Ro i sjela – orden i hagen

Det er en slik dag det er få av i Norge: strålende sol og 30 varmegrader. Hagen ved museet Linderud gård i Oslo viser seg i sin vakreste blomsterprakt. Utenfor hovedhuset sitter en arbeidsgjeng i regi av Frelsesarmeens arbeidstiltak Jobben i skyggen og nyter en kaffekopp før de skal sette i gang med å vedlikeholde hagen. Samarbeidsavtalen mellom Jobben og museet er vinn-vinn for alle parter. Museet får nyttig hjelp, deltakerne får meningsfulle arbeidstimer.

– Hva pleier dere å gjøre i løpet av en dag?

– Minst mulig, spøker Jan til allmenn latter fra de andre. For når 40 mål skal vedlikeholdes, har alle nok å gjøre. Plener skal klippes, grønnsakshagen skal lukes og vannes, trær skal beskjæres. Museet Linderud gård kan virkelig skilte med en prakthage. Store velholdte alleer, vakre blomster i alle fasonger og farger, og frodige plener møter alle som rusler forbi.

– At hagen ser ut som den gjør, er jo mye på grunn av disse folka her, sier arbeidsveileder på Jobben, Ellen Sanna Andersen. Hun tar på seg solhatten før hun rusler nedover veien for å vise fram de ulike oppgavene på området. Bak huset er to karer i full gang med å sage ved. om sommeren driver de skjærgårdsrydding på øyene i Oslofjorden i regi av Jobben, men ellers i året sager de opp tømmer som de får gratis av kommunen. Veden lempes i sekker og selges. Ellen peker nedover skråningen.

– Her har deltakerne våre laget kompost. De sorterer alt riktig, slik at vi får både rosekompost, bladkompost og mye forskjellig. Dette området var helt tett av buskas. Nå er det ryddet, og treverket er brukt til gjerder.

Femstjerners innsekthotell

Lenger nede i hagen åpenbarer det seg litt av et skue. En haug av hule trestammer, kvister og tre-bokser med små hull har blitt til et gigantisk femstjerners insekthotell for humler og andre kryp. Arne er i full sving med å legge flere kvister på hotellet.

– Her kan de legge egg, forklarer han og peker på de små hullene.

– Har du sett mange gjester her?

– En del, men det tar jo tid før innsekter flytter inn i noe som er nytt. De liker litt råttent materiale. Men det er jo i alle fall en edderkopp som har vært her, smiler han og peker på et stort spindelvev som fyller en av gropene i treet. Arne er relativt ny i Jobben-sammenheng.

– Jeg begynte å gå med søppeltralle i sentrum. Fremdeles plukker jeg litt søppel, som fra linde-alleen der borte, men det er noe helt annet å være her enn i gatene. Det er så fredelig!

Stedet og arbeidet gir ham en fornemmelse av farfarens gård på en øy i Nordland, der Arne trådte sine barnesko.

– Den gården er ikke så stor som dette stedet, men vi driver likevel med mye av det samme arbeidet. Det gjør godt å være ute. Jeg har en rygg som må ha mosjon, og de kronene jeg tjener, er også viktige for meg. Han peker på en stor haug med løv og greiner. Den skal bli til kompost til bruk i grønnsakshagen.

Les mer om Krigsropet her

– Oi, her var det mange bier ute og flyr, kommenterer Ellen. For rett i nærheten har Bi-Jobben plassert en av kubene sine. De har kuber på seks ulike steder i byen, og det ryktes at biene på Linderud lager eksemplarisk honning. Ellen går videre nedover forbi den nyryddede dammen, og kommer til eplehagen som er behørig beskåret, og der deltakerne får plukke epler de bruker til å lage egenprodusert eplemost som blir solgt i kaféen på Linderud gård.

– Arbeidet her er så synlig. Når man er med på å gjøre det vakkert her, får man et eierforhold til hele hagen.

– Hvilke endringer ser du hos deltakerne?

– Det er Jobben som er livet deres. Når de kommer hjem, blir mange bare sittende inne. Her får de frisk luft og får brukt kroppen, og arbeidet kan tilrettelegges for den enkelte. Har man sosial angst, kan man få jobbe alene. Andre vil jobbe sammen, og enkelte endrer seg over tid. I begynnelsen vil de jobbe alene, men så ser de at det ikke er så skummelt å jobbe sammen med andre. En dag ser de kanskje en liten gjeng som har det hyggelig i en pause, og så våger de å bli med i det fellesskapet. De fleste deltakerne har, eller har hatt, en rusproblematikk. Noen har andre utfordringer. Her kan alle få bruke de evnene de har, uansett hvordan livet ser ut ellers. Det eneste kravet som stilles, er at ingen skal komme ruset på jobb.

