Rettferdig handel virker!

Engasjementet lyser og formaningene sitter løst allerede før vi får stilt et eneste spørsmål til Stine Tybring Aune. Hun er Others-ansvarlig, med base ved Frelsesarmeens hovedkvarter, og trekker pusten en gang til før hun fortsetter med klare meldinger:

– Vi må verdsette produktene og kjøpe dem! Rettferdig handel virker! Others forandrer liv!

Med rester av Afrikas sand i sandalene er Stine tilbake i Norge med fargerike bilder og minner. Hun og fotograf Haakon Sand reiste til Kenya for å møte de som produserer varer for Others og dokumentere deres arbeid. De kom hjem med hjertene fulle av menneskemøter og enda større entusiasme for rettferdig handel.

Kvinnene bak julepynten

– Kenya er et land som mange besøker for å dra på safari. Vi fikk med oss en liten gratis smakebit bare et kvarters kjøring fra flyplassen, begynner Stine med et smil.

– Det kom en flokk sebraer like ved veien, og da fotografen som snarest måtte ut bak en busk, fikk han brått et uventet møte med noen sjiraffer.

Men dette er ikke en ferierapport. Allerede den første dagen ble fullstappet med sterke inntrykk da de besøkte Dorcus Beads.

– Vi er i en fase hvor kontakten og tilliten må styrkes etter to år med covid, forklarer Stine.

– Vi ville ikke komme dit og stikke et kamera opp i ansiktet på folk uten at de først var trygge på oss og hva vi skulle bruke bildene til. Så vi brukte tid på å sitte ned med folk, drikke te med mye geitemelk og sukker, lytte og svare på spørsmål.

Sånn var det i Dorcus Beads der Stine og Haakon møtte en gruppe kvinner som er Others-produsenter. Kvinnene var godt forberedt på besøket og ville mer enn gjerne vise håndverket sitt. De ville også la Stine få prøve å lage noe selv, som perler av papir og engler av fiber fra sisalplanten.

Les mer om Krigsropet her

Vi ser bilder av stolte kvinner som viser fram julepynten Others etter hvert har gjort oss godt kjent med.

– Se på denne snøkrystallen, sier Stine med ærefrykt i stemmen.

– I en sånn snøkrystall er det 18 håndlagede papirperler, og det ligger mye arbeid bak en sånn liten ting. Den koster 159 kroner i Norge. Når du kjøper en sånn, skal du vite at et barn eller barnebarn til en av disse kvinnene får gå på skole, og at en familie får mat på bordet.

De fleste av Others sine produsenter er kvinner. Mange av dem er enker og eneforsørgere. Men også for dem som har en mann, er arbeidet av enorm betydning.

– Det er når en familie har to inntekter at forandringene skjer. Det er da de får mulighet til å sende barna sine til skolen eller kjøpe medisiner når det er nødvendig.

Ingen øvre aldersgrense

Turen gikk videre til Masii hvor Frelsesarmeen har en skole. Vi ser glade barn som mer enn gjerne vil bli med på bildet, og Stine forteller at mange av disse barna kan gå på skolen fordi mor eller bestemor er Others-produsenter.

– Vi har ingen øvre aldersgrense. Vi har mange eldre kvinner som har stått utenfor arbeidslivet det meste av sitt liv og kanskje aldri har fått gå på skole. Det er viktig at produksjonsmetodene er enkle, slik at de kan utføres hjemmefra mens kvinnene ivaretar barna i familien. Men av og til møtes de og jobber sammen, og da skravles det livlig mens hendene jobber.

Stine viser bilder av Frelsesarmeens kirke på stedet.

– Kirken, eller korpset, som den ofte kalles i Frelsesarmeen, er helt sentral for at Others skal fungere. Korpset fungerer som lager for varene – og som lønningssentral. Det er også her mye av rekrutteringen av nye produsenter foregår. Frelsesarmeen får kanskje besøk av noen som trenger mat. Da kan de samtidig fortelle at «vi kan gi deg mulighet til å tjene penger selv».

