Ser Jesus meg?

Merkelapper som «lett på tråden» eller «hore» er fremdeles velbrukte uttrykk i Norge, om det så er i skolegården, i studentmiljøet, eller blant voksne mennesker. Kanskje man viste interesse for feil gutt på ungdomsskolen, kanskje man prøvde å døyve ensomheten hos litt for mange kjærester, eller kanskje man lot seg friste, når man skulle vært trofast. Uansett grunn, kan merkelappen være vanskelig å riste av seg.

– Denne kvinnen kommer og henter vann fra brønnen midt på dagen klokka 12, når det egentlig er for varmt til å gå ut. Men da er det heller ingen andre til stede, sier Anne-Margrete Saugstad.

– Hun er skamfull og sky, for alle i byen vet hvordan hun har levd, og ser derfor ned på henne.

– Hvorfor reagerer kvinnen når Jesus, som er jøde, spør henne om vann?

– Hun tilhørte samaritanerne, en folkegruppe som ikke var godkjent av jødene som en del av Guds folk, og det var uvanlig at en jøde «nedlot» seg til å snakke med en samaritaner, forklarer teologen.

– Men Jesus er tydeligvis ikke opptatt av den slags fordommer, noe som gjør henne helt forundret. Det ble jo i tillegg ansett som uanstendig for en mann å være alene med, og snakke til, en kvinne han ikke kjente. Derfor reagerer også disiplene når de senere får øye på dem. Anne-Margrete forteller at Jesus hele tiden har brutt tabuer og vanlige spilleregler for å komme i kontakt med de som trenger ham.

– Han ønsker først og fremst å nå mennesker – kvinner som menn, uavhengig av nasjonalitet og religiøs bakgrunn, og uansett moralsk oppførsel.

Jesus og den samaritanske kvinnen

Han måtte reise gjennom Samaria, og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef. Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time. Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.» Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat. Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene. Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.» «Herre», sa kvinnen, «du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du da det levende vannet fra? Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv, sønnene hans og buskapen drakk av den.» Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente opp vann.» Da sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom så hit.» «Jeg har ingen mann», svarte kvinnen. «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann», sa Jesus. «For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier, er sant.» «Herre, jeg ser at du er en profet», sa kvinnen. «Våre fedre tilba Gud på dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet der en skal tilbe.» Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» «Jeg vet at Messias kommer», sier kvinnen – Messias er det samme som Kristus – «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.» Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.» (...) I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han snakket med en kvinne. Men ingen av dem spurte hva han ville eller hvorfor han snakket med henne. Kvinnen lot nå vannkrukken sin stå og gikk inn i byen og sa til folk: «Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?» Da dro de ut av byen og kom til ham.

(Johannes 4, 4-30)

Gud er nær

Brønnen hvor Jesus møter kvinnen, er ikke en hvilken som helst brønn, men en arv etter patriarken Jakob, som både jødene og samaritanerne så på som en stamfar. Det var et hellig sted med sterk og felles symbolikk.

– Jesus begynner å snakke om «levende vann» til kvinnen. Hva mener han med det?

– Jesus går rett på sak og forteller om hva som er viktigst, om hva han vil gi til alle som ber ham om det. Uttrykket er et symbol på det man kaller frelse. Alle skjønner hvor viktig vann er for å kunne leve, men her dreier det seg om noe mye dypere; nemlig hva som kan gi det egentlige og evige livet, sier Anne-Margrete.

– Hvordan kan vi få dette «vannet» i dag?

– Ingen behøver å lete, for Jesus er overalt. Vi trenger bare å si som kvinnen: «Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke blir tørst igjen». Når kvinnen forstår at Jesus er noe mer enn en vanlig mann, så begynner hun å snakke om hvor man skal tilbe Gud. Folket hennes tilbad Gud på fjellet Garizim i Samaria, mens jødenes hellige sted var det store templet i Jerusalem.

– Hva betyr det når Jesus svarer henne at vi skal «tilbe Far i ånd og sannhet»?

– Det er viktig at vi forstår at det ikke er nødvendig å besøke hellige steder for å kunne møte Gud, sier teologen.

– Jesus forteller at det er noe annet som teller, nemlig at vi lar Den hellige Ånd hjelpe oss å be, og at vi er ærlige og oppriktige når vi henvender oss til Gud. Vi kan gjøre dette direkte til Jesus.

Ham vi ventet på

Noen ganger tar livet en så sterk vending at vi ikke kan la være å fortelle venner og familie om hva som har skjedd. Det kan være et nytt tilskudd til familien, en karrieremulighet, eller spennende flytteplaner. Ved en brønn i Samaria for to tusen år siden, fikk en uglesett kvinne et helt spesielt møte, og spredte Ordet.

– Jeg tror det var flere grunner til at kvinnen forstod at Jesus er Messias, sier Anne-Margrete.

– Han har ikke bare mirakuløs kunnskap om hennes tidligere liv, men snakker i tillegg om livets kilde og om tilbedelse i Ånd og sannhet. Jesus virker så totalt annerledes enn andre; han er nådig og utstråler en godhet og gavmildhet som hun aldri har møtt før. Hun tenker at han kan være den som Gud hadde lovet i de gamle skriftene, han som skulle gi mennesker håp og tro. Den aktuelle bibelhistorien forteller at kvinnen hadde hatt fem menn, noe som i datidens kultur var helt uhørt. Allikevel er det akkurat henne Jesus velger å gå til når han skal presentere seg for folket i Samaria. Hun blir i det hele tatt en av de første som får vite at Jesus er Messias.

– Dette viser igjen at Jesus sprenger alle grenser. Det er vanskelig å tenke seg noen som var mer utenfor «det gode selskap» enn den samaritanske kvinnen, men hun blir altså en av de første som får vite hvem han egentlig er. Kvinner hadde imidlertid lav status i samfunnet som vitner, og denne kvinnen hadde i tillegg et rykte. Likevel strømmet samaritanere ut av byen, og man leser senere at flere kom til tro.

– Hun må ha snakket så overbevisende og vært så ivrig, at byens befolkning nesten ikke kjente henne igjen, og ble så nysgjerrige at de selv måtte finne ut av hvem denne mannen er, sier Anne-Margrete.

– Oppførselen hennes viser at Jesus kan snu opp ned på menneskers liv, og gi oss nytt mot til å gjøre ting som før virket helt umulig.

Du er invitert

Verdenshistorien flyter over av utallige mennesker som har fått livet sitt forvandlet av Jesus. Alt fra den tidligere slavehandleren John Newton som skrev hymnen Amazing Grace, til ateisten og Narnia-forfatteren C.S. Lewis som ble verdens mest kjente trosforsvarer, til gangsterrapperen Sebastian Stakset som nå er Sverige mest kjente evangelist. Men suverent flest er alle de ukjente, vanlige menn og kvinner som ingen har hørt om, men som likevel er sett av Gud.

– Hvorfor er denne bibelhistorien relevant for oss i dag?

– Her er det mye å lære! utbryter Anne-Margrete.

– Absolutt alle – både folkegrupper og enkeltmennesker – skal nås med Guds kjærlighet og nåde. Ingen skal holdes utenfor når Jesus inviterer til fellesskap, selv om andre har fordømt deg, eller om du selv føler at du kommer til kort. Hun forteller at historien om den samaritanske kvinnen er et sterkt eksempel på hvordan Jesus kan forvandle våre liv, uansett hvilket utgangspunkt man har.

– Han vet alt om oss, og møter oss likevel med fullkommen kjærlighet, tilgivelse og nåde.