Oppstandelsen IMG 4583 beh ny

Stod Jesus virkelig opp fra de døde?

Bibelen forteller at Jesus ble korsfestet, lagt i en bevoktet grav og stod opp igjen fra de døde, og at det fikk evigvarende konsekvenser. Noe som kanskje vil overraske mange, er den historiske troverdigheten i det hele.

Tekst: Dan Kristoffersen • Foto: Mette Randem / Artikkelen er fra Krigsropet 38, 2021.
Sist oppdatert:
Del: Del artikkelen på Facebook Del artikkelen på Twitter Send artikkelen på e-post

Håp. Det lille ordet er et av de mest kraftfulle uttrykkene i vokabularet vårt. Håpet hjelper den deprimerte å stå opp om morgenen. Håpet gir pågangsmot til å bygge på nytt etter krig og kriser. Håpet løfter blikket fremover i en verden som preges av klimautfordringer, polarisering, rasisme og undertrykkelse, i tro på en bedre morgendag.

– Da predikanten Billy Graham besøkte det gamle Vest-Tyskland på sekstitallet, møtte han kansleren Konrad Adenauer, som under andre verdenskrig hadde blitt fengslet for sin motstand mot nazistene, forteller Thor Haavik.

– Adenauer spurte sin gjest om han trodde på Jesu oppstandelse, og Graham svarte: «Ja, det gjør jeg». Da sa kansleren: «Jeg også. Hvis ikke Jesus Kristus stod opp fra de døde, så ser jeg ikke noe håp for menneskeheten.»

Thor forklarer at oppstandelsen har enorme konsekvenser. Den bekrefter at Jesus er mer enn en visdomslærer og et spesielt menneske. At han virkelig er Guds sønn, som kom for å ta på seg all verdens skyld.

– I oppstandelsen vinner lyset og livet over døden, synden og mørket. Verdens urettferdighet vil ikke bli stående, og livet slutter ikke ved graven. Gud satte en enorm verdi på menneskene, nemlig Jesu eget liv.

Stupebrygge fra svaberg ut mot havet.

Jesus står opp

Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø. Vak-tene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. Men enge-len tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted og si til disiplene hans: ‘Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.’ – Nå har jeg sagt dere det.» Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene. Og se, Jesus kom mot dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram og omfavnet føttene hans og tilba ham. Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.»

(Matteus 28, 1-10)

Teolog og prest Thor Haavik smiler til kamera.

Historisk troverdig

Da vi gikk på skolen, lærte vi om nyere og eldre historie. Vi fikk kunnskap om tidsepoker, kultur og kjente navn som strakk seg fra Julius Cæsar til Djengis Kahn og Theodor Roosevelt.

– Er det historisk troverdig at Jesus stod opp fra de døde?

– Det er tre kriterier som må oppfylles for at en mirakelpåstand kan bekreftes som en faktisk hendelse, sier Thor.

– Det ene er at det ikke finnes noen god, naturlig forklaring. Det andre er at mirakelet skjer i en sammenheng hvor man faktisk kan forvente det, dersom slikt kan skje. Jesus er historiens mest innflytelsesrike person, og hevdet å være kontaktpunktet mellom Gud og menneskene. Derfor ville Jesus vært et naturlig sted å lete, hvis man skulle prøve å undersøke om et mirakel har hendt i historien.

Det tredje kriteriet går ut på at en mirakelforklaring gir det beste svaret, og Thor sier det er nettopp den forklaringen som fungerer best i dette tilfellet, og faktisk så sterkt at oppstandelsen er historisk troverdig.

Han påpeker viktigheten av å se hvor bevismaterialet leder, og at det er særdeles vanskelig å finne en naturlig forklaring på saken. Det store flertall av historikere er enige om at Jesus døde, at graven var tom, og at mange
mennesker hadde en opplevelse av å møte ham levende igjen. En av dem var Paulus, den verste forfølgeren av de kristne, som plutselig snudde helt om etter møtet, og i stedet dedikerte livet sitt til å spre den kristne tro.

– Hvis Jesus ikke stod opp igjen, kunne myndighetene enkelt vist frem liket for å stoppe ryktet. Men det gjorde de ikke, for graven var tom.

I tillegg kommer alle øyenvitnene som så og snakket med Jesus etter oppstandelsen. Thor spør videre om hvorfor disiplene hans risikerte helse, jobb og liv for å spre ordet, med mindre Jesus faktisk stod opp fra de døde.

