Ringer i vannet

– Har noen her hørt om vikinger før?
Stemmen til roinstruktør Marius Løkse lyder utover brygga ved Sukkerbiten i Bjørvika, flankert av den hvite Operaen og det grå Munch-museet. Det er siste dag av et tredagers rokurs som inkluderer både historie, roteknikk og kunnskap om livet på havet. Bak ham ligger fem tjæreglinsende robåter av typen færing fortøyd i det skvulpende vannet i Oslofjorden, og foran venter en spent flokk med rundt 20 forventningsfulle barn og ungdommer fra Sammen Grønland; et familietilbud fra Frelsesarmeen.

– Vikingene var veldig flinke til å bygge båter, og de fine, gamle båtene som vi bruker her i roklubben.

Åretak er av samme typen som de brukte, sier han og tryller frem en liten fløyte.

– Når vi er på sjøen må vi ha litt musikk!

En liflig shanty fra det irske instrumentet sprer god stemning hos både vordende roere og tilfeldige forbipasserende, og snart beveger flere føtter seg mot robåtene.

– Hva pleier vi å gjøre når vi er i båten?
– Synge! roper et av barna.
– Det kan vi også gjøre, men alle må huske å sitte ned når vi er båten, og ikke hoppe og trampe. Også må vi høre på hva den voksne sier, for den voksne er kapteinen.

Sjøfarerne blir fordelt på båtene, som har to sett med årer, for det må man ha når man ror en færing. Niåringen Fortuna og tiåringen Hermon har fått på seg flytevestene og griper tak rundt de massive årene, og snart er hele følget ute på åpent vann.

Vennskap

Båtene passerer den travle Nesodden-ferja som frakter sine daglige passasjerer, og færingene ble selv brukt til alt fra kirkebesøk til varehandel i sin tid. Nå frakter de deltakerne fra Sammen Grønland samt Home-Start til Hovedøya, som er ferdens destinasjon. De smale og lette robåtene tåler både sommer og vinter, og er strømlinjeformet for fart.

– Husk å ha strake armer og å være rett i ryggen, sier Marius.

Når retningen går for mye mot høyre, justerer barna ved å styre årene mot venstre. Det koster krefter å ro, men følelsen er av det gode slaget, og roerne får en smak av maritimt kulturliv. Et annet år var gjengen faktisk på tur under Oslo sentralbanestasjon.

– Ja, vi rodde under bakken, forteller Hermon.

Båter ble rodd fra brygga til Akerselva trebåtforening, og rett inn i den mørke kulverten med svak opplysning, mens Marius spilte fløytetoner som spratt fra den ene veggen til den andre.

– Vi lærte å ro og bli kjent med båtene, og etterpå fikk vi vafler.

Hermon og Fortuna har blitt kjent på rokurset, og syns det er kjempegøy å ro, bruke kroppen og være ute på vannet.

– I går byttet vi på med Marius om å bruke årene, og så spilte han på et skjellinstrument, sier Fortuna.

Båtene kommer inn til strandkanten på Hovedøya, som i seg selv er overøst med skjell. Noen av barna vil bade, mens andre sitter på svabergene og prater. Kvister blir samlet, pølsepinner spikkes, og bålpanner gjøres klare for grilling. Åtteåringen Antonio, som har blitt kjent med åtteåringen Hiyab, planlegger å hjelpe til.

– Det er veldig bra å ro, og gøy å bli kjent med andre, synes de begge.

Tolvåringene Natalie og Yonas har kjent hverandre siden de var små, helt fra tiden da Sammen ble startet. En gang løp de rundt på kjøkkenet på Grønland med hver sin kosebamse-hund som de hadde fått i julegave fra Frelsesarmeen. I dag sitter de på et sommerlig svaberg omgitt av måkeskrik, skogkratt og lette bølger som skyller inn mot stranden i den behagelige augustlufta.

– Jeg har rodd en gang før på hytta, men det gikk ikke så bra, ler Yonas.

– Hva liker dere best å gjøre på Sammen?

– Jeg liker egentlig alt, sier Natalie, og Yonas minnes spesielt den gangen de dro til Rush trampolinepark.

– Men nå begynner jeg å bli sulten, smiler Natalie.

Noe helt annet

Rokurset er en del av sommertilbudet som Sammen Grønland arrangerer for barnefamilier i Frelses- armeen Oslo øst, i samarbeid med Frelsesarmé-tilbud som Familiebosatt, Grefsen korttidsboliger, Frelsesarmeen Grønland, Regnbuen barnehage, og Home-Start-avdelingene i bydel Alna, Østensjø, Grünerløkka, Gamle Oslo og Nordre Aker.

– Hvorfor ville dere bli med på rokurs med roklubben Åretak?

