Tonje er klar for nye utfordringer som kadett

32 år etter at Tonje Madeleine Ellingsen ble født i Lyngdal, er hun blitt kadett ved Frelsesarmeens offisersskole. Hun heter nå også Ringvold til etternavn og bor med mann og hund på Jeløy i Moss.

– Jeg har alltid visst at jeg vil jobbe på fulltid for Jesus, sier Tonje enkelt.

– Og jeg har alltid gjort det. Lyngdal er jo «bibelbeltet» sin hovedstad, og jeg vokste opp i en trygg boble med kristne foreldre som gikk i pinsemenigheten. Jeg gikk til og med på en kristen skole fra 6. til 10.klasse, og pappa var lærer der.

Når Tonje sier «bibelbeltet», er det bare med kjærlighet og ikke det minste snev av den ironien andre kan legge i ordet. Likevel var hun veldig klar for å komme seg litt ut av bobla da hun var ferdig med ungdomsskolen, så hun valgte å gå på videregående i Kvinesdal.

– Der var miljøet litt røffere. Men ei venninne og jeg begynte å be for en kompis i klassen og opplevde at han ble kristen. Da startet vi et lokallag på skolen vår av «Ny Generasjon», smiler hun og oppfordrer oss til å søke opp denne bevegelsen på internett. Vi gjør det og finner dette:

«Ny Generasjon er en bevegelse av kristne ungdommer som gjør Guds kjærlighet tilgjengelig på sine skoler og studiesteder. Ikke alle går i kirka, men alle går på skolen. Dermed blir skolen en fantastisk mulighet til å spre Guds godhet og kjærlighet til mennesker.»

Måtte tørre å ta plassen sin

Tonje har bodd på Jeløy i tre år tidligere. Hun gikk på Frelsesarmeens folkehøgskole, ble stipendiat det andre
året, før hun det tredje året ble miljøarbeider på folkehøgskolen.

– Jeg har jobbet i ti år i Frelsesarmeen, og mye av det har vært samtidig med studiene, forteller Tonje som har utdanning i sosialantropologi og i teologi og ledelse.

– Både mannen min, Harald, og jeg ble med som frivillige i teamet da Frelsesarmeen restartet arbeidet på Sagene. Det var utfordrende og til dels vellykka, og vi lærte mye. Vi hadde gudstjenester, onsdagssamlinger med bibel og middag, og vi startet opp med Tweens-arbeid, altså arbeid blant barn mellom 10 og 13 år. Samtidig jobbet jeg på Gry, altså Frelsesarmeens korttidsboliger for barnefamilier.

Fra nybrottsarbeidet på Sagene gikk veien videre til Stovner og Haugenstua. Der fikk hun også oppleve å være med på å starte opp et nytt sted i Frelsesarmeens regi.

– Der lærte jeg mye om å være en tydelig leder. Du vet, personligheten vår blir jo formet av oppveksten, og jeg er nok en konfliktsky sørlending. Men i dette multikulturelle miljøet måtte jeg ta plassen min og være tydelig, tørre å snakke høyt selv om jeg har en dialekt som noen syntes var rar.

Man får lyst til å begynne å telle aktiviteter og år på fingrene når Tonje forteller om alt hun har drevet med. Nå snakker hun om fem givende år i ungdomsavdelingen på Frelsesarmeens hovedkvarter, FAbU, før hun i to år har ledet Dynamo, Frelsesarmeens studium innen kristen tro og tjeneste. Dynamo var også nytt og uprøvd da hun med friskt mot tok fatt på arbeidet.

– Jeg er så takknemlig for årene med Dynamo, sier hun varmt.

– Å få leve tett innpå folk gjennom hele året slik vi gjorde i Dynamo-teamet, og å få så mye tillit, det var fine år!

Ser fram til å fordype seg

Tonje liker å lære, og hun liker å utvikle seg. Nå ser hun fram til å kunne konsentrere seg og fordype seg i alt hva offisersutdanningen har å by på.

– Jeg er vant til å gjøre mye hele tiden, men det skal bli godt å trekke seg litt tilbake disse to årene. Jeg setter pris på å lære mer om Frelsesarmeens troslære og om den internasjonale Frelsesarmeen. Og så skal det bli godt å ha tid til å lese mye, både Bibelen og annen litteratur.

Tonje har ikke før sagt dette før hun legger til at samtidig kribler det litt i henne nå. De andre kadettene deltar på konfirmasjonsleir. Hun fikk fritak fordi hun allerede har vært med på mange slike leirer.

Å ta det mer med ro enn det som føles naturlig, ble brått helt nødvendig for henne. Den aktive fotballspilleren skadet seg såpass kraftig at hun antakelig har måttet legge fotballen på hylla. Hun som med stor glede har spilt hele sitt liv, må nå vente på en operasjon i foten. Det er godt at hun har en hobby som er fullstendig stillesittende: – E-sport, sier Tonje og smiler lurt. – Skytespill, altså, gaming. Både Harald og jeg har det gøy med Counter Strike. Det er et spill hvor vi møter andre på nett og samarbeider med dem.

Interessen for gaming har hun også tatt med seg inn i ungdomsarbeidet i Frelsesarmeen.

– Under pandemien arrangerte vi treff på nettet. Man hører ofte at gamingmiljøet er giftig, og det kan det være. Det er så mange sinte mennesker der ute. Da er det fint å møtes i regi av Frelsesarmeen, og også i Groruddalen startet vi med e-sport for å skape et bedre miljø på nettet. Omtrent 90 prosent av alle unge spiller på nettet, så det er en god kompetanse å beherske dette. Vi må være oppdaterte og relevante i Frelsesarmeen.

Vil gi gleden videre

Det er ikke vanskelig å merke at Tonje har en sterk drivkraft i seg. Men hva består den av? Hva får 32-åringen til å velge å bli offiser i Frelsesarmeen?

– Vi har fått et relativt greit oppdrag i denne verden. Vi har fått misjonsbefalingen: «Gå ut i hele verden og gjør mennesker til mine disipler», begynner hun. Men det handler også om at troen er viktig for henne selv.

– Jeg skjønner ikke verden uten Gud. Skaperverket er så genialt! Og så er det denne relasjonen til Gud som betyr så mye for meg, det det å kunne be små bønner i løpet av dagen og vite at noen er der når livet går opp og ned. Når dette gjør livet mitt så godt, hvordan kan jeg ikke ville gi det videre til andre?

Vi lar spørsmålet henge i luften. Svarene venter på henne der ute hvor mange nye oppgaver og muligheter skal telles på enda flere fingre.