Sangen om livet

– Jeg har fått én spesiell gave i livet, og det er musikken, sier Roland Utbult.

– Den har jeg utnyttet maksimalt.

Les mer om Krigsropet her

Siden platedebuten i 1975 har den svenske artisten og låtskriveren satt sitt preg på menighetssang og kristenliv i Skandinavia, med låter som Til vår Gud, Då skal glädjen bryte fram og Sten tuff. Han regnes som en pionér innen moderne, kristen musikk, og har samarbeidet med aktører som gospelkongen Andraé Crouch, landsmannen Per-Erik Hallin og norske Oslo Gospel Choir. På den andre siden av skalaen har han jobbet med rehabiliteringsarbeid for unge rusmiddelbrukere i Gøteborg, og er representant i Riksdagen i Sverige.

– Musikken har ført meg dit jeg er i dag, også inn i politikken. Alt henger sammen.

I begynnelsen

Krigsropet møter Roland en sensommerkveld på idylliske Jeløy i Moss, hvor han senere på kvelden skal spille konsert under Frelsesarmeens senioruke. Fra bagasjerommet på bilen løfter musikeren ut en slitt gitarkasse som har sett uendelig mange reisedøgn.

– Jeg ser ikke for meg en ende på det jeg driver med, sier han.

– Fra første sangen har jeg sunget om Jesus, og om hva han har betydd for livet mitt.

Artisten vokste opp som yngstemann i et musikalsk hjem på øysamfunnet Öckerö, populært kalt for Göteborgs nordre skjærgård. Familien hadde en rik tradisjon som fiskere, og var aktive i det lokale kirkelivet. Det tok ikke lang tid før Roland sang solo i menigheten, mens han hjemme på pianoet forsøkte å etterligne rock'n roll-taktene til forbildet Jerry Lee Lewis. Moren hadde en tendens til å lukke vinduene i huset når tonene og ordene fra Whole Lotta Shakin' Goin' On ljomet ut til forbipasserende. I likhet med mange andre på 1960-tallet, hadde Utbult-familien et fromt hjem.

– Jeg hadde gode foreldre, og kjørte rundt på moped og spilte fotball. Men da jeg var 16 år gammel forlot jeg både kirken og fotballen, for alt føltes så trangt. Man kunne for eksempel ikke sparke fotball på søndager, og jentene måtte bruke hatt under gudstjenestene. Det var en annen tid.

– Mistet du troen?

– Nei, men i stedet for kirken valgte jeg å leve i en sekulær verden, med alt det innebærer.

Unge Roland festet i helgene og engasjerte seg politisk på venstresiden, med kampsaker som FNL (Den nasjonale frigjøringsfronten for Sør-Vietnam). Det nye livet svarte imidlertid ikke til forventningene, og ga ingen tilfredsstillelse. Som 18-åring vendte han derfor tilbake til kirken, og under et kveldsmøte kom en av lederne bort og spurte om tenåringen ville gå frem for å ta imot Jesus.

– Jeg svarte: «Hvis du lover at jeg blir glad, så går jeg frem», smiler Roland.

– Folk la hendene sine på meg og ba, men jeg kjente ingenting.

Et par uker senere satt han i bilen og funderte over troen. Han visste at han var det man kaller frelst. Han hadde sagt ja til Jesus, men kanskje han også skulle takke ham?

– Jeg takket for frelsen, og det var som om hele bilen og jeg ble fylt av en enorm og ubeskrivelig glede. Den hellige ånd kom inn i livet mitt, og fylte meg så det flommet over, sier Roland.

– Gleden har sittet i siden da, selv om livet går i både dur og moll. Jeg kommer til ham, og han gir sin fred. Selv når jeg bryter sammen, så er Jesus nær og står der med åpne armer.

Sangen om Jesus

Kort tid etter møtet med Frelseren dannet han bandet True Gospel Creation, skrev egne låter og omskrev andre. På den kjente nattklubben Hunters Club i Gøteborg danset folk på bordene til kjente spirituals som Every Time I Feel The Spirit. Samtidig ble Jerry Lee Lewis sin Whole Lotta Shakin' Goin' On plutselig gjort om til Jesus, Jesus, I’m In Love With You.

– Ja, det stemmer, smiler sangeren.