– Det er et av argumentene som gjør at historikere er enige om den tomme graven. Hvis ikke graven var tom, så kunne ikke disiplene forkynt om oppstandelsen i den samme byen som han var gravlagt i.

Et annet poeng er at det var kvinner som fant den tomme graven, og som var de første til å møte den oppstandne Jesus. På den tiden var det nemlig slik at kvinner flere steder ikke ble ansett som troverdige vitner: – Hvis alt bare var diktet opp, så hadde det vært en dårlig løgn av forfatteren å skrive at det var kvinner som var de første vitnene.

Han forteller videre om en øyenvitne-liste i 1. Korinterbrev, som ble sendt til menigheten i byen Korint. Listen dateres til senest fem år etter Jesu korsfestelse, og forteller om mer enn 500 mennesker som samtidig så Jesus levende igjen: – Det er jo slikt som gir historikere vann i munnen, ler Thor.

– Og forfatteren av brevet legger opp til at leserne kan kontakte øyenvitnene selv og undersøke saken.

Lettlurt?

«All senere utvikling av vitenskap, filosofi, litteratur og kunst i den vestlige verden bygger på de grunnlagene som ble skapt i løpet av antikken.» (Store norske leksikon)


– Ville det vært enkelt å lure mennesker på den tiden, i antikken, til å tro på oppstandelsen?

– Det var en oppsiktsvekkende påstand også for to tusen år siden, sier Thor.

– Folk reagerte også med sjokk på miraklene til Jesus. Man visste for eksempel at en som er blind, ikke plutselig får synet tilbake.

Teologen viser videre til at jødene, inkludert disiplene, hadde en tro på fenomenet oppstandelse i seg selv, men at det var en absurd tanke for dem at det skulle kunne skje med et enkeltindivid midt i verdenshistorien. Det skulle derimot skje med hele folket på dommens
dag.

– Det var ikke slik at disippelen Peter gliste lurt til Jesus på Skjærtorsdag, og sa at han gledet seg til oppstandelsen på søndag, smiler Thor.

– I stedet flyktet disiplene da Jesus ble tatt til fange. For dem var det utenkelig at en som hevdet å være Messias, skulle bli utsatt for korsfestelse, som var den verste formen for ydmykelse og tortur. Alt så ut til å være tapt.

Han sier at da disiplene senere plutselig proklamerte at Jesus virkelig er Messias, så var det kun en reell oppstandelse som kunne fått dem til å gjøre det.

Teologen påpeker at forskere jobber med de bibelske tekstene slik de gjør med enhver historisk kilde fra antikken, det vil si med seriøs, objektiv og kritisk forskning. Jesus blir også nevnt av andre kilder, deriblant av den jødiske historikeren Josefus, og av flere romerske skribenter. Jesus fikk enorm innflytelse på kort tid.

– Noe som er morsomt, er at keiser Tiberius – som levde samtidig med Jesus – har 10 kilder som nevner ham i løpet av de neste 150 årene, mens det er 42 kilder som nevner Jesus!

I dag

– Hvordan kan man leve i lys av oppstandelsen og håpet?

– Jeg tror det er sunt å tenke på himmelen iblant, for det minner oss på å gjøre det beste ut av den korte tiden vi har her, og å dele troen med andre.

Thor ble kjent for norske TV-seere da han deltok i realityprogrammet Farmen i 2020, og mange la merke til loddefjordingens daglige vane med stillhet og bønn.

– Den alenetiden er kanskje det aller viktigste for meg i min relasjon med Jesus, hvor jeg snakker med ham om dagen min, og om hvordan jeg har det. Jeg kan legge det neste døgnet i Guds hender, og snakke om hva som ligger foran, sier presten.

Han fremhever også viktigheten av fellesskap med andre kristne, et fellesskap hvor man vokser sammen i troen og kjennskap til Gud, ærer ham og feirer gudstjeneste. Over hele verden, hver eneste søndag, er det nettopp oppstandelsen og håpet som feires i gudstjenesten.

I mange år har Thor hatt et fast bakgrunnsbilde på mobiltelefonen sin, hvor det står: «Det er umulig å ikke være full av glede, for jeg vet hva jeg har i vente».

– Jeg tror himmelhåpet fyller oss med glede, takknemlighet og håp i hverdagen, sier han.
– Som kristen er man med på å bringe Guds rike til jorden, og håpet vitner om Guds kjærlighet. Den store Gud, som har skapt det enorme universet, viser med korset og oppstandelsen at han elsker og ser det enkelte mennesket.

Abonner på Krigsropet

Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.

Bli abonnent

RELATERTE SAKER