Uganda PB 65

Sammen i verden

Pandemien har rammet verdens fattigste hardest, og antallet mennesker som lever i fattigdom har økt kraftig. Dermed er internasjonal solidaritet viktigere enn noen gang. Samtidig fortsetter Frelsesarmeen det langsiktige arbeidet mot fattigdom og urettferdighet.

• Foto: Petter Berntsen, Frelsesarmeen Tekst: Stine Frimann/Artikkelen er hentet fra Krigsropet nr. 13, 2022.
Sist oppdatert:
Del: Del artikkelen på Facebook Del artikkelen på Twitter Send artikkelen på e-post

Justine forlot hjemlandet Uganda i håp om å få en god jobb og et bedre liv. Det som møtte henne i Saudi-Arabia var noe helt annet enn hun trodde. Hun må jobbe under vanskelige forhold og får svært lite lønn, noen måneder får hun ingenting. Etter å ha jobbet ut konktraktperioden sin, måtte hun fortsette å jobbe tre måneder helt uten lønn. Hun gikk til politiet, som ga henne 14 dager på å reise tilbake til Uganda. Men arbeidsgiveren nektet henne å reise, hun fikk beskjed om å gå tilbake til arbeidet, nå uten noen kontrakt. Hun vet ikke hva arbeidsgiveren planlegger for henne videre. Men nå får Justine hjelp – gjennom Frelsesarmeens nye trafficking-prosjekt i Uganda. Hun får både praktisk hjelp til å komme seg hjem, og oppfølging når hun kommer tilbake til lokalsamfunnet sitt.

Les mer om Krigsropet her

En smilende afrikansk kvinne
Frelsesarmeen har en internasjonal trafficking-strategi, og har jobbet med dette temaet i mange år. Hoved-driveren bak menneskehandel er fattigdom

Hjelp til de mest sårbare

Trafficking-prosjektet i Uganda er ett av mange viktige prosjekter Frelsesarmeen driver rundt i verden. Frelsesarmeen i Norge støtter rundt 40 prosjekter i 25 land, blant annet skoler, prosjekter mot menneskehandel, prosjekter for å hjelpe bønder med å tilpasse seg klimaendringer og øke inntektene sine, og ulike tiltak for å bekjempe fattigdom. Alle disse arbeidsområdene er minst like relevante som før, og behovene øker. For mye har gått framover i verden de siste årene, blant annet har antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom sunket i mange år, men etter to år med pandemi har trenden snudd. Nå lever blant annet rundt 100 millioner flere barn i verden i fattigdom, ifølge Unicef. Det fører igjen til andre utfordringer, for eksempel har antallet barnebruder skutt i været mange steder, fordi familier sliter med å forsørge barna sine og dermed gifter bort jenter tidlig.

– Pandemien har virkelig vist hvor urettferdig verden er innrettet. Mange rike land har klart seg godt, mens de fattigste og mest sårbare har fått det enda verre. Vaksiner er et godt eksempel på det. I Norge er over 74 prosent av befolkningen fullvaksinert, på Haiti er tallet 0,8 prosent. De fattige stiller bakerst i køen og må vente til vi rike er ferdige, sier leder for Frelsesarmeens seksjon for internasjonal utvikling, Bo Christoffer Brekke.

Frelsesarmeen rundt i verden har hevet seg rundt og satt i gang mer nødhjelpsarbeid for å møte akutte behov, som matutdeling og utdeling av hygieneartikler. Informasjonsarbeid om smittevern og vaksiner er også et viktig fokus. Samtidig fortsetter det langsiktige arbeidet for å hjelpe sårbare grupper, deriblant ofre for menneskehandel.

– Frelsesarmeen har en internasjonal trafficking-strategi, og har jobbet med dette temaet i mange år. Hoved-driveren bak menneskehandel er fattigdom. Mangel på inntekter og jobbmuligheter gjør at folk hopper på jobbtilbud som viser seg å være en felle. Dette problemet har blitt forsterket av pandemien. Økt fattigdom gjør at flere mennesker står i fare for å bli lurt av menneskehandlere, forteller Bo Christoffer.

