Viktig arbeid for barn i Moldova

– De ansatte brenner virkelig for dette arbeidet, de jobber veldig mye mer enn de timene de får betalt for. Og mange av barna som får hjelp gjennom See meprosjektet, kommer senere tilbake som frivillige og gjør en kjempeinnsats, forteller Øst-Europaansvarlig i Frelsesarmeens Seksjon for internasjonalutvikling, Marsela Balliu.

Sammen med rådgiver i Seksjon for internasjonal utvikling, Trond David Tvedt, var hun nylig i Moldova for å besøke prosjektet, som finansieres blant annet av Frelsesarmeen i Norge.

See me finnes fem steder i Moldova, og tilbyr barn mellom sju og 16 år et trygt sted å være etter skolen, med leksehjelp, aktiviteter og et godt måltid. Samtidig jobber man individuelt med hvert barn og følger opp den enkeltes behov.

Alle barna er fra lavinntektsfamilier. Mange har også andre utfordringer, blant annet er Moldova et land der en stor del av mennesker i arbeidsfør alder reiser til utlandet for å tjene penger. Tilbake sitter mange barn, enten med én av foreldrene, eller med besteforeldre eller andre slektninger.

For barn i slike situasjoner kan støtte og oppfølging fra de engasjerte ansatte og frivillige bety svært mye.

To av barna som trives i See me-prosjektet er åtte år gamle Viktoria og ni år gamle Anastasia. Viktoria ble med i prosjektet fordi en venn fortalte henne om det. Moren hennes hadde også deltatt i See me som barn.

Viktoria forteller at hun liker aller best hobbyaktivitetene, spesielt å holde på med plastelina. Noen ganger lar læreren henne ta med plastelina hjem. Hun liker også godt matlagingstimene.

Jentene forteller at de er ferdige på skolen klokka to, og da drar de rett til Frelsesarmeen. Der spiser de først lunsj, og så gjør de leksene sine. Etterpå er de med på ulike aktiviteter. Noen ganger har de bibelstudier, andre ganger snakker de om ulike temaer. I det siste har de snakket om hvordan de skal reagere i ulike situasjoner, for eksempel hvis noen følger etter dem.

De er også glade i å spille bordtennis, om sommeren leker de mye utendørs eller drar til elva for å svømme.

Viktig sosialarbeider

I byen Ungheni har de fått på plass en ansatt i 50 prosent som lærer og 50 prosent som sosialarbeider. I tillegg er korpsoffiseren i byen (lederen for Frelsesarmeens kirke og nærmiljøsenter) utdannet lærer, og en viktig ressurs i arbeidet med barna.

– Dette er et testprosjekt, for å se hva det har å si å få en sosialarbeider inn i arbeidet, forteller Tvedt.

Det har vist seg å bety svært mye. Sosialarbeideren sørger for ekstra tett oppfølging av hvert barn og hver familie, i samarbeid med skole, politi, barnevern og andre instanser. I noen tilfeller trenger familien hjelp til å finne ut om det finnes statlige ordninger de kan ha nytte av.

Dersom et barn har havnet i klammeri med politiet, bistår sosialarbeideren foreldrene med å legge en god plan sammen med politiet for å få barnet over på et bedre spor. De jobber også med å sørge for at foreldre blir mer involvert i barnas liv. For eksempel har de et prosjekt der barna lærer å lage mat, og så må de øve hjemme sammen med foreldre.

– Programmet er det samme over alt, med leksehjelp, god mat, undervisning om noen viktige temaer, og individuell oppfølging så langt det går. Men Ungheni er det stedet der de får fulgt opp casene best. Vi skulle gjerne hatt en sosialarbeider ansatt på alle stedene prosjektet drives i Moldova, men det er dyrt. Foreløpig er planen å samle de ansatte fra alle lokasjonene og sørge for at sosialarbeideren i Ungheni kan lære bort mest mulig av sine metoder og kunnskap, for å styrke arbeidet de andre stedene, sier Tvedt.

Inflasjon og flyktningkrise

Moldova hadde allerede store utfordringer før 2022. Så invaderte Russland Ukraina, noe som også førte til at naboland som Moldova fikk enda større utfordringer.

– Det merkes aller best på inflasjonen, som i enkelte tilfeller er oppe i over 34 prosent, det er helt vilt. De mange som allerede hadde det vanskelig, har fått det enda verre. Det preger selvsagt også prosjektene våre, som har fått mye større utgifter. Vi har gått inn med mer penger, og må nå justere støtten igjen, sier Tvedt.

Flyktningene setter også sitt preg på landet. Også i See me, hvor en ganske stor andel av barna nå er ukrainere. Siden mange av barna kan snakke russisk, går det stort sett greit å integrere lokale og ukrainske barn sammen. Men det byr på noen praktiske utfordringer, blant annet fordi mange ukrainere bare er der deler av tiden, så barnegruppa blir mindre stabil.

