Redningen

– What’s up, man? Basket etterpå?

– Jeg er klar, bror, svarer Endre Gryting, mens han hilser i øst og vest på dem som er på ungdommens kulturhus, G60, i Drammen. Det syder av liv i lokalet som både har scene og studio. Det var her Endre utviklet talentet sitt som rapper. I fjor kom han til semifinalen i TV 2-programmet The Voice.

– G60 har betydd mye for meg som barn og ungdom. Her har jeg fått mye sceneerfaring og muligheten til å spille inn låter i studio, sier han og hilser til enda en forbipasserende før han setter seg ved et bord.

I The Voice stilte han like godt med den egenskrevne låten Check the timing, noe han måtte kjempe for å få til. Det funket. Samtlige dommere trykket på knappen som sikret ham videre deltakelse. «Du har noe positivt som stråler ut av deg, du har noe genuint. Uansett hva du sier, så er det ikke påtatt», uttalte mentor Yosef Wolde-Mariam fra Madcon senere i programserien. Men det var ikke gitt at Endre skulle bli kjent gjennom The Voice. Da talentspeidere fra TV 2 hadde sett Endre rappe på Facebook, fikk han muligheten til å være med i programmet. Endre svarte tvert nei.

– Det var ikke slik jeg ville gjøre karriere. Jeg ønsket ikke å ta heisen til suksess, men gå trappetrinn for trappetrinn. Men så tenkte jeg på det, snakket med mine nærmeste, og endte opp med å se på The Voice som et av trappetrinnene på veien videre. Da alle dommerne trykket på knappen, hadde jeg gjort mitt. Alt det andre var en bonus.

Endres genre er rapp, sterkt inspirert av soul og reggae. Da han senere i konkurransen ble nødt til å velge coverlåter, valgte han blant annet Samm Henshaws Get yourself to church. Kom deg til kirka, altså.

– Det er egentlig ikke en kristen låt, men for meg er den det. Jeg valgte den fordi den er dritfet, og så var det en mulighet for meg å si: Get yourself to church, men fortsatt snakke til alle. Det var egentlig ikke noen tale, sier Endre.

Det viktigste for ham er å være som en åpen bok folk kan lese.

– I musikken min er det viktigst å være meg selv. Siden troen er en del av meg, vil den komme ut i teksten på en eller annen måte, sier han. På den blodferske singelen Soulish flommer troen ut: «What is right and wrong. In my mind it keeps fighting. It’s a constant battle. I’m growing tired. Lord I need u.»

Rappet seg ut av mørket

Endre bestemte seg for å bli musiker da han var 15 år. Da var livet på det mørkeste.

– Jeg hatet å være i den alderen. Jeg hatet skolen, og alt var ganske gjørmete. Det eneste jeg følte jeg mestret i den perioden, var rapp. Jeg så at jeg hadde talent for å gjøre det.

Endre visste ikke da at han hadde cøliaki. Han ble tatt for å være en lat og giddeløs tenåring, mens det var sykdommen som gjorde ham helt energiløs og tung til sinns.

– I tillegg skal man finne ut hvem man er i den alderen. Det var en slik periode der alt bare ramlet i hodet på meg. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, hvem jeg var eller hvor jeg skulle.

Den tøffe perioden varte i to år. Endre brukte rappen som terapi.

– Det å skrive tekster var den eneste plattformen der jeg kunne få utløp for det jeg følte. Fordi jeg mestret rapp, skjønte jeg at det er rapper jeg skal være, og jeg har jobbet sakte, men sikkert mot det målet.

Når Endre lager tekster, graver han i sin egen sjel.

– Jeg prøver å beskrive hva jeg føler og hvorfor. Ofte skriver jeg om ting jeg har opplevd i fortida, men rapper om det som om det er nåtid. Jeg håper at folk kan kjenne seg igjen i det. Gjenkjennelse kan føre til endring.

Han mener rapp er en god musikkform når man ønsker å formidle noe.

– Den er så direkte og tydelig i formen. Man får sagt så mye. Det er en plattform eller talerstol som man når ut i verden med.

Endre blir avbrutt av lederen av kulturhuset, Sadi Emeci.

– Er det VG?

– Det er Frelsesarmeen.

– Mye bedre, smiler Sadi og setter tommelen i været.

Den beste boka

Etter The Voice-deltakelsen har det blitt noen intervjuer. Da Drammens tidene spurte Endre om hvilken bok som har betydd mest for ham, var svaret: «Bibelen, helt klart». Reporteren fulgte opp med: «Du følger familien her også?» «Jeg vil vel heller si jeg følger Jesus», svarte Endre.