– Folk møter jo opp for å jobbe, og de vet at når man skal bruke kroppen, er det greit å være litt opplagt, sier Ellen. Hun trekker pusten dypt mens hun går forbi den viktorianske hagen som er omkranset av en hekk med peoner.

– Det er egentlig et rekreasjonssted, dette her. Det er så vakkert!

Søte skadedyr

Jobben har også en egen parsell i Linderud hage. Alt fra pensjonister til skoleklasser dyrker grønnsaker her. Parsellene står tett i tett, og det blir godt samhold mellom ulike mennesker.

– Vi har fått fem rader som vi dyrker i. Det var mange som aldri hadde drevet med slikt arbeid før, men som nå synes det er veldig gøy. «Kari» står bøyd over en av radene der det blant annet er poteter, jordbær og rødbeter. Akkurat nå sanker hun frø som skal såes neste år.

– Og så har vi noe vi har gjemt unna, slik at ingen skal bli fristet til å ta det med seg, sier hun og tar bort litt høy som skjuler et av de gigantiske gresskarene.

– Vi leverer dem til kokkene på Frelsesarmeens botilbud Heimen. De lager kjempegod gresskarsuppe til oss, smiler hun mens hun raskt plukker med seg noen knallgule ringblomster.

– Vi tar av alle bladene, tørker dem, og bruker dem som kakepynt. Pynten, grønnsaker, honning, eplecider og mye annet selges på vårt årlige høstmarked her på Linderud.

– Hva betyr det for deg å være her å jobbe?

– Det er veldig hyggelig. Det er godt å ha noe å gå til. Her er det så fint. Jeg har ikke holdt mye på med slikt arbeid som voksen, men jeg gjorde det da jeg var liten.

– Hva er favorittoppgaven?

– Jeg liker alt, men det aller morsomste er nok å høste inn squash og agurk. Jeg fikk ta med meg en squash hjem, og det var veldig gøy å spise noe man har vært med på å dyrke selv.

– Hva kreves for å få til en fin kjøkkenhage?

– Squash og gresskar er ganske enkelt å få til. Ringblomstene er ikke så vanskelige, de heller, men det dukker kanskje opp noen bladlus som man må holde unna. Her er alt økologisk, og derfor kan man ikke dyrke hva som helst, fordi vi bruker ikke insektmidler. Det hender det er noen rådyr her og forsyner seg, men det er jo veldig søte skadedyr. Så det ser vi mellom fingrene med, smiler hun.

Flere turgårere rusler forbi. Noen med barnevogn, enkelte sykler, mens andre lufter hunden. Jobben-deltakerne har fått god kontakt med flere i nærområdet.

– Blant annet er det to damer som er her hver dag med hundene sine. Det hender ofte at damene har med seg hjemmebakt, klær, eller lunsj til de som jobber her. Det synes deltakerne våre er kjempehyggelig. Det er også flere andre som kan komme innom med noe til kaffen. I dag kom det en mann og leverte ei kake. Bare det at folk stopper opp og slår av en prat, betyr mye, sier Ellen. Og akkurat nå er det en forbipasserende som stopper opp. Det er en ansatt ved museet, Nina Berge.

– Her er det innhøsting av ringblomster, ser jeg. Dere er så flinke til å høste jevnt!

– Ja, de gikk unna som bare det da vi solgte dem under markedet i fjor, svarer «Kari».

– Det er mange som setter pris på dere. Før dere kom, ble det sagt at man omtrent ikke fikk gjort noe annet enn å slå plenene. Det er så koselig å komme hit og se at det er noen som ligger og luker borti en krok. Det gir liv til hagen. Vi er veldig glade for det.

– Og at de ansatte involverer seg i så stor grad med oss, gjør det jo så hyggelig for oss å være her, kommenterer Ellen. Nina forteller at hagen skal gi helsebot til alle. Hun har fått i oppdrag å holde et foredrag som skal gå over ei uke, hvor temaet er hagearbeid og psykisk helse.

– Også for meg har hagen vært redningen. Det er her jeg fungerer optimalt. Man får et miljø, luft og lys.