En Afrikansk kvinne fyller rent vann en gul bøtte
Mange steder i verden driver Frelsesarmeen prosjekter som gir «hjelp til selvhjelp» – for eksempel jordbruksprosjekter og opplæring i klimasmart jordbruk som gir bedre avlinger. Dette bildet er fra Uganda.

Forebygging og hjelp til ofre

Trafficking-prosjektet i Uganda startet opp i fjor, for å ta tak i denne problematikken. Det består av tre komponenter: Forebygging gjennom utstrakt informasjonsarbeid i fem lokalsamfunn for å redusere risikoen for at sårbare mennesker blir utsatt for menneskehandel, og oppfølging av konkrete trafficking-tilfeller som blir oppdaget. I tillegg skal det jobbes systematisk opp mot myndigheter og partnerorganisasjoner for å bidra til kunnskapsutviklingen om denne tematikken i Uganda. Flertallet av trafficking-ofrene i Uganda er unge kvinner, mange holdes i land i Midtøsten mot sin vilje: – Noen blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Men for mange handler det om at de blir tvunget til å jobbe under vanskelige forhold og med liten eller ingen lønn. Arbeidsgiveren beslaglegger ofte passet deres, slik at de ikke kan reise hjem.

Prosjektet har som mål å hjelpe 20 ofre for menneskehandel hjem i løpet av to år, og gi dem oppfølgingen de trenger når de har kommet hjem. Slike tilfeller avdekkes gjerne fordi folk tar kontakt når de får informasjon om prosjektet. Det kan være foreldre som har en datter som har reist og ikke kommer seg hjem igjen, eller naboer som vet om en de tror er offer for menneskehandel.

Frelsesarmeen er til stede i Midtøsten, men har ikke noe ustrakt arbeid i disse landene. Derfor samarbeider de med andre organisasjoner og fagmiljøer for å hjelpe ofrene. En av dem som nå får hjelp, er Ruth Lillian, som trodde hun ville få en bedre framtid da hun reiste til Oman for å begynne i en jobb der. Arbeidsgiveren hun kom til har sagt til henne at de aldri kommer til å slippe henne fri, fordi de har betalt for henne. Lederen for byrået hun brukte for å få jobben, er nå fengslet på grunn av svindel. Ruth Lillian forteller at hun blir utsatt for tortur, hun har aldri fått lønn og er utslitt. Hun får nå hjelp via en partnerorganisasjon som har et godt opplegg for å hjelpe trafficking-ofre i landet.

En smilende liten jente i rosa kjole
Utdanning, inkludering og tilpassede hjelpemidler er noen av nøkkelordene for Frelsesarmeens tilbud til barn med funksjonsnedsettelser i Uganda.

Barn får flytte hjem

En annen gruppe Frelsesarmeen lenge har jobbet med, er mennesker med funksjonsnedsettelser. I mange land er de utsatt for diskriminering og marginalisering, og det kan være en utfordring at familier mangler ressurser og kunnskap for å ta vare på barn med spesielle behov. I Uganda har Frelsesarmeen lenge drevet et barnehjem for barn med funksjonsnedsettelser. Dette arbeidet fortsetter, men nå på en ny måte: Istedenfor å bo på barnehjem skal flest mulig av disse barna nå få bo hjemme, enten hos sine foreldre, andre slektninger eller i fosterhjem.

Dette er i tråd med utviklingen internasjonalt, hvor man nå går mer og mer bort fra store barnehjem, og heller jobber med å gi den støtten som skal til for at flest mulig skal få bo i en vanlig familie.
– Bo Christoffer Brekke, leder for Frelsesarmeens seksjon for internasjonal utvikling

– Dette er i tråd med utviklingen internasjonalt, hvor man nå går mer og mer bort fra store barnehjem, og heller jobber med å gi den støtten som skal til for at flest mulig skal få bo i en vanlig familie. Første del av dette prosjektet dreier seg helt konkret om å re-integrere de 40 barna som har bodd på vårt barnehjem, i sine lokalsamfunn. Det har gått veldig bra, til nå har 35 barn flyttet hjem. Arbeidet ble mer krevende enn planlagt på grunn av pandemien. Den gjorde det blant annet vanskeligere å dra på besøk til familier og lokalsamfunn, og man måtte finne nye måter å holde kontakt på. Likevel er resultatene gode.