Dette området er preget av stor fattigdom, dårlig tilgang på rent vann, og elendige sanitære forhold. Fattigdomsgrensen ligger på en årsinntekt på 7000 kroner.

– Hvor mye er 7000 kroner? spør Stine retorisk.

– For noen i Norge er det en lørdagstur eller to til et kjøpesenter.

Ironien blir raskt erstattet med en tykk stemme når Stine forteller om Catherine som på bildet står utenfor to små mursteinshus.

– Disse husene har Catherine bygd med sine egne hender. Hun har laget hver eneste murstein. Hun er den eneste i familien som tjener penger, men med lønna fra Others kan hun sende ett av barna sine på skolen. Hun finansierer også at mannen hennes får gå på skole, slik at de kan få en bedre inntekt på sikt. Annen hver dag må hun gå fem kilometer fem ganger for å hente vann i et lokalt vannhull.

Ønsker seg vanntank

Mary er en annen av de mange imponerende kvinnene Others-representantene fra Norge besøkte. Hun er soldat i Frelsesarmeen, og også hun har bygd huset sitt selv. Med stolthet viser hun ledningen som gir strøm inn til huset.

Marys største ønske er en vanntank og takrenner som kan lede regnvannet ned i tanken. Med en vanntank vil hun kunne dyrke mye mer grønnsaker som hun kunne solgt videre. En vanntank koster 3000 norske kroner.

Flere sterke og smilende kvinner kommer opp på Stines dataskjerm, hver av dem med sin egen historie hvor Others representerer det gode i livet. Der er hun som sitter i rullestol og forsørger både datteren og barnebarnet ved å flette kurver. Der er den HIV-smittede eldre kvinnen som må leve med stigmatisering i lokalsamfunnet, men får tjene penger til medisiner gjennom Others.

Stine Tybring Aune gjentar med ettertrykk sitt lille mantra om hvordan vi bruker penger.

– Hver gang vi bruker penger, sender vi en stemme til hva slags verden vi vil leve i. Vi har mulighet til å ta gode valg når vi skal handle gaver eller ting til oss selv. Vi kan se etter gode tiltak, merkevareordninger som fremmer gode arbeidsforhold, eller organisasjoner som jobber direkte med prosjekter.

Flyktninger i slumområdene

Via flere landsbyer har vi nå endt opp i hovedstaden Nairobi, og vi ser et uanselig skur med et stort skilt: L`Afrikana.

– I mange norske hjem står det en julekrybbe eller påskepynt med kvinnene ved den tomme graven, og disse varene kommer herfra, smiler Stine.

– Her er det en gruppe med spesielt fokus på flyktninger. Kenya er omgitt av flere land med store utfordringer, og mange flyktninger ender opp i Nairobis mange slumområder. Her på L`Afrikana får de arbeidstrening, og barna får skolegang. Her fikk jeg lære hvordan de splitter bananblader som de bruker til julekrybbene.

Stine presiserer at alt fra Others er håndlaget, og hvor viktig det er at det fortsetter å være håndarbeid fra A til Å.

– Maskiner er bra. Men de kan også utkonkurrere mennesker. Jeg har vært i norske kjedebutikker og sett produkter som ligner våre, for eksempel tallerkendempere av bast. De kan være dyrere enn våre produkter, men likevel kommer lite tilbake til dem som har laget dem. Det vi driver med, er fattigdomsbekjempelse, slår Stine fast, for Others Norge skal ikke gå med overskudd.

– Vi sørger for at mest mulig av fortjenesten kommer til dem som har sittet og produsert disse vakre tingene med sine egne hender, understreker Stine Tybring Aune, og selvsagt skal hun få avslutte med den punchlinen hun gjerne vil ha:

– Kenya er så mye mer enn safari! Kenya er raushet, håndverk, åpenhet, takknemlighet og veldig mange store smil.