En del av arbeidslaget

En annen som virkelig setter pris på innsatsen fra Jobben, er hovedgartner ved museet og andelslandbruket, Kristian Berntsson.

– Innsatsen til Jobben utgjør en enorm forskjell på mange ulike plan. Vi er få ansatte, så vi har faktisk blitt ganske avhengige av Jobben for å få gjort alt vi skal. Men også når det gjelder det sosiale, betyr det mye at de er her. Hele stedet blir utrolig mye hyggeligere når det er mer folk på området. Selv stortrives han som gartner, både på solrike dager som i dag, men han ser også sjarmen i å iføre seg heldekkende regntøy og holde på med hagearbeid i vind og regn.

– Å få tilbringe hele dagen i grønne omgivelser utendørs, er veldig energi-bringende og motiverende, sier han og tror det også er en god aktivitet for folk med rusutfordringer.

– Det er ganske godt dokumentert at hagearbeid har en beroligende og helsefremmende effekt. Å holde på med grønne vekster, er godt for folk. Det er også veldig varierte dager her. Desto større eierforhold folk fra Jobben får for dette stedet, jo hyggeligere synes de det er å være her. Og desto mer gir arbeidet dem. Når de har vært her en stund, ser man på dem at det er viktig for dem at det er fint her. Jobben-deltakerne blir en del av det samme teamet som jobber her, sier gartneren. Alle har daglige samtaler med ham om dagens oppgaver, men han ser at Jobben er ganske selvgående.

– Det er veldig verdifullt at vi har fått til denne løsningen, både for meg, Linderud gård og Jobben.

Fra Mercedes til Husqvarna

Arbeidsdagen nærmer seg slutten, og tilbake i hovedbygget er alle samlet til et måltid.

– Maten er alltid superbra! skryter Jan som regnes for å være plenklipper-kongen. Han tilbringer mange timer på den store gressklippertraktoren, og han har vært med helt fra da Jobben-samarbeidet startet for fire år siden. Nå sliter han litt med det ene beinet, så gressklippingen er en perfekt syssel. I tillegg reparerer han benker og diverse.

– Hva liker du best ved arbeidet på Linderud gård?

– Det er at Frelsesarmeen gjør det veldig fint og sosialt for oss. Jeg for min del har jeg ikke noe problem med å stå opp om morgenen, uansett hvordan livet er. Men det å stå opp om morgenen og ha noe å gå til, er noe helt annet. Da blir det en normal uke, og helga blir slik helger skal ære. Det sosiale, og det å komme seg ut døra hjemme, er så viktig. Jeg pleier å våkne i sekstiden, og da er det så godt å ta seg en kaffe og en røyk og vite at jeg skal ned her på Linderud gård etterpå. Han setter også pris på at gartner Kristian og de andre ansatte gir positive tilbakemeldinger på arbeidet.

– Selv om man begynner å bli gammel, er det hyggelig å få skryt, gliser han. Alt han kan om hagearbeid, har han lært her. For i mange år gjorde han noe helt annet. Som daglig leder i et medisinsk firma hadde han ansvaret for å lære opp helsepersonell i respiratorbehandling. Han vet mye om hvor fort livet kan snu.

– I min forrige jobb var det mange seminarer og møter rundt omkring der det ikke bare ble servert Farris til maten. Jeg hadde veldig mange reisedager i året, og det gikk ut over både ekteskapet og helsen. Jeg fikk alvorlige hjerteproblemer, påfølgende depresjon, og et alkohol- og tablettmisbruk. Det skjedde ikke over natta, men kom snikende. Han fikk hjelp via Nav, og via tilfeldig snakk med naboer, fikk han høre om Jobben. Nå har Kristian vært deltaker i 10 år. Han setter pris på at det ikke er lov å bruke rusmidler på Jobben.

– Det er godt å slippe det.

Det er ikke vanskelig å merke at Jan stortrives her. Latteren og de humoristiske replikkene sitter løst. Han spøker med at det eneste han er misfornøyd med, er firmabilen.

– For 15 år siden hadde jeg en Mercedes 260. Nå kjører jeg en Husqvarna som jeg ikke engang kan bruke på fritida, ler han og legger til med en mer seriøs mine:

– Nei da, alt er fint her. Det er så inkluderende å komme hit. Ingen skuler på deg. Alle blir en del av gjengen.