Ivo Vatnar Eikje 5

Utforskeren

– Det er skapertrangen og nysgjerrigheten som er grunnen til at jeg gjør det jeg gjør i dag, sier podkastvert og samfunnsdebattant Ingrid Ivo Vatnar Eikje (26).

• Foto: Tekst: Dan Christian Kristoffersen Foto: Mette Randem/Artikkelen er hentet fra Krigsropet nr. 35 2021
Sist oppdatert:
Del: Del artikkelen på Facebook Del artikkelen på Twitter Send artikkelen på e-post

– Historier er livet vårt. De er grunnsteinene for hvordan vi snakker om og forholder oss til verden, og til de rundt oss, sier Ivo.

– Hvis jeg hadde fått frie tøyler, så hadde jeg sikkert vært med på redningsaksjoner i Middelhavet, flyttet sammen med en jungelstamme, eller møtt mennesker i fengsel som har gjort helt syke ting – for å se hva jeg finner ut.

Les mer om Krigsropet her

Ivo, eller Ingrid som hun også heter, sitter i en eldre, grønn velursofa på et kontor i Oslo sentrum og deler sine egne historier. På veggen henger et digert bilde av Moder Teresa, og utenfor vinduet ser man konturene av en hovedstad som sakte holder på å våkne opp igjen. Prestedatteren fra Hedmark har mye på hjertet. Hun har laget podkast om døden, snakket med Geir Lippestad om være forsvarer for en terrorist, spurt statsminister Erna Solberg om behovet for barn i Norge, og har markert seg som samfunnsdebattant gjennom flere kronikker i rikspressen om temaer som abort, prevensjon og kvinnedagen.

– Hvis jeg graver meg ned i et tema, så kan alt være spennende, så lenge jeg får stille spørsmål.

Ivo sitter i en grønn velur sofa med beina oppi sofaen
– Jeg ønsker å inspirere andre til å være seg selv, sier Ingrid Ivo Vatnar Eikje.

Hof, Nærbø og slummen

Helt siden barneskolen har Ingrid blitt kalt for Ivo, et navn inspirert av initialene for Ingrid Vatnar Olsen, som hun het før hun giftet seg med ektemannen Sindre. Tidligere i år ble kallenavnet en del av det offisielle navnet hennes i folkeregisteret. Ivo er opptatt av å gå sine egne veier og å være seg selv, slik det også var under oppveksten i prestegården i lille Hof, like ved svenskegrensa.

– Jeg var et veldig lykkelig barn som fikk utforske livet, forteller hun.

– Pappa var prest i bygda, og både han og mamma betyr mye for lokalsamfunnet. Vi hadde mye humor i kirka, og jeg husker hvor imponert de tøffe gutta i klassen ble når min bilglade preste-pappa hentet meg på ungdomsskolen i sin lave, brede og svarte Lotus Esprit S4s med 300 hestekrefter!

Veien gikk videre fra Hedmark i øst til Rogaland i vest, nærmere bestemt til den kristne internatskolen Tryggheim VGS på Nærbø, et opphold Ivo beskriver som en tre år lang helg hvor hun fikk utvikle seg kreativt som skolens underholdningssjef. Etter endt eksamen dro tenåringen til Hawaii for misjonsorganisasjonen Ungdom i oppdrag.

– Fra Hawaii dro vi til Filippinene og Malaysia, noe som gjorde sterkt inntrykk. Vi var der i tre måneder, opplevde slummen og besøkte en hel landsby som egentlig bodde under en bro, i hytter de hadde laget av pappesker.

Ivo forteller at hun lærte hvor viktig det er å forstå at det finnes et felles «vi». At mennesker skylder hverandre å ikke leve på hver sin klode, og kun tenke på seg og sitt: – De vi møtte, er som oss her hjemme, men har ingenting – bare hverandre. Men alle mennesker vender tomhendt tilbake når livet tar slutt.

Ivo står smilende foran en stor, grønn plante
– Hvis man tror at man er elsket av Gud, så blir mange ting i livet uviktig. Da er det ikke så farlig om man mister jobben eller driter seg ut, for det finnes en grunnstein som er alt man trenger.

Nysgjerrig

Etter å ha reist tilbake til Norge og utdannet seg til tekstforfatter ved Westerdals Oslo ACT, fikk Ivo jobb som prosjektleder i interesseorganisasjonen Menneskeverd for to år siden. Der har hun fått mulighet til å lage podkasten Alle våre dager, som omhandlet sider ved døden, og er nå aktuell med podkasten Hvorfor det? hvor programlederen spør om alt mulig som hun lurer på. Fra et studio på Alexander Kiellands plass har hun satt mikrofonen foran blant andre komiker Else Kåss Furuseth, statsminister Erna Solberg og legen Kaveh Rashidi, for å nevne noen. Temaene har spent over alt fra «Hvorfor ønsker Erna at norske kvinner føder flere barn?», til «Hvorfor slutter voksne å leke?».

Sistnevnte tema treffer kanskje en ekstra nerve hos programlederen. Hun vil ikke bli voksen for fort, men bevare leken i livet og trangen til å utforske. Ivo ser flere ganger ettertenksomt ut i rommet under intervjuet med Krigsropet.

– Det er skapertrangen og nysgjerrigheten som er grunnen til at jeg gjør det jeg gjør i dag, sier Ivo som også har markert seg som samfunnsdebattant. Hun ønsker reaksjoner velkommen.

