Den ekstra varme dagen på Fyrlyset

Hjemme i Bergen har Kristine ansvar for kokkelærlingene i Forsvaret, men hun har en arbeidsgiver som gir henne stor mulighet til å drive hjelpearbeid via kniv, gaffel og skje – når hun måtte ønske det.

Fredag 20. oktober var hun på plass i Urtegata 16 på Grønland med mål om å mette noen hundre mager. Med seg hadde hun kokkekollega Roy Ståle Vedlog. Sammen kom de til Oslo dagen før.

Han hadde fått fri fra jobben som salgskonsulent i Nortura for å reise sørover. Roy sitter ellers i landsstyret til Norske Kokkers Landsforening (NKL), der Kristine også er medlem.

Skamfull på gata

Mark har gått på Fyrlyset siden han ble hjemløs i august. I hans kultur skjules problemer som dette.

– Vi snakker ikke om det. Jeg er en skam for mitt land hvis de ser meg på gata.

Først var han usikker på om han var velkommen i Frelsesarmeens lokaler, men kjente raskt på at det var han.

– Jeg er så heldig. Tenk at det finnes steder som dette hvor jeg kan spise, dusje og få rene klær.

Det er ikke første gangen han er her, og det ble en øyeåpner for ham at han slettes ikke er alene.

– Føler du deg som en del av dette fellesskapet?

– Yes. Yes, I do. I do. I do.

Kokker uten grenser

NKL er medlem av World Association of Chefs Societies (WACS), der Kristine er ambassadør. Hun har derfor på seg kokkedrakten med dette emblemet i anledning profesjonens dag som feires verden over.

I Worldchefs handler det om kokkens sosiale ansvar, forklarer hun.

– Vi er ute i hele verden og hjelper mennesker som trenger det, og med det tar vi vårt ansvar videre fra kjøkkenet.

– Er dette kokkenes svar på Leger uten grenser?

– Ja, på en måte så er det det: Kokker uten grenser.

– Har du reist langt for å hjelpe?

– Jeg har reist mye, vi har blant annet vært i Myanmar og Kambodsja. Men det er like mange mennesker her i Norge som trenger hjelp, og da er det viktig at vi hjelper der vi kan. Så da feirer vi bursdagen vår med å gi gaver til andre her hjemme.

– Hva står på menyen nå?

– I dag har vi en kyllingsuppe med masse grønnsaker og kikkerter sånn at den skal være god og varm – en skikkelig høstsuppe. Og så har vi litt vafler, jakker og noen sko med oss.

Litt er å underdrive. Ifølge Roy hadde de med seg 120-130 liter med kyllingsuppe og 20 liter med vaffelrøre.

Første gang hos «Frelsen»

Under fjorårets kokkedag var Kristine på Bymisjonen i Oslo. I år er første gangen hun er på Fyrlyset.

– Og så håper vi at vi får lov til å samarbeide mer med Frelsesarmeen, så vi får tatt dette sosiale ansvaret vårt.

Denne fredags morgenen er spesielt kald, og Kristine snakker allerede nå om at neste år kan det være smart med utdeling av ullundertøy.

Men nå er det jakker som gjelder, for de har også med seg drøyt 100 boblejakker i rødt, kongeblått og mørkegrått som de i samarbeid med Sportex gir bort til de besøkende på Fyrlyset.

– Jakker er en god ting å dele ut nå når det begynner å bli så kaldt. Vi synes at de er veldig fine og håper at de er gode og varme.

Nederst på ryggen av jakkene står det: Kokker tar ansvar!

Mark har fått på seg en grå jakke. Han har også fått en varm lue med norsk flagg, og hjemmestrikkede votter og sokker som varmer.

– Jeg er så heldig. Tenk at det finnes steder som dette. Det gir meg håp. Jeg har et sted å gå til. Nå bryr jeg meg ikke like mye om hva andre folk sier om meg. Det har jeg lært her i Norge.

På Fyrlyset har han blant annet fått hjelp til å ringe Nav.

– Vi ordnet det, og jeg er så takknemlig for hele miljøet her. Frelsesarmeen gir meg sjansen til å bli meg selv igjen.

Mark forteller at han allerede har trappet litt ned på rusen og nå er han motivert for å prøve Jobben, som er et arbeidstreningstilbud for tidligere eller aktive rusmisbrukere over 18 år.

På systua trengs det folk med hans kompetanse, for Mark har bakgrunn som skredder både på Filippinene og i Norge. Han har allerede snakket med en av damene der, og de har ønsket ham hjertelig velkommen.

– Det gir meg noe å gjøre nå, og hvem vet: Dette kan åpne nye muligheter for meg. Det gir meg håp, jeg føler meg optimistisk og tror noen godt vil skje – særlig nå som jeg har varm suppe i magen.

Han smiler fra øre til øre, snur seg rundt på stolen og ser bort på Roy som øser opp suppe.

– Takk for maten!

– Vær så god, roper Roy tilbake gjennom lokalet som er ladet med latter og god stemning denne formiddagen.

Lunken suppetaxi

Når frelsesarmeen.no møter de to kokkene, har de allerede lagt bak seg en halv dags jobb. De var oppe klokken 06 for å være på Alnabru i syvtiden for å hente ferske ingredienser til dette store lunsjmåltidet.

– Vi har gode sponsorer på Bama, sier Kristine og forteller om en nesten ferdig preppet suppe som bokstavelig talt sto klar i bøtter og kar.

Deretter stappet duoen en helt vanlig taxi full av grønnsaker, skvulpende suppespann og tyktflytende vaffelrøre. Lattermildt forteller de om den skeptiske sjåføren som motvillig tok dem med i bilen. Det var så vidt det ble noen tur.

– Han var ikke spesielt happy, sier Roy om mannen mens de to doble «vaffelpressene» går på industrikjøkkenet.

Eller det vil si at hans går for full maskin. To og to sett med femstjernes vafler stekes i et forrykende tempo. Men Kristine får ikke opp dampen der hun står på motsatt vegg.

– Neste gang skal ta med mitt eget vaffeljern. Og jeg skal hjem for å øve, flirer hun.

Altfor god mat

Både Kristine og Roy har tilbragt mer enn én julekveld med å lage et festmåltid for trengende i sine hjembyer Bergen og Ålesund. Roy forteller at han har jobbet mye lokalt, men at det er første gangen han er på et frivillig oppdrag i tigerstaden

– Har dette gitt mersmak, da?

– Ja, absolutt!

Mens Roy holder stø kurs i matfatet, løper Kristine litt fram og tilbake mellom kjøkken og bakrommet der flere esker står stablet.

Egil prøver på en jakke i Large – alt med sine raske briller på. Den er litt snau på den høyreiste stamgjesten, så han må opp en størrelse.

– Jeg må nok trimme mer, bryter han ut.

En av de frivillige kommer ilende til med en jakke i XL, og Venke Løchen er sikker i sin sak:

– Du får altfor god mat her!