Sterke sammen

Det høres lavmælt hvisking og knising mens ansatte på Frelsesarmeen Grønland lister seg opp trappene i en bygård i Oslo. De er på vei for å overraske familier som benytter seg av tilbudet Sammen. Det er ingen hvem som helst som kommer på besøk med gaveposer. Leder av Sammen Tone Berg og medarbeider Heidi Kristine Jørgensen Goodreid har nemlig med seg en løve, alias sosionom og medarbeider på Sammen Hilde Skjelfoss Groven. Hun må ta av seg det store hodet mens hun peser seg opp trappene i kostymet. Utenfor inngangsdøra til Yasmin og de fire barna hennes settes hodet på plass igjen. Løven ringer på. En liten jente åpner døren på gløtt.

– Hallo Hayat! Så koselig å se deg! Her får dere løvebesøk, og en gave, skravler løven, og overrekker en pose til barna. Der finner de fort både klistermerker og t-skjorter.

– Det en stor ting som er til alle sammen, forteller Heidi.

Posen granskes enda en gang.

– En hengekøye! Den kan vi henge opp i skogen. Og her er hobbyglitter! Jeg liker å lage ting. Det pleier vi å gjøre på Sammen. Før koronaen var vi der ofte. Det er veldig gøy der. Vi synger, spiser og leker, forteller Hayat.

Mamma Yasmin forteller at barna stadig spør om Sammen ennå er stengt.

– Vi åpner snart, forsikrer Heidi.

Etter en hyggelig samtale må løven videre for å glede flere barn. Turen skal gå ut av sentrum og til en fotballbane på Hauketo, der flere familier venter på en overraskelse.

Viktig støtte

Tone forteller at denne utdelingen er mulig fordi Frelsesarmeen og Sammen Grønland ble kontaktet av Gjensidige-stiftelsen. De oppfordret dem til å søke på midler til familier som trenger en ekstra oppmuntring og aktivisering i koronatiden. Sammen fikk støtte, og i tillegg har de søkt og fått midler til spennende sommeraktiviteter, både fra Gjensidige og andre støttespillere. Tone er klar på at løve-turneen i dag handler om så mye mer enn å dele ut ting.

– Vi er et fellesskapssted. Vi vil bruke midlene på en måte som enten oppfordrer og bidrar til gode opplevelser mellom foreldre og barn, eller til en hyggelig aktivitet i fellesskap.

Tone er opptatt av at alle familiene skal føle seg som en likeverdig del av Sammen-familien, uavhengig av inntekt og andre forhold.

– Vi ønsker at ulike barn skal være sammen. Noen av gavene vi deler ut i dag er behovsprøvd, mens andre ikke er det. Alle får en hengekøye, men noen får også andre gaver. Til påske kjørte vi rundt med matpose og påskeegg til mange, sier Tone og legger til:

– Fellesskapet inkluderer alle. Når vi senere i sommer skal på tur til Bjørneparken, er selvfølgelig alle invitert. Da skal 36 familier med i alt 62 barn på tur. Hun vet at fattigdom kan handle om mer enn økonomi.

– Ensomhet er det største problemet. Derfor er det å skape gode fellesskap det viktigste for meg. Mennesker trenger mennesker, uavhengig av bakgrunn. Det er mange som har spurt Tone om når dørene til Sammen åpnes igjen.

– Vi forsøker å holde kontakt med familiene via sosiale medier, der vi blant annet har konkurranser og samtaler. Det er en rar tid for mange, og enda rarere for mange fra andre kulturer som ikke forstår alt som formidles om korona-viruset i Norge. Vi har veiledet og forklart og beroliget. Vi er veldig glad i Sammen-folka.

Løvefotball

Bilen er framme på Hauketo. Hilde stapper en stor pute under drakten. Løvemagen er på plass. Hun gjemmer seg bak en busk mens de andre to møter spente barn og foreldre. Når løven hopper fram fra skjulestedet, hviner de minste barna av fryd. På tross av alle varmegradene er løven snart i full sving med å spille fotball med gjengen. Lina smiler mens hun ser ned på fotballbanen. Hun og de to barna hennes har vært en del av fellesskapet på Sammen i et halvt år. Selv ble hun invitert av en venninne, og nå har også hun invitert med seg flere hun kjenner som har blitt en del av miljøet.

– Det er fantastisk på Sammen. Her lærer barna våre om Jesus og om livet. Jeg tror på Jesus Kristus, og jeg kjenner at de ansatte er drevet av hans kjærlighet. De bryr seg om oss på en spesiell måte, sier Lina som ser fram til Sammen-turen til Bjørneparken i Flå.

Mens barna gleder seg mest til å se bjørnene, er det noe annet som står øverst på listen for Lina:

– Å få sove på hotell og slippe å lage mat! Barna gleder seg veldig, for vanligvis drar vi ikke på ferie. Vi går ikke ut for å spise, eller slike ting. De ansatte på Sammen setter oss ikke i bås, og sier ikke «du er annerledes fordi du har lite». På Sammen er vi alle like, sier Lina som nå må vie oppmerksomheten til sønnen Elijah som gjerne vil prøve den nye Sammen t-skjorten med én gang.

