.

– Jesus ligger i bunn av alt vi gjør, og i hans navn møter vi menneskelige behov uten diskriminering. Noen ganger forkynner vi med ord også. Noen steder forkynner vi mer med bruk av våre hender. Vi leger sår, vi gir mat – akkurat som Jesus gjorde. Vi gjør det i hans navn, selv om vi ikke alltid sier det så høyt. Det er mye frelse også i suppe og såpe. Ingen skal være i tvil om vårt verdisyn og vårt ståsted når det gjelder tro, sier Wenche Walderhaug
Midjord.

Høringsuttalelsen har funnet sin gjennomtenkte form basert på erfaringene fra det daglige arbeidet i rusomsorgen. Frelsesarmeen har sagt ja til omsorg og nei til straff når det gjelder bruk av narkotika.

Abonner på Krigsropet

Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.

Bli abonnent

RELATERTE SAKER