– Vi synes det er viktig å gi barn og ungdom opplevelser utenom det vanlige. Rokurset gir en smak på friluftsliv og ferie i naturen, men med base i byen, sier Heidi Jørgensen som er hovedkoordinator for Sammen Grønland.

– Færing-båtene har sett mer eller mindre like ut helt siden vikingtiden, så det er en del av vår norske kulturarv. I tillegg er det hyggelig å samarbeide med lokale kulturaktører som Åretak.

Kurset inneholder også en rotur til den urbane gården Losæter, hvor det dyrkes flerfoldige typer grønnsaker, og hvor barna fikk lære om viktigheten ved å ta vare på skaperverket.

– En av guttene fra Eritrea sa: «Mamma, nå trenger vi ikke å gå i butikken lenger, vi kan heller komme hit og plukke grønnsaker», sier Heidi og forteller at mange av Sammen-barna selv har fått grønnsaksfrø og jord i en aktivitetspakke, med bugnende verandaer og stolte gartnere som resultat.

Variasjon er et stikkord når det kommer til aktiviteter for sommerferien, og deltakere har fått tilbud som besøk til Tryvann klatrepark, campingferie utenfor Svelvik, festivaler på Jeløy for barn og unge, samt besøk på Tusenfryd. Så mye som 350 personer har deltatt på Frelsesarmeens tilbud denne sommeren, med både barn og foreldre: – Alle smilene og latteren sitter i langt utover høsten.

Heidi minnes også nasjonaldagen da fire familier fikk en unik konsert med Kenneth Lien, som er en av Norges beste munnharpespillere.

– Han stod på et lite platå utenfor en badstu til Badstuforeningen og spilte vakre stykker mens vi hørte på fra færingene.

Hun ser at sommerdagene og opplevelsene knytter deltakerne tettere sammen, og at det er utrolig hvor fort man blir en gjeng. Barna kommer fra mange ulike grupper, men finner hverandre raskt, og Heidi røper at det beste ved turene for hennes egen del, er å se alle vennskapsbåndene som blir knyttet eller styrket underveis.

– Et eksempel er Antonio som i går ikke kjente noen her fra før, men som ble kjent med en av guttene våre, Hiyab, med en gang. Da jeg gikk sammen med ham til brygga i dag, var han veldig spent og ropte plutselig: «Der er vennen min!».

Heidi forteller at Sammen Grønland stadig kommer i kontakt med nye mennesker, og at dagens roing er en perfekt måte å invitere til barne- og familietilbudene deres.

– En annen gang kan vi kanskje padle kajakk i Akerselva, eller stå på paddleboard.

Lys og fotspor

På stranda på Hovedøya er maten snart klar, og i mellomtiden har barn og voksne laget et hjerte av telys på stranda. Heidi forteller at det er tid for andakt.

– Siden vi er på stranda i dag, så kom jeg på en veldig fin historie som jeg hørte da jeg selv var ungdom, som kalles Fotsporene. Den skal Sidsel lese for dere.

Marius har funnet frem skjellinstrumentet, og spiller en vakker melodi, før Sammen-medarbeider- en Sidsel Jøranlid stiller seg ved hjertet og forteller de velkjente ordene:

En natt hadde en mann en drøm. Han drømte at han spaserte langs stranden sammen med Herren. Over himmelen kom bilder fra livet hans til syne. For hvert bilde han så, oppdaget han at det var to par fotspor i sanden, det ene var hans egne, og det andre var Herrens.

Da det siste bildet fòr forbi over himmelen, så han tilbake på fotsporene i sanden. Han la merke til at mange ganger i livets løp var det bare ett par fotspor. Da oppdaget han også at det var de gangene da livet hans hadde vært vanskeligst og mest smertefullt.

Dette forsto han ikke, så han spurte Herren: «Herre, du sa engang at da jeg bestemte meg for å følge deg, ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg. Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet var vanskeligst å leve, da er det bare ett par fotspor. Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest?»

Da svarte Herren: «Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og ville aldri forlate deg. De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst, og du bare kan se ett spor i sanden, det var de gangene jeg bar deg i armene mine.»

Når de siste ordene ebber ut, forteller Heidi at de som vil kan komme frem og tenne et lys i hjertet i sanden.

– Nå er det snart skolestart, og det har vært ferie. Kanskje man vil tenne lys for noe man tenker på, noe man er glad for, eller som man syns er litt vanskelig, sier hun.

– Jeg starter med en bønn; Kjære Gud, jeg takker deg for at vi kunne dra på denne turen, for det fine fellesskapet vi har, og for at vi kan finne på ting sammen igjen en annen gang. Jeg ber for alle som er med på turen.

Heidi nevner hvert eneste navn, både til små og store.

– Ta vare på alle sammen.