– William Booth (Frelsesarmeens grunnlegger) tok også verdslige sanger og ga dem kristen tekst. Han tok for eksempel sangen Champagne Charlie og gjorde om teksten til Bless His Name He Sets Me Free.

Musikkarrieren så imidlertid ut til å ta slutt i 1974, da Roland flyttet et lite stykke nordover til Uddevalla for å bli musikklærervikar, og bandet ble oppløst. Han hadde giftet seg med Mariann året før, og paret forberedte seg på en tilværelse som lærerfamilie.

– Men så tok musikkprodusenten Lennart Sjöholm, som hadde jobbet med både Evie Törnquist og Pelle Karlsson, kontakt med meg.

Sangeren og låtskriveren fikk platekontrakt med selskapet Signatur, og det selvtitulerte debutalbumet kom ut i 1975.

– Det bare smalt til, og solgte i ti tusen eksemplarer, sier han og smeller sammen hendene.

Oppfølgeren Solklart kom to år senere, og de neste tiårene bygde Roland en låtkatalog som sjangermessig spente fra rock og pop til gospel.

– Det kunne tatt slutt når som helst, men jeg har sunget om Jesus Kristus, sier han, og legger trykk på Jesus.

– Det er det som har båret alt sammen, både min sangkarriere og mitt engasjement. Alt har handlet om Jesus, og om kraften som finns i hans navn.

– Hva tenker du hvis noen sier du er en pionér innen kristen musikk?

– Det er kjempefint hvis jeg er det. Alt startet da jeg skrev låter for bandet mitt på starten av 1970-
tallet, men jeg merket faktisk ikke velsignelsene av mitt arbeid før på starten av 1990-tallet.

På det tidspunktet hadde artisten begynt å føle seg umotivert. Han hadde vært på veien i nærmere tjue år. Toget hadde gått stødig med flere albumutgivelser, han hadde vært oppvarmingsartist på Andraé Crouchturné, og hatt flere samarbeid med norske Tore Aas. Samtidig hadde familien vokst med to sønner, og musikeren jobbet som lærer på hverdagene. Akkurat da begynte tilbakemeldingene å komme, hver eneste uke, om hvor viktig Rolands sanger hadde vært for lytterne hans.

– Det har fortsatt helt frem til i dag, smiler svensken.

– Hva tenker du om at de gode tilbakemeldingene kom samtidig som du følte deg umotivert?

– Gud holder sin hånd over det hele. Kanskje han så at jeg holdt på å miste engasjementet og visjonen. Det er da jeg skriver en av mine kanskje beste sanger; Min Gud är verklig, sier han og synger noen strofer: Jag har bevis … Han har förvandlat mig …

– Når man får slike tilbakemeldinger, så er det ikke rart at man blir inspirert til å fortsette.

Livsendringer

I år 2000 fikk Roland en uventet telefon fra Göteborgs räddningsmission, som ønsket at han skulle komme og jobbe som kommunikator og ambassadør i deres arbeid med rusmiddelbrukere.

– Jeg takket ja, og fikk se menneskers liv bli forvandlet. Det fikk meg til å tenke at man også kan forandre samfunnet til det bedre.

Tanken sådde ideen om en politisk karriere, og etter noen år i Folkpartiet, ble sangeren med i Kristdemokraterna i 2009. Året etter ble han som 60-åring medlem i Riksdagen, tilsvarende Stortinget i Norge. Musikken spilte også da en viktig rolle. Han sang under valgkampanjen, og trofaste fans stilte opp. Roland ble i tillegg pianist for den tverrpolitiske Riksdagens kristna grupp, og har åpnet dørene for en bønnegruppe som ber hver tirsdag for regjering og riksdag. Politikeren har sunget tre ganger under debatter i Riksdagen, deriblant sangen Elsas visa om en utsatt ungdom. En av hans hjertesaker er å belyse utfordringene rundt sårbare barn og unge. Politikken har blitt et kall.

– Du var jo mest kjent for musikken. Hvilke tanker gjorde du deg da det ble klart at du skulle inn i Riksdagen?

– Jeg hadde engasjert meg politisk noen år i forveien, men kom likevel utenfra og inn på kort tid. Derfor følte jeg meg utilstrekkelig i starten, og de første debattene gikk mildt sagt dårlig, men etter hvert vokste man inn i oppgavene.

Seks år senere, i 2015, endret livet seg drastisk. Hans kone gjennom 42 år, Mariann, ble diagnostisert med kreft.