– Barna har funnet seg til rette, og familiene opplever det som positivt, forteller Bo Christoffer.

For at barn med spesielle behov skal kunne bo hjemme og bli godt ivaretatt, har de ansatte i prosjektet jobbet tett med familier og lokalsamfunn.

– Det er mange ting som skal på plass. Det kan dreie seg om opplæring av de foresatte om hvordan de best kan ivareta barnet, å sørge for at de får de praktiske hjelpemidlene de trenger, og informasjon til lokalsamfunnet.

I dette arbeidet er Frelsesarmeens korps (nærmiljøkirker) og enheter svært viktige. Familiene følges opp av Frelsesarmeen lokalt og kobles på andre tilbud der. Det er også et mål å etablere 30 spare og låne-grupper i lokalsamfunnene som barnehjemsbarna har flyttet til. Det kan hjelpe 900 mennesker å øke sin levestandard, inkludert barnas foresatte. Selv om prosjektet startet med barna på Frelsesarmeens barnehjem, stopper det ikke der. Neste fase er å utvide dette, slik at mange flere barn og familier får glede av det. For barnehjemmet har mye kompetanse som også andre kan få glede av. Blant annet har psykolog Kristine Stadskleiv flere ganger vært på barnehjemmet og hatt opplæring i bruk av alternativ supplerende kommunikasjon. Dette er en metode som hjelper barn som ikke har verbalt språk med å kommunisere.
Nå jobbes det med å finne ut hvordan flere kan få nytte av denne kunnskapen.

Mennesker med funksjonsnedsettelser kan møte mange fordommer, blant annet overtro om årsaken til at barnet ble født med funksjonsnedsettelser. Derfor holdes det møter med folk i barnas lokalsamfunn, for å informere og forebygge diskriminering: – Frelsesarmeen som kirke er ofte en autoritet i lokalmiljøene. Derfor er det veldig viktig at Frelsesarmeen er en stemme som snakker om likeverd og bekjemper fordommer. Det er det nå økt fokus på i Frelsesarmeen internasjonalt, forteller Bo Christoffer.

En funksjonshemmed gutt sitter i rullestol
I Uganda arbeider Frelsesarmeen for at barn med funksjonsnedsettelser skal kunne bo hjemme, og ha de hjelpemidlene de trenger.

Militærkupp og klimakrise

Selv om pandemien har preget livet over hele verden de siste to årene, tar ikke andre kriser pause. Ett av stedene der arbeidet pågår tross krevende forhold, er i Myanmar. Etter at militære ledere grep makten 1. februar i fjor og avsatte demokratisk valgte ledere, har mye blitt vanskeligere. Det er matmangel i landet, og dette er et viktig fokus i nødhjelpsprosjektene. Men arbeidet er krevende, blant annet fordi man ikke kan reise fritt mellom ulike regioner. Generelt har kristne organisasjoner opplevd strengere restriksjoner, som gjør det vanskelig å ha møter og samlinger. Kravene for å kunne motta midler fra utlandet har også blitt strengere.

– I Matupi har det vært veldig vanskelig å få tak i folk, der har Frelsesarmeen måtte flytte ut av byen til et tryggere sted. Nå er det også flere problemer i Tamudistriktet, hvor Frelsesarmeens folk må flytte til andre steder grunnet opptøyer, forteller Bo Christoffer.

Likevel fortsetter Frelsesarmeen arbeidet i de områdene der det er mulig, tilpasset både smittevernsituasjonen og de nye restriksjonene.

– Folk i de lokalsamfunnene der Frelsesarmeen fortsatt kan jobbe, setter veldig pris på at vi er der og jobber for dem. I veldig stor grad dreier det seg om felles prosjekter i lokalsamfunnet, som bygging av toaletter, brønner, broer, og innkjøp av oksygentanker.

