Unike julekrybber fra Others redder liv

I et av Nairobis mange slumområder ligger arbeidsfellesskapet L’Africana. Senteret er et slags samfunnshus, eller en velferdssentral, som ledes av de to ildsjelene Dennis og Gilbert Asakulu.

Brødreparet driver profesjonelt med å sysselsette stadig flere flyktninger som kommer til hovedstaden.

Others, Frelsesarmeens konsept for etisk og rettferdig handel, er ett av prosjektene de har knyttet seg til.

Produksjonen av julekrybber for Others gir arbeiderne en rettferdig lønn og en nødvendig inntektsmulighet for å tjene til livets opphold.

– Disse gutta har laget julekrybber for Others helt fra begynnelsen av. Det er ikke én person som sitter og lager hver enkelt julekrybbe – de er en hel gjeng, stort sett menn, som sitter og jobber sammen, sier Stine Tybring Aune.

Hun er ansvarlig for Others Norge og har vært flere turer til Kenya. Allerede i mai var det full juleproduksjon i bygningen hvor alle delene lages for hånd.

Alt etter hvilke ferdigheter de besitter, har hver enkelt sin oppgave på dette «samlebåndet». Mens noen vil jobbe hurtig og repeterende, vil andre helst finpusse på de siste detaljene.

– Betalingen for julekrybbene går til både lønn, materialer, og til videreutvikling av prosjekter. Dette er de gode på, sier Stine.

Papirløse flyktninger

Kenya opplever tilstrømming av folk på flukt fra naboland som Sudan, Burundi og Kongo. Store utfordringer knyttet til sult og konflikter preger landområdene som omkranser den østafrikanske republikken ved Indiahavet.

For å overleve har disse menneskene reist fra familie og lokalsamfunn, bolig og eiendeler.

– Mange kommer også til landet som illegale innvandrere uten papirer, og sånn sett har de også ekstremt få rettigheter og muligheter. Det som kjennetegner situasjonen til Kenyas fattige, er at det er et stort behov for å skaffe folk en selvstendig inntekt, sier Stine.

Ifølge Stine har Dennis, den ene lederen av senteret L ́Africana, fysiske arr på kroppen fra sin egen bakgrunn som flyktning.

– Det er motivasjonen hans for å hjelpe andre i samme situasjon. Sammen med broren Gilbert kom han fra Rwanda. Da hadde de forlatt alt de hadde.

En av de tingene som har sjokkert Stine mest, er at det er slumområder i hver eneste bydel i Nairobi. I et av de fattigste områdene de besøkte sist, driver Frelsesarmeen mye arbeid.

– Jeg møter noen ganger min egen naivitet – ikke fordi jeg mangler opplysninger, men jeg trenger å kjenne luktene og føle ting på kroppen for å forstå hvordan det er å bo i dette strøket. Jeg har tidligere tenkt at slumområdet bare er ett område, sier hun.

Konstant bekymring

Ifølge Others-ambassadøren ligger det en konstant bekymring der, når man har produsenter i disse områdene.

– Vi har ikke den ukentlige oppfølgingen, i hvert fall ikke til dette prosjektet, som er mer en samarbeidspartner hvor kontakten går via Frelsesarmeens nasjonale arbeid i Kenya.

– Kom initiativet til å lage julekrybber fra dem?

– Ja. De aller første julekrybbene våre, og mange av de vi selger, er det afrikanere som har designet, sier Stine som forteller at selve produktutviklingen ofte en toveiskommunikasjon.

– De har kjennskap til hvordan materialene oppfører seg og hva som er mulig å få til. Så utveksles det prototyper fram og tilbake, før vi lander på det endelige designet. Vi plukket ut våre favoritter da vi var på besøk sist – de produktene som vi mener passer best til norske kjøpere.

Andre ganger forteller Stine at de designer julekrybber i Oslo og sender prototypene nedover.

– Det er mange veier til mål, men resultatet er at vi får et fint produkt. Det er viktig for oss.

Store ringvirkninger

– Hvordan velger dere ut produsenter?

