– Vårherre hadde en plan!

Etter et langt voksenliv med bolig i Lillestrøm og menighetsliv som frelsessoldater i Frelsesarmeens storstue Templet, midt i Oslo sentrum, brøt de for tre år siden opp fra det vante og flyttet tilbake til Kristiansund. Her har de en datter, tre barnebarn og Odd Arnes mor på 97. Å komme hjem til familie, betyr mye.

– Odd Arne gikk av med pensjon, og vi fant ut at det å gå rundt i Lillestrøm som pensjonister, det var ganske kjedelig, for å si det rett ut, sier Elin.

Han er utdannet økonom, men har jobbet i databransjen «stort sett hele livet». Hun har et langt arbeidsliv innen inkasso bak seg.

– Vi kunne gå rundt i byen uten å se et kjent menneske, enda vi har bodd der i 25 år, og så mye nabofellesskap hadde vi heller ikke. Her i Kristiansund er det sånn at når du går på byen, så treffer vi kjentfolk hele tiden.

Det er så artig! fortsetter Elin, og er en levende reklame for å tenke nytt som pensjonister: Livet er enklere, det er gangavstand til det meste, og lave boligpriser har gjort dem gjeldfrie.

– Og så er det jo alt dette fine med havet og båten og sånne ting…

Gode tider og tøffe tak

I dag skinner sola, og båten glir stødig over rolig sjø. Der inne ligger Kristiansund med sine 25 000 innbyggere – rett ut mot åpent hav. Folk her er godt vant med å ri av en storm eller to. Det er i det hele tatt «en gjestfri by med et gjestfritt folkeslag», ifølge Elin og Odd Arne.

Frelsesarmeen har en lang historie i Kristiansund. Helt siden 1890 – i 134 år – har arbeidet for Gud og mennesker vært i gang her i byen på Nordmøre. Gjennom årene har de opplevd oppturer og nedturer, vekst og tilbakegang, gode tider og tøffe tak.

– I min oppvekst var jo Frelsesarmeen i Kristiansund et veldig aktivt korps (kirke og nærmiljøsenter) med alt av aktiviteter, som hornmusikk, strengemusikk, juniormusikk, ungdomskor, hjemforbund og speidere. Slumsøstrenes arbeid har gjennom alle år vært godt kjent i byen.

Fikk jobber på Østlandet

Etter at vi giftet oss, bodde vi i Kristiansund fra 1978–1995, og fikk begge barna våre her. På 90-tallet ble det nedgangstider, med mange konkurser – det hele var ganske trist.

Vi flyttet til Østlandet på grunn av jobbsituasjonen. Men etter hvert som velstanden i Norge øker, kan det se ut til at behovet for det åndelige reduseres – i hvert fall behovet for et aktivt menighetsliv. Da begynte det å gå nedover med korpset etter hvert, forteller Odd Arne.

Nå ser Frelsesarmeen i Kristiansund framover med engasjement og entusiasme. Noe nytt er på gang! Det er vind i seilene igjen!

– Egentlig hadde vi kanskje i utgangspunktet tenkt at vi skulle engasjere oss «minst mulig» i Frelsesarmé-korpset (kirken og nærmiljøsenteret), for vi så at det nesten ikke var liv i dette arbeidet lenger. Men så er det jo ikke alt vi styrer selv. Jeg tror at Vårherre har hatt en plan med det her, at vi skulle ta fatt i det, og så blir det jo bare mer og mer etter hvert som man engasjerer seg! smiler han.

Både Elin og Odd Arne legger dermed ned et stort antall timer med frivillig, ulønnet arbeid i byen sin.

– Vi har prøvd å starte opp en del aktiviteter, for å se om det er liv laga her, og det har det jo vist seg at det er! Jeg har blant annet fått i gang en liten hornmusikk – FA-Brass. Hvis alle er på plass, er vi 20 musikanter! forteller Odd-Arne, som selv er en dyktig hornmusikant med mange års fartstid i Templet hornorkester og Frelsesarmeens territoriale hornorkester (FTH) bak seg.

– Da vi flyttet hit til byen sendte jeg en melding til 14 musikere jeg kjente her. Jeg skrev at jeg hadde så lyst til at musikken skulle begynne å klinge igjen, og «jeg har lyst til at du skal være med på det». Jeg hadde håpet på at noen skulle si ja, men så sa alle 14 ja! Vi øver fredager klokka 17, musikantene kommer innom Frelsesarmeen på vei hjem fra jobb, og så begynner vi helga med å spille salmer og sanger sammen. Kan det bli bedre?

