Teologi i form og farge

Torstein Theodor Tollefsen er til daglig professor i filosofi ved universitetet i Oslo. Hjemme har han et rom som er satt av til en viktig hobby: ikonmaling. Her står halvferdige ikoner i ulike stadier av maleprosessen, og glass med pigmenter i mange farger. Pigmentene blandes med eggeplomme og litt eddik for å bli til eggtempera, som alle ikoner males med. I en skuff har han ark med flortynt bladgull. Ekte gull er dyrt, men det gir vakre bakgrunner eller glorier, som symboliserer lyset fra Guds herlighet.

Ikoner har blitt populære blant kristne fra mange kirkesamfunn. Noen har dem på veggen hjemme blant annen kunst. Andre bruker dem aktivt i andakt eller bønn. For gresk-ortodokse kristne har ikonene hatt en svært stor betydning i mange århundrer. De eldste bevarte ikonene er fra 500-tallet.

Les mer om Krigsropet her

Før Torstein Tollefsen konverterte til ortodoks tro for over 30 år siden, var bruken av ikoner en av tingene han brukte mye tid på å forstå. Han leste en del om det, men trengte også å bli kjent med dem helt konkret gjennom hendene. Dermed begynte han å male sine egne ikoner.

– Tradisjonelt har ikonmalere gått i lære hos en mester, gjerne hos en munk, forteller han.

Selv tok han imidlertid fatt på ikonene på egenhånd, ved hjelp av bøker, prøving og feiling og hjelp fra en ikonmaler i menigheten. Han satte seg inn i teknikk, symbolikk og historie, og fant vakre ikoner han ville reprodusere. For moderne kunst der kunstneren skaper sitt eget uttrykk uten begrensende regler, har han lite sans for.

– Det finnes ingen skrevne regler for ikonmaling, men det finnes en praktisk norm som går tilbake til før år 1000. Det er veldig gamle forbilder som følges og reproduseres igjen og igjen. Selvfølgelig med en del ulikheter, men scenene og figurene er de samme. Det er ikke noe særlig frihet i dette, det er en bundet kunstform. Årsaken til det, er at ikonene skal skape noe felles og kommunisere noe gjenkjennelig. Ortodokse kristne kan gjenkjenne nesten ethvert motiv uansett hvor vi er i verden. Det er som en slags kode du lærer å lese.

Som andre ortodokse, har Tollefsen et eget hjørne hjemme satt av til ikoner.

– Dette er et sted for aktivitet. Det er gjerne oljelamper der, mulighet for å tenne lys, bønneboka står der. Ikoner av Jesus og Maria er alltid å finne i et slikt hjørne. Resten av ikonene kan den enkelte velge selv.

Kjente symboler

Tollefsen finner fram ett av de mange ikonene som pryder veggene i de fleste rom i huset hans. Det viser Maria med Jesusbarnet, et motiv som finnes i mange varianter. Et typisk trekk ved disse ikonene er at selv om Jesus er malt som et lite barn i morens armer, har han voksne trekk.

– Dette ikke er ment å være naturalistiske malerier. Det er teologiske og symbolske framstillinger.

Tollefsen beskriver ikonene som teologi i form og farge. Ikke teologi som akademisk disiplin, men som fortellinger om vårt forhold til Gud.

I ikonet han har funnet fram, har Maria begge hender løftet, det er et symbol på bønn. Jesusbarnet er fremstilt inne i en blå sirkel. Sirkelen er et viktig symbol som går igjen i mange ikoner.

– Den er mørkere innerst og blir lysere utover. Mørket er der Gud er. Egentlig symboliserer det Guds lys, men det mørke er en måte å markere mysteriet på. Det at Gud er noe vi egentlig ikke kan forstå og begripe. Men Gud har også åpenbart seg gjennom Jesus, apostlene, i Skriften og i naturen, slik at lyset brer seg utover.

Ser man nøye etter, kan man også se at Jesusbarnet holder i en liten skriftrull. Den henspiller på at det står i Bibelen at «I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede». (Kol 2,3)

En del symboler er faste, og dermed enkle å tolke. Når noen løfter høyre hånd foran seg, er det et symbol på velsignelse. Når noen holder en bok, er det evangeliene. Gloriene er i gull eller i en lys farge, og representerer lyset fra Guds herlighet.

Det er bare Jesus som har tre armer i korsform malt inn i glorien. I hans glorie står gjerne tre greske bokstaver, som betyr «han som er». Det er tatt fra andre mosebok 3,14 hvor det står at Gud sier til Moses: «Jeg er den jeg er.»

Dersom personen på ikonet har et bredt bånd som går over skuldrene og forover med kors på, er det alltid en biskop. Når noen holder et kors i hånden betyr det ofte, men ikke alltid, at det er en martyr.

– Det er også enkelt å kjenne igjen flere viktige personer, forteller Tollefsen.