– De vil jo selvsagt helst være hjemme, og siden Ukraina og Moldova er naboland, kan de faktisk kjøre frem og tilbake over grensa. De kommer til Moldova når det er bomber eller kamphandlinger der de bor. Når det ikke har vært bombing på en stund, reiser de hjem, sier Tvedt.

For at Moldova skal kunne ta imot flyktningene på en god måte, har blant annet Frelsesarmeen internasjonalt gått inn med nødhjelpsmidler, som også har kommet hele See Me prosjektet til gode. I Ungheni har de kjøpt inn PCer, som de ukrainske barna bruker for å følge undervisning digitalt. Når ukrainerne ikke er der, bruker andre i prosjektet PCene.

– De har blant annet hatt kurs i data og internett for besteforeldre i Ungheni. Det er viktig, siden mange besteforeldre tar seg av barnebarna sine i lange perioder.

Fra mørke til glade farger

Blant aktivitetene på See me er tegning, maling og andre kreative prosjekter. De bruker en metode der de gir barna i oppgave å tegne ulike ting, og tegningene blir tatt vare på i en mappe for hvert barn. Tegningene kan gi mye informasjon om hvordan barna har det.

Tegner de seg selv som glad eller trist? Noen tegner seg selv med mor og eller bestemor i en ende av arket og far langt unna. Andre tegner kanskje en sint forelder. Da kan de ansatte snakke med både barn og foresatte for å få vite mer og følge opp.

– Vi så noen mapper der tegningene tydelig gikk fra å være mørke til å bli fargerike og glade, det var et ganske tydelig bevis på at her har ting blitt bedre. Det er selvsagt ikke så tydelig for alle, men i noen tilfeller var forskjellen stor.

De ansatte er ikke bare i kontakt med barnas foresatte. De snakker også med andre aktuelle instanser, for eksempel barnas lærere. I tillegg har de samtaler om viktige temaer med både barn og foreldre.

Moldova er blant annet et veldig stort exit-land for menneskehandel. Derfor er informasjon om hvordan man skal unngå å bli lurt, og ikke tro på gode tilbud om jobb og god lønn i utlandet, viktig. Ikke alle har mulighet til å spise et godt og sunt måltid hver dag. Det at barna får et måltid etter skolen, er derfor veldig viktig.

En av dem som bidrar til det, er 29 år gamle Stefan, som er kokk i prosjektet. Han har selv en utfordrende familiebakgrunn, og var deltaker i See me fra han var 11 år.

Både Stefan og broren hans fikk mye støtte her, og han er glad for at senteret fortsetter å gi håp til en ny generasjon.

For Stefan var både mat, hjelp til utdanning og åndelig veiledning viktig da han selv var deltaker. Nå er han opptatt av å gi dette videre til nye barn. Han liker blant annet å lære dem å lage mat.

Stefan ser ikke på sin rolle som en jobb, men som et kall og en tjeneste for Gud.

Gir ikke opp

Ett av stedene Frelsesarmeen driver prosjektet er i utbryterregionen Transnistria. Regionen er offisielt en del av Moldova, det er en pro-russisk region, men er ikke anerkjent verken av Russland eller andre land.

Det er vanskelig både å komme inn i området og sende penger. Likevel fortsetter Frelsesarmeen arbeidet også her, med blant annet See me-prosjektet.

– Det er det viktigste, at de ikke gir opp, men finner måter å fortsette arbeidet på, sier Tvedt.

– En del av barna bor langt unna, og det er dårlig med offentlig transport, men likevel klarte de å komme seg til Frelsesarmeen for å være med i programmet. Lokalene der de er, er nå også renovert, og kjelleren der er ett av de få offentlig godkjente bomberommene i Transnistria. Det sørger for at ikke bare folk i korpset og prosjektet, men også nabolaget, har et trygt tilfluktsted, sier Tvedt.

See me hadde ikke kunnet eksistere uten svært dedikerte ansatte og et stort nettverk av frivillige, som legger ned en kjempeinnsats. Det ble ekstra tydelig da krigen i Ukraina brøt ut og flyktningene begynte å komme.

– Vi så bilder fra andre nødhjelpsprosjekter som Norge også støttet. Alle de ansatte og frivillige vi møtte i Moldova var der og hjalp til, i tillegg til innsatsen de allerede gjør i prosjektet. De står på og bidrar alt de kan, og nå så vi at de var skikkelig slitne.

En av tingene han håper å kunne få midler til, er derfor å tilby de ansatte en årlig retreat, for å samle krefter og motivasjon.

– Det å kunne gi dem noe tilbake og tilby et lite avbrekk, hadde vært fantastisk. Det fortjener de virkelig!

Arbeidet i Moldova finansieres blant annet med midler fra norske faddere, og andre givere. Vil du være med og støtte arbeidet? Gå inn på frelsesarmeen.no/stott-oss/bli-fadder, eller vipps til 111 146 og merk gaven «See me».