– Others er lenket til Frelsesarmeens lokale, sosiale arbeid. Når vi jobber med produktutvikling, er det et viktig utgangspunkt å se hvilke sosiale utfordringer Frelsesarmeen lokalt ser på stedet. Sammen med tilgangen på arbeidskraft og muligheter i materialer, kommer Others fram til produkter i samarbeid med produsentene, forteller Stine.

– Hvor får de tak i naturmaterialene?

– Bananbladene har de mest sannsynlig kjøpt hos en lokal bonde, eller på et marked. Bonden har dermed også fått inntekt gjennom Others sitt virke. Hvis vi går ned i detaljene, ser vi fort at gjennom de 960 produsentene vi i Others handler med, skapes det så mange ringer i vannet ut fra den ene avtalen.

Stine mener at de bare ser en brøkdel av hvordan disse lokale «mikromaskineriene» fungerer.

Tetter kunnskapshull

Mange fra konfliktfylte områder er analfabeter. Et liv på flukt setter sine spor og skaper hull, spesielt i utdanningen.

– Flukt setter folk mange år tilbake. Spesielt for barn skaper det store utfordringer både psykisk og fysisk, slik at mange sliter med å tilegne seg kunnskaper. For å tette noen av disse gapene, har L’Africana etablert skole, både for voksne og for barn, med vekt på lese- og skriveopplæring.

– Er det de samme folkene som driver alt?

– Det er Dennis og Gilbert som er primus motorer for dette stedet, men de knytter til seg mange mennesker som kommer med både ballast og ressurser. Noen av dem er lærere. I tillegg bruker de andre i lokalsamfunnet. Gutta er veldig gode på nettverksbygging. Når de ser et sosialt problem, finner ut av hvordan de kan være til hjelp, og så gjør de noe med det.

Ved senteret i Nairobi er veien til å ta tak i utfordringer kort, noe som samsvarer godt med hvordan Frelsesarmeen jobber.

– Mange på skolen er barn av Others-produsentene. Når mor eller far får barna til å gå på skole, vil det gi dem en bedre utdannelse. Det starter med foreldre, men effekten av dette arbeidet har en langtidsvirkning, sier Stine og understreker at skolegang hjelper i dag, i morgen og i ganske mange år fremover.

Håp i hver tråd

Stine opplever at det er fint fellesskap der julekrybbene lages.

– Når det kommer til produksjonen, så ser jeg et veldig fint samspill mellom menn og kvinner, både her i Kenya og i Bangladesh. Samarbeidet kan bidra til å utjevne kjønnsforskjellene, og viske ut de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene, slik at de verdsetter hverandre som mennesker, ikke bare for det kjønnet man er.

På den måten kan de se hverandres egenskaper, slik at de kan hjelpe hverandre ut av en komplisert situasjon.

– Har de et forhold til det kristne budskapet i julekrybbene de lager?

– Kenya er et sterkt kristent land, men republikken er omringet av andre land som har islam som sin hovedreligion. De fleste her på senteret har opprinnelse i ett av disse nabolandene. Jeg tror uansett at når du har et religiøst perspektiv på livet, så har du en verdibasert holdning til religion og du har respekt for andres religioner og utøvelse av den, sier Stine.

Hun påpeker at det er noe symbolsk her, hvis man ser på selve julekrybben:

– Josef og Maria vandrer hvileløst rundt etter et sted å oppholde seg for at Jesus skal fødes. Nå står disse flyktningene her og lager nettopp denne fortellingen fra Bibelen – de som selv har lett rundt etter sine muligheter og sine steder å oppholde seg. De trenger et trygt, varmt og godt sted å være.

Hun tror at akkurat som i juleevangeliet, er vi mennesker avhengige av å ha en form for håp å knytte oss fast i når veien blir kronglete. Et håp om at troen skal løfte oss opp i hverdagen, eller løse de utfordringene vi måtte stå i.

– Det legges så mye håp og kjærlighet ned i hver enkelt lille tråd. Others er virkelig stolt over å få være samarbeidspartner med L ́Africana.