På epleslang med Jobben
Suksessen fra i fjor fortsetter! Deltakerne fra Jobben tok med glede på seg innhøstingen av 25 tonn epler – på lovlig epleslang i private hager.
I en hage i Oslo blåser det lett. Solen trenger gjennom tette epletrær og gir en illusjon av et akvarellmaleri i bevegelse i gresset. «Pass opp!», høres det innimellom trærne. Det dundrer når kilovis med epler slipper taket samtidig og faller ned på presenningen som er lagt under treet for å ta dem imot. Arbeidet utføres i dag av åtte deltagere fra Jobben, arbeidstreningstilbudet Frelsesarmeen driver for personer som har, eller har hatt, rusproblematikk. De har allerede fylt opp flere eplekasser som er stablet og plassert på en tilhenger. Etter avtale med huseierne er nå trærne i den private hagen tømt for moden frukt, og alle gjør seg klare til å kjøre videre til neste hage. Alle jobber systematisk og presist med hver sin del av oppdraget. Noen raker sammen siste rest av blader og dårlige epler, og samler alt i en komposthaug. Andre bretter sammen presenningen og samler verktøy.
– Det er så deilig å være ute, spesielt når det er så fint som i dag, sier Josip Ljubas, og lener seg på en rive mens han retter på hatten sin.
Josip er deltaker i Jobben. Han er energisk og snakker varmt om at han får være med på et prosjekt som er så sunt og positivt. Josip var også med på innhøstingen i fjor, og synes det er minst like moro i år.
– Det er hyggelig og sosialt, og i tillegg liker jeg at jeg får bruke kroppen skikkelig, sier han.
Fra skepsis til glede
Prosjektet er relativt nytt da dette kun er andre sesong Frelsesarmeen er med og plukker epler. Det hele startet i fjor da de fikk en telefon fra Epleslang, gründer av konseptet og produsenten av eplemosten som lages under samme navn.
– De hadde fått færre deltakere enn de hadde beregnet, og spurte oss om det var noe vi ville være med på, sier Jorunn Mathisen, daglig leder i Jobben.
Hun var noe skeptisk til å involvere Jobben-deltagerne i prosjektet i starten. Erfaringsmessig er entusiasmen stor i starten av et prosjekt, men kan så fort dale.
– Skulle vi ta på oss å plukke 25 tonn med epler? Ja, vi prøver! Og de klarte det, det ble en stor suksess, sier Jorunn.
Hun forteller at det fra dag én var så utrolig populært hos deltakerne å få være med å plukke epler, at det faktisk ble kamp om plassene. Det å drive med fysisk arbeid og holde på ute, viste seg å gi deltakerne bedre søvn, og de likte å sosialisere seg med hverandre.
– Epleslang er et godt prosjekt for oss. Ikke minst i disse koronatider hvor det er en stor utfordring å ha mange deltagere inne i ett lokale. Dessuten er vi med å ta vare på matressurser som ellers ville gått til spille. Frisk luft, fysisk arbeid og en god eplemost som sluttresultat, gjør både deltagerne og de ansatte fornøyd sier Jorunn.
Alle deltakere i Jobben får skyss, god lunsj og en lønn hver dag, og arbeidsdagen varer som regel rundt fem timer. Systemet er laget slik at de som ønsker å jobbe den dagen, melder seg opp til det. Det betyr at hver enkelt får jobbe når de selv ønsker og er motivert. Heller ikke i år har det vært noe problem å fylle plassene når Jobben skal på lovlig epleslang, heller tvert om. De har ikke nok plasser til å fylle behovet fra deltakernes side, fordi det er så populært.
Fra epleslang til eplemost
Tilbake i hagen er alt pakket sammen, og deltakerne har satt seg inn i bilene, klare for turen over til neste sted. Prosjektleder Trine Rosenquist ser over hagen en siste gang og kontrollerer at alt er slik det skal være, før hun setter seg bak rattet.
– Det er viktig for oss at vi alltid forlater hagene ryddigere og gjerne litt finere enn slik vi fant dem, sier hun og skrur på motoren.
Som prosjektleder bruker hun registeret til Epleslang for å finne hagene de skal til. Hun legger opp ruter, tar imot henvendelser, leder dagsprosjektene og holder timeplaner. I tråd med dette kjører Jobben rundt i Oslo og omegn for å plukke epler i hagene til privatpersoner. Eplene doneres av hageeiere, og i retur får de pene og eplefrie gressplener. Samtidig skaper det arbeid, og blir i tillegg til et fint produkt til slutt.
– Det er en vinn-vinn-situasjon for alle, sier Trine og smiler.
Anne Dubrau, styreleder og med-gründer i Epleslang, forteller at det per nå er over 1000 hager registrert i systemet deres.
– Det er jo ikke alle som rekker å gjøre noe med eplene som kommer år etter år. Alt for ofte blir de glemt bort, og så detter de ned på gresset og råtner. Da er det så fint at man kan donere dem til et godt formål i stedet, sier hun.
