Ut på eventyr

– Jeg ser på livet som en stor reise gjennom et stort eventyr, forteller Martin (25).

Mange eventyr har det også blitt for danseren som denne våren deltok i tredje sesong av NRK-serien Norges tøffeste. Det populære realityprogrammet ble fulgt av hele 800 000 seere i snitt hver uke, og gjennom ni episoder på en nedlagt oljeplattform i Trondheim kjempet den unge trønderen i en rekke spektakulære øvelser, og ble pushet hardt både mentalt og fysisk. Samtidig introduserte han bordvers med O du som metter liten fugl for de tøffe konkurrentene, som blant annet inkluderte en «dødser», en fisker, en kampsportutøver og personlige trenere – og fortalte seerne at troen på Gud var fundamentet i livet hans.

Les mer om Krigsropet her

Martin meldte seg faktisk ikke selv på programmet, men ble derimot invitert til audition da castingansvarlig fikk høre om ham gjennom en felles bekjent.

– Så eventyrlysten som jeg er, så var jeg heller ikke vanskelig å be, ler han.

Tøff danser

Martin bor på Torshov i Oslo, men vokste opp i lille Melhus, sør for Trondheim, i en aktiv idrettsfamilie som gjerne tok en treningsøkt før julaftengudstjenesten i kirka. Selv om fotball og håndball var favorittidrettene, oppdaget han etter hvert at dans gjorde det mulig å kombinere to av de tingene han likte aller best i livet, nemlig fysisk aktivitet og musikk.

– Dans er også veldig brukervennlig i forhold til mange andre aktiviteter. Man får en ganske generell kroppslig kompetanse, og blir kjent med kroppens ulike bevegelsesmønstre, forklarer Martin.

Det ble synlig under diverse øvelser i Norges tøffeste, som da han i lynraskt tempo klatret opp en svimlende 43 meter høy silo. Utholdenheten ble også prøvet da deltakerne måtte gjennomgå en slags «minikorsfestelse», som innebar å henge lengst mulig på en påle med en stang på tvers. Martins spøkefulle respons til kamera var: «Jeg er jo kristen, og hele livet har jeg hørt om han som hang på korset, så jeg kan relatere litt.»

– Hvordan føltes det å henge på pålen?

– Jeg trodde jeg kom til å ryke tidlig i øvelsen, for det tok ikke mange minutter før det gjorde vondt. Samtidig var det slik at førstemann som ga seg røk ut, og det var helt uaktuelt å dra hjem igjen, forteller han.

– Heldigvis fant jeg en stilling som fungerte, og så at flere av de andre ga seg.

Danseren, som hadde vært i patrulje- og skarpskyttertroppen i garden, var ikke ukjent med smerte, og gikk seirende ut av øvelsen. Han forteller samtidig at noe av det mest krevende under oppholdet, var å skulle befinne seg i en usikker tilstand over lang tid. Boforholdene var kummerlige, og ingen visste hva klokka var. Matinntak og antall timer med søvn sank betraktelig.

– Man ble tatt ut av sin vante verden, og i stedet puttet inn i en verden som programmet hadde skapt, hvor de bestemte når vi fikk mat, når vi fikk sove, når vi fikk konkurrere og når vi fikk hvile. Man bare levde, man bare var, forklarer han.

– Så kunne det plutselig skje noe, og det kunne være alt fra å sitte i ro til å hoppe fra et tak.

Etter flere uker med krevende øvelser, måtte Martin til slutt ta telling, og endte på femteplass. Skuffelsen over å ryke ut var stor, men etter hvert spiret det frem en takknemlighet for alle opplevelsene.

– Det var kult å få være med å konkurrere i ni av ti episoder, noe som ikke var noen selvfølgelige med tanke på alle de dyktige konkurrentene. Jeg fikk vist at jeg har noe å by på.

Scene og perspektiver

25-åringen har blitt vant til å by på seg selv. Gjennom hele livet har han sunget i kor, både i bedehuset på bygda og sammen med 150 andre barn og unge i Melhus Soul Children. I voksen alder har han vært programleder for Skjærgårds Music & Mission Festival, koreograf og sanger på Soul Children Festival i Oslo Spektrum, samt konferansier på KRIK Explore (Kristen idrettskontakt).

– Jeg liker best når ting skjer, og at det skjer sammen med folk, sier han.

For tre år siden ble han innrullert på Bårdar Akademiet i hovedstaden, tok fordypning innen dans, og videreutviklet seg innen stilarter som breakdance, stepping, jazz, moderne og hiphop. I fjor ble han plukket ut som danser til både Stjernekamp og Melodi Grand Prix, og i Oslo er trønderen med i Filadelfiakirken, hvor han lager koreografier til kirkas juleforestillinger.

– Så fort jeg ser en scene, så er jeg der med en gang, ler Martin.

– I forfjor hadde jeg og kjæresten min rollene som Josef og Maria.

– Har sceneopptredenene gjort deg ekstra bevisst på å være en god rollemodell?

– Da jeg var yngre og deltok på KRIK-stevner, så jeg opp til lederne som stod på plattformen. Nå har jeg selv blitt en av dem, og vet at det er viktig hvordan man fremstår, for det kan bety mye for de unge som sitter i salen, poengterer han.

På videregående tok Martin et standpunkt, hvor han ble bevisst på at det å være kristen ikke bare er en slags merkelapp, men noe som er viktig for livet. 25-åringen har opparbeidet seg en stødig rytme for bibellesning og bønn.

– Selv om jeg egentlig ikke er en lesehest, er det viktig å få påfyll gjennom å lese Bibelen, for der står sannheten om livet ditt, og den er den samme uansett hvordan hverdagen fortoner seg, sier han.

Via flere misjonsreiser, som inkluderer både et år i Hong Kong med familien og besøk til et lokalt Soul Children-kor i Indonesia, har melhusingen utvidet horisonten og fått nye perspektiver. Alt det fantastiske og mangfoldige som han har sett, har også styrket troen på at en skaper står bak. En skaper som ønsker relasjon med menneskene.

– Som menneske svinger følelsesspekteret opp og ned, men troen på Gud er et stødig fundament som vil være godt når du har det godt, og være godt når du har det vondt.

Nye muligheter

I løpet av sine unge år har Martin fått oppleve mye, og til høsten venter et helt nytt eventyr. Som en av 1200 håpefulle som meldte seg på audition, fikk han rollen som Pepper i musikalen Mamma Mia. Forestillingen har premiere i august på Folketeateret i Oslo, og der skal han – foruten å danse og bedrive akrobatikk – synge sammen med blant andre Kåre Conradi og Ulrikke Brandstorp.

– Å få hoppe inn på Norges største musikalscene når man selv er helt nyutdannet, ser jeg på som en stor velsignelse.

Kontrakten er for et år. Trønderen har en åpen holdning til hva som vil skje i fremtiden. Yrket som frilans-danser er usikkert, men samtidig spennende, for man vet aldri hva som venter rundt neste sving.

– Som barn kunne man dra på oppdagelsesreise i eget hus og bli helt overrasket over hva som fantes under sofaen, sier Martin.

– Jeg prøver å bevare litt av den nysgjerrigheten i livet. ▪