– Det er jo gøy med litt trøkk, og når folk slenger dritt, får jeg lyst til å ringe på hjemme hos dem og si: «Hei, her er jeg. Skal vi ta en kaffe? Jeg er veldig interessert i å høre hva du mener, men da må du ha respekt for meg også».

Hun forklarer at i forhold til den nye podkasten, er formålet nettopp at folk skal bli litt tøffere i trynet, og våge å stille de vanskelige spørsmålene som man ofte brenner inne med.

– Jeg kan ikke skjønne hvordan jeg kan finne mening, retning og verdi i meg selv hvis jeg ikke er skapt av Gud. For hvem er jeg da?
– Ingrid Ivo Vatnar Eikje, podcastvert og samfunnsdebattant

– Hvilket intervju i «Hvorfor det?» har gjort mest inntrykk på deg?

– Geir Lippestad fortalte meg om da han 23. juli fikk en telefon med forespørsel om å være forsvarer for Anders Behring Breivik. Det skal mye til for å toppe konas reaksjon.

Advokaten fortalte i episoden at han hadde lite lyst på oppdraget, med tanke på hvem det var, og rådførte seg med kona, som for øvrig var sykepleier. Hun svarte: «Hvis denne karen hadde kommet på sykehuset, så hadde jeg jo ikke ringt avdelingssykepleieren og sagt at jeg ikke kommer på jobb i dag, for jeg liker ikke pasienten (…) Vi spør ikke hvem folk er eller hva de har gjort, vi ser på om de har et behov, og så gjør vi jobben vår. Det er vår etikk. Hva er din yrkesetikk? Det får du finne ut av selv».

– Det er også den episoden som har blitt lyttet til flest ganger, og det er jo fordi denne saken kan føles forbudt å snakke om.

Ivo med sommeroslo i bakgrunnen og vind i håret
– Man må jo tenke at den man er, og at det man gjør, er viktig, sier Ingrid Ivo Vatnar Eikje.

Tro og mening

Flere av temaene som programlederen tar opp i podkasten, viser tydelig at livet har sine skyggesider. I forhold til tro, så er Ivo klar på at Gud ikke stikker når ting er vanskelige. Hun forteller at det er umulig for henne å ikke tro.

– Jeg kan ikke skjønne hvordan jeg kan finne mening, retning og verdi i meg selv hvis jeg ikke er skapt av Gud. For hvem er jeg da? spør hun retorisk.

Hun forteller om en sannhet i livet sitt, en sannhet om at hun er elsket av Gud. At hun er ønsket og viktig.

– Hvis den sannheten faller bort, så får jeg et veldig slitsomt liv, for da må jeg hele tiden bevise min eksistens og verdi som menneske.

– Tenker du i forhold til at det er Gud som gir mennesket verdi?

– Hvis man tror at man er elsket av Gud, så blir mange ting i livet uviktig. Da er det ikke så farlig om man mister jobben eller driter seg ut, for det finnes en grunnstein som er alt man trenger.

Selv om mannen Sindre, i likhet med faren hennes, er utdannet prest, har Ivo aldri kjent på trangen til å være en pastorfrue som stiller opp med kake på kirkekaffen.

– Jeg ønsker ikke å bli plassert i en boks med forventninger som er laget av noen andre. Når man begrenser seg selv og sitt eget liv, så begrenser man jo også Gud som skapte oss, og det som han ønsker å fylle hver krik og krok i hverdagen med.

Ivo er følgelig glad i mangfold, og er opptatt av at ikke alle trenger å være like i et miljø, at man ikke trenger å mene og gjøre akkurat de samme tingene.

– Selv har jeg et enormt stort behov for å møte mennesker som er annerledes enn meg selv, og som ikke er kristne, for det finnes så mange spennende folk også utenfor min egen omgangskrets.

– Når man begrenser seg selv og sitt eget liv, så begrenser man jo også Gud som skapte oss, og det som han ønsker å fylle hver krik og krok i hverdagen med.
– Ingrid Ivo Vatnar Eikje, podcastvert og samfunnsdebatant

Hit og dit

Ivo møter andre mennesker blant annet på improteaterkurs. Hun elsker å reise og ta bilder, og vil helst at timeplanen skal være helt full. Det er kanskje ikke så rart for ei som anser seg selv som «hundre prosent ekstrovert», og som gjerne inviterer seg selv hjem til middag hos vennene sine.

– Uten å ta med gave, ler hun.

– Har aldri skjønt den greia med sjokolade og blomster. Jeg kan bidra med litt underholdning.

– Så langt har du vært veldig aktiv med podkaster og kronikker. Vil du si at du først og fremst er en formidler?

– Ja, eller først og fremst bare meg selv. Jeg ønsker også å inspirere andre til å være seg selv.

For sin egen del ønsker hedmarkingen å se mer av verden, være en kunstner og eventyrer.

– Drømmen er kanskje å en gang lage et TV-program som heter «Hit og dit med Ivo», hvor jeg kan reise rundt i verden, formidle folks historier, og oppleve og oppdage steder hvor ingen har vært før.

26-åringen tror at hennes blikk på verden, og hennes møte med mennesker, kan være til nytte for andre.

– Man må jo tenke at den man er, og at det man gjør, er viktig! ▪

Abonner på Krigsropet

Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.

Bli abonnent

RELATERTE SAKER