Økt ensomhet etter korona

Studenter og en bred gruppe permitterte er blant de som til oppsøkte Frelsesarmeen for første gang da samfunnet stengte ned i mars/april.

I møte med nye målgrupper har Frelsesarmeen opprettet nye eller styrket eksisterende tiltak rundt om i landet. For mange har det blitt viktigere enn noen gang å ha noe å se fram til. Det viser seg at, i tillegg til mat, er ensomhet den største fattigdommen vi har. Mange kjenner på den, men det sitter langt inne å si noe om hvordan man egentlig har det.

Da koronaen slo til, kom ensomheten enda mer til syne.

– Kollegaene våre forteller at blikkene til de besøkende har endret seg. Stress, angst, ensomhet og depresjon er fremtredende, sier Irene Mathisen, leder for Slumstasjonen i Oslo.

Hun forteller også at det i prat med besøkende viser seg at mange har lite nettverk og oppsøker steder hvor det er mennesker.

– «Hva gjør du ellers om dagen?», spurte en ansatt en besøkende på Slumstasjonen i Oslo. «Jeg går på bingo, for der ser jeg mennesker», svarte vedkommende. Og ensomhetsfølelsen eller historien er ikke unik, forteller Mathisen.

Tilpassede tiltak lokalt

Tiltakene hos Frelsesarmeen varierer fra sted til sted ut fra kapasitet og lokale behov.

I Oslo har det for eksempel vært hjemlevering av mat der mottakerne er mennesker som ikke har mulighet til å komme i butikken selv på grunn av helsesituasjon. I løpet av en måned kjører Slumstasjonen i Oslo ut mat til 40 hus­stander hvor de blir mottatt med en enorm tillit, og der møtet oppleves som veldig positivt for begge parter.

Også kafétilbud for økt fellesskap er opprettet, men er avhengig av kommunens retningslinjer om smittevern for når den kan ha åpent. Når tilbud man ellers benytter seg av er borte på grunn av smittehensyn, kan det være ekstra kjærkomment med en telefon og en matpose og prat på døra isteden.

Det nytter å hjelpe

Midt i alt det triste, finnes også flere lysglimt: En mann som opplevde å bli permittert, oppsøkte Frelsesarmeen. I flere måneder mottok han veiledning og støtte. Plutselig en dag sluttet han å komme. En stund senere kom han tilbake til Slumstasjonen i Oslo for å takke for hjelpen han hadde mottatt i en krevende tid. Han hadde fått seg ny jobb. 100 % stilling.