Ivrige teltere

Det er så vidt løven klarer å løsrive seg fra barna, men nå må hun komme, fordi Jeanette og døtrene Nelly (16) og Emma (13) også venter på dem. I dag har de besøk av Andrea på 18 som har gått på Sammen siden hun var sju år. Nå går ungdommene på Between.

– Hakuna Matata! roper løven inn i videotelefonen utenfor leiligheten. Hos denne familien faller hengekøyegaven i ekstra god jord. De har nemlig blitt ivrige teltere i det siste.

– Hvis vi bare får et myggnett, kan vi sove i skogen! Det er så kult! stråler Nelly.

– Vi har snakket lenge om å skaffe hengekøye, så den kommer til å bli mye brukt. Og plutselig ble jo dette med hjemmekontor veldig bra. Da kan jeg henge og dingle og ha en liten pause, smiler Jeanette.

De andre drar ut i skogen for å teste gaven, mens Jeanette setter seg ved kjøkkenbordet for å fortelle hva fellesskapet på Sammen har betydd for familien hennes de siste tre årene.

– Det er fint å ha noe trygt og godt å dra til. Man blir akseptert uansett, og jentene trives. Det merker jeg spesielt på minstejenta. Hun har vært litt sjenert, men på Sammen er hun så trygg og ikke sjenert i det hele tatt.

Lykken i de små tingene

Jeanette setter pris på at de ansatte gir familiene oppmerksomhet selv om tilbudet har vært stengt.

– De ser meg, sender meldinger, bryr seg. Det er egentlig ikke så mange som gjør det så fullhjerta midt i en travel hverdag, sier Jeanette.

Det har vært krevende å kombinere hjemmeskole med full jobb i Skatteetaten.

– Vi har også litt «bagasje» som gjør at vi til vanlig har et hjelpetilbud, men det har jo uteblitt i flere måneder. Derfor har det betydd mye at Hilde har sagt at jeg kan snakke med henne. Det er ikke skambelagt for Jeanette å si at hun ikke har råd til dyre ting og ferier.

– Eldstejenta legger nok merke til at enkelte har noe vi ikke har råd til. Da prøver jeg å lære henne at selv om noen kan unne seg dyre ting og aktiviteter, er det også veldig mange som ikke har råd til det. Det er ikke uvanlig. Vi må sette pris på det vi får til, sier Jeanette.

Noe de virkelig får til, er å dra på fine turer i skogen.

– Jeg ser at jentene storkoser seg. Det å ha det bra handler også om å se lykken i de små tingene som egentlig ikke er så små. De er store.

Omsorg i mange kanaler

Jeanette viser vei til skogholtet noen hundre meter unna leiligheten. Der har hele gjengen fått hengekøya på plass mellom to trær. Emma ligger fornøyd oppi.

– Ah, her kommer jeg til å være ofte etter skolen! Ryktet har gått om at hun vant foto- konkurransen som ble holdt for ungdommene. Snart viser hun fram bildet av en dobbel regnbue over Oslo.

– Det er kjempefint, sier Heidi Kristine Jørgensen Goodreid som er leder for ungdomstilbudet Between.

Vanligvis består en Between-samling av en aktivitet og en andakt som har samme tema. Mens tilbudet har vært stengt, har medarbeiderne hatt aktiviteter og samlinger med deltakerne på sosiale medier.

– Det er viktig at ungdommene kan holde kontakten med hverandre slik at de ikke sklir ut av miljøet. Between er et fast holdepunkt for mange. Det å ha noen voksne som de kjenner godt i tillegg til foreldrene, tror jeg er veldig nyttig i en tid der mye er veldig annerledes. Hvis de trenger noen å snakke med, er vi der, sier Heidi.

Bare det å legge ut noen bilder med oppskrift på enkel mat eller hobbyaktivitet, og få en «like» eller en kort kommentar, gir mulighet til å spørre hvordan det går, og få vist omsorg gjennom få ord. Heidi er ekstra bekymret for at sårbare barn faller utenfor i en tid der mange lærere har mer enn nok med å få dekket de vanlige behovene. Sammen tilbød også digital leksehjelp da skolene var stengt.

– Førsteprioritet for meg er å vise barna og de unge at vi er her, at vi tenker på dem og savner dem.

Både Andrea og Nelly har satt pris på nettilbudet, men gleder seg til det blir vanlige samlinger igjen.

– Vanligvis gjør vi mye forskjellig, som å lage ting og spille playstation, forteller Nelly.

– Noen ganger sitter vi rundt et bord og tenner lys for noen vi tenker på, supplerer Andrea.

Hun gleder seg til å dra på telttur senere i sommer sammen med Jeanette, Nelly og Emma.

– Da skal vi ha med hengekøyene. Det er gøy å overnatte ute. Vi trenger ikke gå så langt, mener Nelly.

– Er det ikke du som er så redd for maur? spør Andrea.

Svaret kommer lynkjapt:

– Hvorfor tror du at jeg skal sove i hengekøya?