For å forklare hvorfor Bibelen har blitt hans røde tråd i livet, må han begynne med starten på troshistorien.

– Foreldrene mine er kristne. Selv gikk jeg litt bort fra troen da jeg var ungdom, men fant tilbake da jeg var 17. Jeg var på søken etter noe. Én ting er at foreldrene mine sier at noe er sannheten. Det er noe helt annet å oppleve selv at det stemmer, og det måtte jeg mestret for å kunne tro på Jesus. Jeg prøvde å finne sannheten på egenhånd, og jeg fant Jesus fordi jeg søkte. Det var veldig spesielt å ta imot ham.

Foranledningen var et besøk hos besteforeldrene i Hallingdal. Han ble med dem på et møte. De som ønsket å ta imot Jesus, ble invitert til å komme fram.

– Jeg svettet og hjertet banket. Jeg var forvirret, og skjønte ikke hva som skjedde. Var det Jesus? Hjertebanken stoppet ikke, og det føltes nesten som om jeg ikke hadde noe valg, for det var såpass overnaturlig. Så sa taleren: «Jeg føler at det er en til som vil ta imot Jesus her, og personen sitter på høyre side i salen». Han så meg rett inn i øynene da han sa det.

Endre følte likevel at det var en personlig beslutning. Han ønsket ikke å gå fram foran alle de andre. Etter møtet gikk han fram til taleren og sa: «Det var meg du snakket om i sted».

– Vi ba frelsesbønnen, og jeg kjente at det begynte å prikke i kroppen. Etterpå fikk taleren en kar til å si noen profetier om livet mitt. Han sa mye, men det jeg husker, er at jeg skulle være et forbilde for mange, at han skulle se meg på tv, og at jeg kom til å få et spennende liv. Det var spesielt.

Tviholder på Jesus

Selv om Endre ikke lenger tvilte på Guds kraft og eksistens, var han fremdeles på et krevende sted i livet. Han gikk fort tilbake til gamle vaner. Det fortsatte i to år.

– Jeg rettferdiggjorde handlingene mine. Da jeg var 19 dro jeg på Summercamp med Hillsong. På den turen fikk jeg mulighet til å døpe meg, og det kjentes riktig. Da tok jeg en bestemmelse om å gi slipp på fortiden og overgi meg helt til Gud. Det var et vendepunkt for meg.

Endre begynte å lese i Bibelen hver dag.

– Jeg pusha meg til å lese, valgte bort andre ting, og pløyde meg gjennom. Jeg vet at hvis jeg ikke hadde fått i meg Guds ord, hadde jeg ikke vært på det stedet jeg er nå. For hele tiden dukker Guds ord opp inni meg, og jeg får åpenbaringer basert på hans ord. Jeg forstår mer og mer av Guds natur. Det å lese Bibelen forandret livet mitt.

– Hva vil det egentlig si å følge Jesus?

– Det er et personlig forhold du har med Jesus. Når du går med ham, veileder han deg. Du har hele tiden en kommunikasjon med ham om hvem du er og hvor du skal. Han gir deg identitet, mening med livet, og ikke minst det som er det vanskeligst for min del, han lærer deg å elske ubetinget. Du får et ønske om å bli mer og mer lik Jesus, følge ham og å bli kjent med hans natur, og så ta det med inn i livet.

– Hva betyr troen for deg når livet er vanskelig?

– Når det kommer tunge tider, tviholder jeg på Jesus. Det får meg gjennom, hver gang. Det får meg også til å handle annerledes enn hvis jeg ikke hadde Jesus, for da ville jeg kanskje gått ut og vært en rabagast. Jeg ville ha gjort dumme ting hvis jeg ikke hele tiden hadde fått Jesus sin veiledning, støtte, omsorg og trøst. Ikke minst ser jeg en mening med det jeg går gjennom, for jeg vet at Gud har meg. Han kan bruke også det vanskelige til noe godt, kanskje til å forme karakteren min.

Og framtida ser spennende ut for Endre. Han gifter seg i august og er aktuell med singlene Soulish og Peace Of Mind. Neste år skal han og venner forhåpentligvis kjøre rundt om i verden.

– Hvor ser du seg selv om ti år?

– Målet mitt er å ha bygget meg opp som artist, og at jeg har ressurser og en posisjon som gjør at jeg kan hjelpe andre, smiler Endre og forsvinner inn i studioet.