– Peter har for eksempel alltid lyst, litt krøllete hår og kort krøllete skjegg. Paulus har høy panne, mørkt hår og spisst skjegg. Apostelen Johannes er som regel en ung, skjeggløs mann når han fremstilles i evangeliske scener. Når han fremstilles i enkeltfigur derimot, er han en eldre mann med langt skjegg.

En gudstjeneste i handling

Ikonmaling er en lang prosess. Først behandles treplater med en blanding av kritt og lim i flere lag. Så pusses de ned, før motivet kan tegnes på og malingen kan begynne. Eggtempera tørker på noen få minutter, så ikonmalere kan ikke bearbeide malingen underveis slik de som bruker oljemaling kan. Isteden males mange lag over hverandre, og detaljer påføres. Til slutt skal bildet ferniseres.

For Tollefsen er det å jobbe med disse ikonene i seg selv en religiøs handling.

– Jeg er hele tiden veldig fokusert på innholdet og betydningen av det jeg maler, hvilket teologisk budskap som ligger i det.

Nylig hadde han også en ekstra sterk opplevelse da han malte. Han har ikke malt noe særlig de siste årene, men så fikk han en forespørsel fra Ansgarskolen i Kristiansand, om han kunne male to ikoner som de skulle gi bort. Han sa ja etter litt betenkningstid.

– Det fornyet mitt forhold til det å male. På hvert trinn jeg ble ferdig med, så tenkte jeg: «Dette ble vellykket, det var bra», men jeg følte ikke at det var min prestasjon. Isteden følte jeg meg takknemlig for at jeg fikk lov til å gjøre det. Det føltes som å utføre en slags gudstjeneste i handling, det var veldig sterkt. Derfor har jeg nå begynt å male mye igjen.

Pinseikoner

I ortodokse kirker er det alltid to ikoner som hentes fram i pinsen. Det ene motivet er basert på Guds åpenbaring til Abraham, og viser de tre englene som kommer til ham. Abraham og Sara er ikke med, men deres bolig kan sees i bakgrunnen. Men de tre englene er også et symbol på treenigheten. Det finnes blant annet i en berømt versjon malt av Andrei Rublev i 1425.

– Det er det eneste godkjente ikonet som viser treenigheten, på en symbolsk måte. Det er ellers ikke lov å fremstille Gud Fader i ikoner, forklarer Tollefsen.

Det andre ikonet viser pinsemysteriet, da Gud sendte Den hellige ånd til verden.

– I dette ikonet sitter Paulus og Peter sammen. Paulus var jo ikke egentlig til stede da dette skjedde, ifølge Apostlenes gjerninger. Men det er symbolikken som er viktig, ikke å vise scenen akkurat slik den var. Motivet skal vise Den hellige ånds nedstigning over kirken, og både Peter og Paulus er sentrale i kirkehistorien.

Øverst er en blå halvsirkel. Det er det samme symbolet som i ikonet av Maria og Jesus, med mørket innerst der Gud er. Stråler nedover fra halvsirkelen symboliserer Den hellige ånds nedstiging. I midten av ikonet står en person i kongelige klær inne i en mørk halvsirkel.

– Han kalles gjerne Kosmos, som betyr verden. Han er denne verdens fyrste, som sitter i mørke og venter på opplysningen fra evangeliet. Han holder et klede med tolv skriftruller i, det skal vise at evangeliets lys blir bragt til verden gjennom de tolv apostlene.

Dette ikonet er et eksempel på en bibelsk scene som fremstilles ikonografisk. Det er tolv store kirkefester i den ortodokse kirke, alle har sin scene. For eksempel Kristi fødsel, korsfestelsen og oppstandelsen. Disse scenene er også fremstilt i mange andre typer kirkekunst. Så hva skiller egentlig ikonene fra annen kirkekunst?

– Vi kan se inspirasjon fra middelalderens ikoner gjennom hele Europa, helt til norske stavkirker. Men så har kirkekunsten i vest tatt litt andre veier. Den er fortsatt symbolsk, men har et annet uttrykk. Ikoner skal vise klare, usentimentale scener. De skal helst ikke gjenspeile spesielle følelser. Man forsøker å fremstille det jeg vil oppfatte som en hellig ro, en stillhet. I annen kirkekunst er det følelsesmessige mer aksentuert.

Mange kristne i ulike kirkesamfunn har fått øynene opp for ikoner. Det synes Tollefsen er interessant.

- Noen har nok ikoner hjemme fordi de synes de er vakre, eller som et ferieminne fra Hellas. Men for noen vet jeg at det er en klar religiøs motivasjon også. For meg er de en kommunikasjon med det gudommelige. Man føler at man ikke bare ser, men blir sett, at man kommer inn i et nærvær. Når jeg ser på et ikon av Jesus, føler jeg at jeg står ansikt til ansikt med Gud som ble menneske. Ikonene skaper på en måte et hellig rom også her hjemme, en kirke i miniatyr, der jeg kan se med øynene det jeg tror på.