– Vi ba om helbredelse, men etter et halvt års sykdom dro hun hjem til himmelen.

– Du har sunget mye om at troen bærer oss gjennom vanskeligheter og sorger. Hvordan merket du det selv?

– Man må være oppmerksom på små mirakler, og ikke bare de store. To dager før Mariann dro til himmelen, fikk jeg en melding fra min svigerdatter, som har vokst opp i en katolsk tradisjon, og hun sa at jeg kanskje burde begynne å synge sanger om himmelen for Mariann, så det ble lettere for henne å krysse over.

Sammen med sønnen Marcus på gitar, satt Roland ved sin kones sengekant på sykehuset, og sang henne inn i himmelen.

– Selv om det var en sorg og et tap, så ble jeg i den påfølgende tiden ikke fylt av bitterhet, men av takknemlighet over å ha fått leve i 42 år sammen med en fantastisk og klok person som hadde vært limet i vår familie.

Enkemannen opplevde så en uventet lykke og mulighet med Marie Nylén, som selv var enke, og paret giftet seg i 2017. Etter flere tiår i Uddevalla har Roland flyttet hjem til Öckerö med sin nye kone, i en leilighet med gangavstand til sjøen. Ekteparet starter hver dag med å lese fra en andaktsbok og be sammen. Han sier at det er grunnlaget for resten av dagen, og utfordrer også andre til å ha en andakt hver morgen.

– Det hjelper til med å holde liv i takknemligheten.

Troen i alt

Roland forteller at han har hatt et godt løp, men at et kall, uansett hva det er, har sin pris. Hverdagen som politiker og artist går ikke alltid opp, og familiefaren har vært mye hjemmefra i musikkens tjeneste. Likevel har sønnene gått i sin fars fotspor, og det er sønnen Carl som produserte farens nyeste album Längs Vägen, som kom ut i fjor høst, og ble innspilt i musikkmetropolen Nashville.

– Hva ønsker du å formidle med albumet?

– Enkelt sagt handler det om å tro litt mer, sier han.

– Da min andre sønn, Marcus, var 14 år gammel, sa han til meg: «Pappa, du må våge litt mer. Du må risikere litt mer. Du må tro litt mer». Det har jeg prøvd å leve etter.

Noen måneder før albumslippet, nærmere bestemt 27. mars, ble Roland hentet i ambulanse og kjørt til sykehus i Stockholm. Han var blitt smittet av koronaviruset, og ingen visste hvordan det ville gå.

– Jeg ble dårligere og dårligere, og var isolert i to av tre uker. Jeg tenkte: «Klarer jeg dette? Jeg holder på å dø».

Innleggelsen utløste en massiv bønnebevegelse. Mediene skrev artikler, politikere fra ytre venstre til ytre høyre sendte meldinger, og flere av dem bad for ham. Mennesker som ikke foldet hendene til vanlig, deriblant en tidligere vinner av Melodifestivalen, skrev også til politikeren og fortalte at de ba.

– 1. april kjente jeg at noe skjedde, og ringte til Marie. Da ropte hun: «Ære være Gud!», smiler ektemannen.

– Opplevelsen ble et stort vitnesbyrd. Både Sveriges Television og Dagens Nyheter intervjuet meg om saken, og jeg fikk fortelle om min tro.

Roland fikk likevel oppleve noe enda sterkere. Da han endelig kom seg ut av sykehuset, fikk han en enorm gudsopplevelse, den største siden den gangen han ble fylt av Den hellige ånd som 18-åring.

– Det er det nærmeste jeg kommer en beskrivelse av himmelen; en eufori av glede og takknemlighet til Gud.

70-åringen vil fortsette å synge og skrive flere nye låter i årene som kommer. I tillegg håper han på nye år i Riksdagen, hvis valgkampen går veien. Aller først venter imidlertid konserten på Jeløy, og noen timer senere har lysene blitt dempet i konsertsalen hos Frelsesarmeen i Moss. Kveldens artist er avslappet, drar noen vitser og anekdoter, og fyller rommet med toner og melodier. Troen på Jesus har båret Roland gjennom dur og moll. Han stemmer i en salme, og publikum synger med:

Hans kärlek är gränslös
Hans nåd är oändlig
Hans kraft ingen människa utforskat än
Ty av sina eviga, väldiga skatter
Han giver och giver och giver igjen