Anne forteller at det finnes over 800 eplesorter bare i Oslo.
– Smaken på eplemosten blir spennende og smaker forskjellig fra gang til gang, sier hun.
I år har de igjen et mål om å plukke 25 tonn epler, men sikter seg mot å klare å plukke 30 tonn. Det jobbes fem dager i uken med omtrent åtte deltakere om dagen for å oppnå målet. I sommer skrev Epleslang og Frelsesarmeen en samarbeidskontrakt, der Job-ben har tatt over ansvaret av innhøstingen av eplene, noe begge parter er veldig fornøyde med.
– Vi ser frem til å smelte sammen organisasjonene og bruke mest mulig av de ressursene vi har i Oslo. Kanskje bre oss ut enda mer – det finnes jo epler utenfor Oslo også, sier Anne.
Høster så lenge de må
Trine svinger ut på motorveien. På høyre side ligger seilbåtene stille til kai i Oslofjorden og nyter siste rest av sjøliv før de snart skal heises opp for vinteren. Så forsvinner Jobben-bilen inn i tunnelen mot sentrum. Neste hage ligger på andre siden av byen, og Trine konsentrerer seg om å følge veibeskrivelsen på Google maps. Hun informerer om at plukkesesongen varer så lenge det er epler. I år startet de en uke etter skolestart, og vil fortsette så lenge de må for å få jobben gjort. Sommereplene kommer i august, høsteplene i september og vintereplene kommer i oktober. I fjor var de ute nesten til snøen begynte å falle.
– Dette er jo en utrolig givende jobb, og jeg trives veldig godt som arbeidsveileder. De jobber fem dager i uken, så lenge sesongen varer. Det er fine folk her som er ordentlig fornøyd med å være en del av dette. Det å være med på noe som skaper arbeid for mennesker, er stort. Man ser at det gjør noe med dem, sier Trine, og svinger inn ved innkjørselen til en privat bolig.
I hagen står det ett bugnende tre og venter på dem. Deltakerne inspiserer området og snakker logistikk seg imellom. Treet står i en nedoverbakke, så dette må angripes på riktig måte slik at ikke eplene ruller av gårde i alle retninger.
– Det er jo alltid litt spennende når vi kommer til et nytt sted, for vi vet aldri hva som vil møte oss. Om det er en stor hage med mange frodige, friske epletrær, eller en hage med ett eneste epletre, slik som her, sier hun og smiler.
Deltakerne vet hva de skal gjøre, og inntar sine posisjoner rundt treet. Flere holder i lange stenger med klo-formede endestykker på. De brukes til å riste i grenene slik at eplene skal slippe. To personer holder presenningen i vater og skal ta imot eplene som dundrer ned. Noen slipper likevel unna og ruller nedover bakken, mens en ivrig deltaker iler etter for å fange dem.
Siste stopp
Det tar ikke lang tid før siste kasse for dagen er lagt bak på tilhengeren, utstyret er pakket ned og hagen ryddet. Nå kjører de mot Vollebekk fabrikker, som driver med grønn produksjon og gjenbruk. Utenfor bygningen er det satt frem flere gedigne trekasser. Noen er allerede fylt til randen med epler, mens andre står tomme og venter på frukt.
– Kassene blir hentet når vi har fylt ti av dem, sier Rune Mæhre, arbeidsveileder på Jobben og en av dagens sjåfører. En etter en tømmes dagens fangst i trekassene. Målstreken kan virke langt unna når man står og betrakter hvor lite én kasse med epler utgjør i det store havet av epler i alle de andre store trekassene som allerede er fylt til randen. Spørsmålet går rundt om hvor mye en stor trekasse rommer, men det er det ingen som har svaret på. «Mye!» blir alle enige om.
– Det er viktig å ha noe å gjøre og fylle hverdagen med, sier Rune.
God mestring, spøk og latter gir dem alle en god dag. Det er også en motivator hos mange deltagere for å redusere bruken av rus. Dagens siste kasse med epler tømmes i en trekasse, og en stor beskyttende presenning dras over dem.
– Dette er siste stopp for oss! Herfra er det andre som tar over, og før du vet ordet av det, har alt dette blitt til nydelig eple-most, sier Rune og smiler.
Abonner på Krigsropet
Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.
Bli abonnentRELATERTE SAKER
-
Alejandro Fuentes – før og etter Kristus
I 2020 begynte Alejandro Fuentes (36) på en trosreise, som førte fram til et nært og levende forhold til Gud. Nå i førjulstiden har han vært på turné for å synge om Frelseren som ble født.
-
Gaver mottas med takk – uten innpakning
Vet du at alle julegaver som kommer inn til oss i Frelsesarmeen må pakkes ut før vi kan gi dem videre? Ved å levere uinnpakkede gaver kan du hjelpe oss med å minske berget av ekstra papirsøppel hvert år.
-
– Jula blir tannløs uten påsken!
«Nå er det jul igjen, og jula varer helt til påske! Nei, det er ikke sant …», fortsetter barnesangen, uten å ha sjekket med Aksel Hennie.