Klimakrisen rammer også allerede svært mange mennesker i fattige land hardt. Arbeidet for å hjelpe folk å tilpasse seg klimaendringene er derfor sentralt. Nå startes blant annet et nytt prosjekt i klimautsatte områder i Bangladesh. Prosjektet har fått navnet Sahanasilata, som betyr motstandsdyktighet, og hovedfokuset er å bygge opp motstandsdyktighet i områder som er svært sårbare for klimaendringer. Folk i tre områder vest i Bangladesh deltar i prosjektet, gjennom grupper for bønder, selvhjelpsgrupper og lokale komiteer.

– Målsettingen er å hjelpe rundt 5000 personer direkte. Av disse vil 2300 være medlemmer i «Farmers groups» som vi organiserer. I tillegg er målet å nå 19 900 personer indirekte, for eksempel familiemedlemmer eller folk i lokalsamfunnet som har nytte av informasjonsarbeidet, forteller Bo Christoffer.

Deltakerne vil blant annet få hjelp til å drive klimasmart jordbruk, for eksempel å dyrke andre typer ris som er mer motstandsdyktig
mot klimaendringer og gir bedre avling. I tillegg vil de jobbe med å sikre at de har flere inntektskilder for å sikre en stabil inntekt gjennom året. Prosjektet har fokus på å sikre tilgangen til næringsrik mat for hele lokalsamfunnet gjennom året, vannforvaltning, menneskerettigheter og kriseberedskap.

Frelsesarmee kirke i Uganda med en ansatt i uniform foran porten
Mange familier mangler ressurser og kunnskap for å kunne ta vare på barn med spesielle behov. Frelsesarmeen gir opplæring og oppfølging.

Dugnad over hele verden

Noen av prosjektene Frelsesarmeen i Norge støtter, finansieres med midler fra Norad. Andre finansieres av Frelsesarmeen og norske givere.

– De to prosjektene i Uganda er blant dem som ikke har Norad-støtte, og vi vil svært gjerne ha flere faddere til å støtte dette arbeidet, forteller Bo Christoffer.

For at alle de viktige prosjektene rundt i verden skal kunne drives, er det vesentlig at Frelsesarmeen har et langsiktig, lokalt arbeid på plass. Hundrevis av korps (nærmiljøkirker), institusjoner og andre enheter rundt i verden er nødvendige samarbeidspartnere for prosjektene.

– Veldig mye av arbeidet vårt hadde vi ikke kunnet drive uten den lokale tilstedeværelsen vi har med korps og enheter i mange lokalsamfunn. De strukturene vi har, har blant annet gjort det mulig for Frelsesarmeen å respondere raskt på behovene under pandemien i nesten alle de 132 landene vi er i.

Det er her innsamlingsaksjonen SFU – Deg, meg og alle kommer inn. Det er en årlig, internasjonal innsamlingsaksjon i Frelsesarmeen. I motsetning til Julegryteaksjonen, der folk i hele samfunnet gir til Frelsesarmeens arbeid lokalt, er SFU-innsamlingen en gave som alle som tilhører Frelsesarmeen kan være med å gi til det internasjonale arbeidet. Pengene går ikke til prosjekter, men til en stor pott som det internasjonale hovedkvarteret fordeler der det er behov. Midlene brukes blant annet til å drifte nærmiljøkirker og andre enheter. Det er bare i noen få land at Frelsesarmeen er selvfinansiert, de aller fleste steder er arbeidet avhengig av hjelp fra Frelsesarmeen internasjonalt. Samtidig er folk i Frelsesarmeen over hele verden med på innsamlingsaksjonen, i solidaritet med det viktige arbeidet som gjøres.

– SFU handler ikke om at de rike gir og de fattige får. Medlemmer, ansatte og frivillige i Frelsesarmeen over hele verden bidrar med det de kan. Dette er en stor internasjonal dugnad, og hvor vi alle kan være med og dele av det vi har, understreker Bo Christoffer Brekke. ▪

Abonner på Krigsropet

Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.

Bli abonnent

RELATERTE SAKER