Kvinneforum som fenger

For det er nettopp dette som alltid har vært en viktig faktor i Frelsesarmeens arbeid: At alle får bidra med det de brenner for, det de kan og er gode på, og gjennom dette skaper noe fint som andre kan delta i og ha glede av.

– Jeg har startet opp Kvinneforum, der aktuelle tema frister opp til 50 «oppegående damer» til å komme, forteller Elin.

– Mange av dem hadde aldri satt sine bein i Frelsesarmeen før. Jeg ser gamle venninner fra den tiden vi bodde her for 25 år siden, som nå kommer på Kvinneforum. Det samme gjør naboer – folk som vi omgås privat. Jeg synes det er helt fantastisk!

Og så sier kanskje noen: «Ja, men kommer de på søndagsmøtene»? Det har ofte vært en sånn greie med at «det er det som liksom gjelder». Men jeg mener jo at Kvinneforum, det er deres møteplass i Frelsesarmé-sammenhengen.

Så om de ikke kommer på søndag formiddag klokka 11, så synes ikke jeg det gjør så mye. Deres kirke og deres menighet, det er på Kvinneforum, hvor vi også har tema, sang og en andakt.

Terskelen inn på Frelsesarmeen er lavere onsdag klokka 19, enn søndag klokka 11. Da kolliderer vi jo også med alle de andre kirkene som har gudstjenester på samme tidspunkt.

Det står ikke skrevet i stein at gudstjenester må foregå på akkurat dette klokkeslettet. Hva med «torsdag kveld på Armeen»? Kanskje vi skal ha gudstjenesten vår da?

Nye muligheter

Denne onsdagen er det «gladsangkveld» på Frelsesarmeen i Kristiansund. Dette er også en gudstjeneste midt i uka, inkludert varm og uformell stemning, god prat rundt småbord, samt bevertning og utlodning til inntekt for Frelsesarmeen arbeid.

I kveld tar kveldens musikalske trio forsamlingen med seg på musikalske sprang, fra jazztakter, via kjente viser, til «Perleporten» og «He´s got the whole world in his hands». Det swinger. Publikum synger med. Stemningen er god. Latteren sitter løst. Folk trives.

Elin, Odd Arne og de andre Armé-aktive har mange nye ideer, drømmer og visjoner for Frelsesarmeen i Kristiansund, og har allerede begynt å arbeide aktivt for å realisere dem.

– Hvor er Frelsesarmeen i Kristiansund om 5–10 år? Hvor er vi? Hvis vi ikke gjør noe, er vi borte. Jeg føler byen er litt sulten på sånne aktiviteter som vi kan tilby. Vi har inntrykk av at alle her i Kristiansund er glad i Frelsesarmeen. Omdømmet vårt er bra.

Nye ideer

Vi har masse ideer og ting vi har lyst til å starte med videre, men vi må ha flere med oss. Vi vet at det er mulig, og at mange er tilgjengelige for å gjøre en innsats sammen med oss, sier Elin.

– Vi må selvfølgelig legge forholdene til rette for at vi skal få mest mulig ut av det vi driver med her. Det er derfor vi har begynt å titte litt på andre lokaliteter.

Vi ser om vi får til å starte med noe nytt i Gågata her, eller i et annet egnet lokale. Kanskje en kafé, som en del av korpset? Hvis vi flytter hele Frelsesarmé-sammenhengen «ut i gata», så kan vi få inn mange, mange flere folk, sier Odd Arne.

Det pågår også bygging av et nytt kulturhus i byen – Kulturhuset Normoria. De tror dette vil bidra ytterligere til å skape økt aktivitet i byen og liv i sentrum, noe som vil aktualisere Frelsesarmeens ønske om å tilby kafé, nytenkende gudstjenester og relevante gruppeaktiviteter midt i smørøyet, der det skjer. Samtidig er Campus Kristiansund under bygging, med plass til 1000 studenter som flytter til byen høsten 2024.

– Vi ser på dette som en stor mulighet som vil kunne gi oss en mulighet til å knytte til oss yngre mennesker med ressurser og energi til å drive Frelsesarmeen inn i fremtiden. Vi har et stort ønske om å få startet et tilbud for den yngre delen av befolkningen her i byen!

Alle er velkomne!

Det sosiale arbeidet er en naturlig del av Frelsesarmeens virksomhet, og de har to dyktige frivillige som har hovedansvaret for matutdelingen – i form av Kiwi-kort og rekvisisjoner. Behovet for hjelp til mat er stort og økende i Kristiansund, som mange andre steder.

Det er også mange flyktninger som er bosatt i Kristiansund. Frelsesarmeen har et ønske om å ansette en diakon i korpset – en velferdsarbeider.