Hva skal korpsene kalles?

Skal de fortsette å hete korps? Nærmiljøkirker? Eller kanskje noe helt annet? I februar 2022 inviterte Frelsesarmeens lederråd og hovedstyre til en høring om nettopp dette.

Begrepet «korps» (engelsk: «corps») har alltid medført en viss forvirring på norsk, ettersom begrepet i utgangspunktet ikke forstås som noe som har med kirkelig virksomhet å gjøre, ble det påpekt i høringsinvitasjonen. Bortsett fra begrep som speiderkorps og Røde Kors hjelpekorps, forbindes begrepet som kjent hovedsakelig med blåseinstrumenter og 17. mai i en norsk kontekst. Frelsesarmeens musikkorps benevnes på sin side ikke vanligvis som «korps» men som «hornmusikk», og dette har bidratt til en viss forvirring. Siden 90-tallet har man skrevet «korps (menighet)» for å forsøke å forklare innholdet.

I 2017 dukket begrepet «nærmiljøkirke» opp. Bakgrunnen for sistnevnte var at man i forbindelse med tilpasning av regnskapsstandarden hadde behov for å definere Frelsesarmeens ulike virkeområder inn i et antall formålsaktiviteter. Det ble i den forbindelse tydelig at begrepet «korps (menighet)» var lite egnet til å favne bredden av hva som skulle komme innenfor formålsaktiviteten som skulle inneholde:

• Kirke- og menighetsliv (herunder gudstjenester, sjelesorg, samtalegrupper, forkynnelse, undervisning, bønn og tilbedelse)
• Musikk og kultur
• Kvinnearbeid
• Barne- og ungdomsarbeid (FAbU), idrett
• Arbeid og aktiviteter for voksne og familier
• Arbeid og aktiviteter for seniorer
• Arbeid blant fattige og vanskeligstilte
• Ferietilbud for vanskeligstilte barnefamilier
• Flyktning- og integreringsarbeid.

Frelsesarmeens hovedstyre vedtok derfor i 2017 at formålsaktiviteten skulle benevnes «nærmiljøkirke». Det er bakgrunnen for at begrepet de siste årene har blitt brukt i formelle og offentlige sammenhenger, som regnskap og årsmelding, i Krigsropet og på nettsidene våre.

Selve navnestandarden, som definerer hva de enkelte korpsene/menighetene skal hete offisielt, er imidlertid ikke revidert – før nå.

Mange forslag – mange meninger

I høringen ba man om argumenter for eller mot både nærmiljøkirke og en rekke andre forslag:

• Korps
• Korps (menighet)
• Korps (nærmiljøkirke)
• Nærmiljøkirke
• Kirke og velferdssenter
• Nærmiljøkirke (korps)
• Kirke og samfunnshus
• Kirke og fellesskapshus

Det kom inn 220 høringsuttalelser. Det var flest soldater som svarte, men prosentvis var svarandelen klart høyest hos offiserene. Svarene sprikte i mange ulike retninger. Divisjonslederne fikk forelagt alle høringsuttalelsene og diskuterte ulike løsninger. De vektla at løsningen skulle inneha kirkebegrepet, kunne fungere flest mulig steder, skulle formidle noe utadrettet, være genitivsbasert for å ha en muntlig form, og vektlegge at mange i høringen ikke var klare for å fjerne begrepet korps. Lederrådet la i sin vurdering videre vekt på å få en felles og så enkel som mulig tilnærming i navnestandard for alle Frelsesarmeens 300 enheter, og gjerne fjerne behovet for en forklarende parentes.

Vedtok nytt forslag fra høringen

Det var også mulig å komme med nye forslag i høringen, og det var det flere som gjorde. Faktisk var det ett av de nye forslagene som ble valgt til slutt, nemlig «kirke og nærmiljøsenter». Dette ble foreslått av fire ulike personer; Liv Bente Nilsson (daglig leder ved Gatehospitalet/soldat), kaptein Magne Berg, soldat Ivar Jørgensen og kaptein Line Ørbekk. Samtidig vektla lederrådet i sin anbefaling til hovedstyret at korpsbegrepet som sådan fortsatt sto sterkt i bevegelsen og burde bli med videre.

Det som tidligere ble skrevet «Frelsesarmeen, Tynset korps (menighet)» skal derfor heretter skrives

«Tynset korps, Frelsesarmeens kirke og nærmiljøsenter»

I saksframlegget sto det følgende om begrepet nærmiljøsenter.

«Begrepet henvender seg tydelig utover, og gir assosiasjoner til begrepet som var utgangspunktet for prosessen; nærmiljøkirke. For de stedene som allerede har tatt begrepet i bruk, og opp mot formålsaktiviteten, vil dette kunne oppfattes å være begreper i det samme landskapet (...) og som en videreutvikling basert på høringen. Begrepet brukes i litt ulike kontekster, viser litt uhøytidelig Google-forskning. Noen steder er det navnet på en frivilligsentral, andre steder et seniorsenter, et «raust, inkluderende og varmt fellesskap stiftet av Klyve idrettslag, skolekorps, Tollnes ballklubb og Gimsøy menighetsråd», skole/barnehage/grendehus...»

Kommuniserer bedre

– Gjennom å bruke formuleringen «kirke og nærmiljøsenter» tydeliggjør vi at vi er kirke for alle, samtidig som vi henvender oss utover, og spesielt mot nærmiljøet, kommenterer kommandør Knud David Welander.

– Alle endringer vil kunne oppfattes fremmede i starten, men jeg har tro på at denne endringen vil gjøre det enklere å kommunisere tjenestetilbudene i våre korps. Jeg vil gjerne overbringe en takk for det brede engasjementet og alle innspillene som har kommet inn, og også til divisjonslederne, arbeidsgruppen og lederråd/hovedstyre som fattet den endelige beslutningen, avslutter han.