Påsken i LEGO

I den lille industribyen Sauda, lengst nord i Rogaland, bor Are Odland (32) med en kone, to barn og utallige legoklosser i flerfoldige farger og fasonger. Faktisk er en hel etasje i huset blitt påbygd og satt av til de små brikkene og figurene som hver for seg har lite å tilby – men som sammen har potensiale til å skape en fantastisk verden som kun er begrenset av byggherrens egen fantasi.

I fjor høst deltok saudabuen i programmet LEGO Masters på TV2 i tospann med Grzegorz Górczyński, og kom helt til finalen. Sammen bygde de alt fra imponerende fyrlys og fly, til Torbjørn Egner-hyllest og en fantasifull by med gruvearbeidere, diamantutvinning og undergrunnsmonster. Nå har Are fullført en annen utfordring; nemlig å illustrere og fortelle påskeevangeliet for Krigsropets lesere ved hjelp av de danske klossene.

– Det er viktig å dele troen på en måte og et språk som folk forstår, og Lego er noe som de fleste har et forhold til, sier han.

– Jesus brukte selv nære eksempler fra folks liv og hverdag når han skulle illustrere et poeng. Are forklarer at Gud snakker til folk på mange forskjellige måter, nettopp fordi vi er skapt forskjellige. Selv er han skrudd sammen slik at det visuelle kan tale sterkere til ham enn ord, en erfaring han deler med mange andre som har fått oppleve å se bibelfortellinger i et nytt lys gjennom den barnlige byggekunsten.

– Jeg blir inspirert av Lego, og kan oppleve å komme nærmere Gud ved å pusle med disse brikkene.

Les mer om Krigsropet her

Byggmesteren

Are vokste opp i et kristent hjem, og tok et selvstendig valg om å følge Jesus som femtenåring. Da han etter hvert skulle tjenestegjøre i militæret, havnet han i Stavanger og begynte samtidig å gå i IMI-kirken. Etter en gudstjeneste traff han på to voksne menn som sorterte legobrikker, og før Are visste ordet av det, hadde han takket ja til å bli en av lederne i kirkas Lego-klubb for barn.

– Av og til trenger man et lite «push» for å utløse en forandring, smiler rogalendingen og forteller at han ble bitt av Legobasillen.

– Sammen med barna i kirka bygde vi både relasjoner og Lego. Etter endt militærtjeneste returnerte Are til Sauda og fant frem sine gamle klosser hjemme hos foreldrene. Samlingen eskalerte med årene, og han kjøpte og solgte slik samlere gjerne gjør. En av dem han handlet med, var Grzegorz.

– Vi inviterte familien hans over til middag, og hadde det veldig hyggelig sammen. Da jeg senere så annonsen for LEGO Masters, var han den eneste jeg kunne tenke
meg å stille sammen med, for selv om vi er ganske forskjellige, så deler vi den samme lidenskapen for legobygging.

– Hvilke inntrykk sitter du igjen med etter deltakelsen?

– Det gikk over all forventning, og var en utfordring for en sjenert type fra et lite sted, men jeg hadde samtidig en innstilling om å gi det et forsøk. Et stort pluss for ham personlig var å få tilbakemeldinger fra dommer og Legodesigner Erik Legernes – som har vært med på å lage det historiske legouniverset Ninjago – og tilbakemeldingene, de var gode. Duoen imponerte med kreativitet og tekniske detaljer, vant den såkalte «gullbrikken » for sitt verk Den magiske øya, og havnet til slutt på en solid tredjeplass etter en svært jevn finale.

– Det var et eventyr for livet, og helt gull å treffe så mange andre med den samme lidenskapen.

Påskeevangeliet i Lego-klosser

Are jobber til vanlig som elektriker, noe som har gitt ham innsyn i mange forskjellige hus med forskjellige og inspirerende stilarter og arkitektur. Sammen med faren – som for øvrig er en modelltogentusiast – bygger han for tiden en gammel kraftstasjon med art deco-arkitektur i Lego, som skal stilles ut i en barnepark i hjembyen Sauda. Bestillingene har rent inn etter deltakelsen i LEGO Masters, og Are forteller velvillig om Lego-bygget han nå har laget av påskeevangeliet, som består av fem scener med høydepunkter fra fortellingen, og som det har tatt nærmere 20 timer å bygge.

– Vi starter med Palmesøndag. Jerusalem er fylt med fest og glede når Jesus kommer ridende inn på et esel, og folk tar imot ham med palmegrener. Are har laget en hel gate med bygninger og palmetrær, og forteller at han var opptatt av å få med også de små og hverdagslige detaljene midt i det store som hendte, som en liten brønn med vann på bakken. Byggherren tar oss med videre til nattverdsmåltidet, hvor Jesus deler ut brød og vin til disiplene.

– Til denne scenen bygde jeg en åpen sal med langbord, hvor Jesus sitter ved kortenden med en rød kappe. For å skape litt farge har jeg blant annet satt inn en oransjegul plante. Rundt ham sitter disiplene som både er spente og viser takknemlighet over å være til stede. Alvoret nærmer seg, og Are forteller at han under byggingen ble ekstra oppmerksom på hvor fort stemningen skiftet fra glede til fortvilelse i påskefortellingen. Jesus har nå blitt ført til landshøvdingen Pontius Pilatus, og folkemengden på palassområdet ønsker ham korsfestet.

– Ved siden av ser vi fangen Barabbas, som står i lenker med et sint uttrykk i ansiktet. Det er han som slipper fri, etter krav fra folkemengden, og ikke den uskyldige Jesus. Are har videre bygget en slags fontene hvor landshøvdingen vil vaske hendene sine rene for den ugjerningen som holder på å skje på Golgata.

– Golgata er bygget som et lite fjellparti med stigning, hvor tre kors står oppreist med Jesus og to røvere.

– Hvordan har du illustrert oppstandelsen fra de døde?

– Det skjer mye, så jeg har valgt å dele det inn i forskjellige sekvenser. Saudabuen har bygd et fjell med en stein foran åpningen til graven, og to vakter står utenfor. I este sekvens kommer Maria Magdalena, som oppdager at steinen er borte, og at bare linklærne ligger igjen etter Jesus.

– Hun blir veldig lei seg, men så kommer engelen og forteller hva som har skjedd. Jesus har stått opp fra de døde, og hun blir ufattelig glad!

En utstrakt hånd

Are forteller at påsken er spesiell, fordi det er historien om hvordan Jesus – som er nøkkelpersonen i hele troen – dør og tar på seg all verdens skyld. Han beseirer døden og åpner en vei inn til Gud for alle som vil.

– Han ble gjort liten og tålte å la seg bli hengt opp på et kors som en forbryter. Noe av det sterkeste som skjer, er når den ene røveren – som er helt på stupet og kanten av livet – strekker ut en hånd til Jesus. Are forklarer at troen på Jesus ikke handler om å kunne masse eller leve perfekt, slik som tidens kultur kan presse
frem. Vi trenger derimot tilgivelse for hvordan vi har behandlet hverandre og verden.

– Røverens ord var et hjertesukk fra en mann som hadde gjort mye galt. Det var et hjerte som ville bøye seg for Jesus, og det var nok.