Ga fattigdommen to nye ansikt

– Vi har ikke middag hver dag for det er en luksus, sier Lisa.

Hjemme hos dem kan brødmat være mer enn frokost, lunsj eller kveldsmat – det kan også være middag. Og så prøver de heller å ha det hun kaller for «helgekos-middager».

Silje lever i likhet med Lisa også under fattigdomsgrensa.

– I flere år måtte jeg hoppe over måltider på grunn av dårlig råd. Når jeg spiste med ungene, spiste jeg mindre og saktere, så de kunne bli mette først.

Men selv om 30-åringene har kjent hverandre et halvt liv var det først i høst at de var dønn ærlige med hverandre om hvor mye de begge slet med å få endene til å møtes.

Silje visste ikke hvor dårlig råd Lisa hadde. Og Lisa visste ikke at Silje fikk mathjelp.

Bedre å være ærlig

Før jul i 2020 tok Silje mot til seg og oppsøkte Frelsesarmeen for første gang. Selv om de den gang var to voksne, så strakk ikke pengene til.

– Jeg tok kontakt uten at han visste det. For vi hadde råd til å betale huslån og vi hadde råd til å betale regninger, men da hadde vi ingenting igjen. Og på det verste så var det takket være Frelsesarmeen at vi hadde mat i kjøleskapet.

Lisa utfyller:

– Eller at ungene har klær på kroppen. For uansett hvor dårlig råd man har, så tror jeg 99 prosent vil sørge for at ungene går på skole og har klær på kroppen og mat i matboksen. Og da tar man de pengene eventuelt fra matbudsjettet, og som voksen så spiser man bare mindre.

Grunnet sykdom, som i likhet med fattigdom ikke synes utenpå, står begge venninnene nå utenfor arbeidslivet.

Siden i sommer har Lisa vært frivillig hos Frelsesarmeen noen timer hver uke. På gode dager har Silje hjulpet til.

Det satt svært langt inne for Lisa å be om støtte, men i år har hun sørget for å få julehjelp selv. For hvorfor skulle hun ikke unne seg selv det?

For hadde det vært noen rundt henne som slet – et familiemedlem, en venn eller nabo – så hadde hun jo sluppet alt hun hadde i hendene for å hjelpe dem.

– Det er jo bare snakk om å sende en melding, ta en telefon eller gå innenfor en dør og så gir du deg selv rett og slett egenomsorg, sier hun.

En ny gruppe fattige

Ifølge korpsansvarlig i Mo i Rana, Eva-Maria Nygaard, har pågangen fra de som har spurt om hjelp økt siden i fjor.

– Vi har i år hjulpet 43 familier (88 barn). De har fått gavekort på mat, og så har de fått valgt ut gaver til barna og seg selv, sier hun og kan fortelle at her har det vært mange nye bekjentskap.

De samme tallene fra i fjor jul var 37 familier (77 barn), noe som betyr en økning på henholdsvis 16,2 prosent og 14,3 prosent.

Eva-Maria, som er utdannet sosionom, tror absolutt at det har en sammenheng med at de unge tobarnsmødrene fortalte sine historier i pressen. Da ble det mindre skummelt også for andre å ta kontakt.

– Flere som kom kommenterte det, at det gjorde det litt lettere å spørre om hjelp. En dag da Lisa var med og hjalp meg, så var det så fint å se hvor trygg spesielt ei mor var over å kunne snakke med noen som viste akkurat hvordan det var å ikke få endene til å møtes. Det var slik at jeg kunne bare trekke meg unna og bistå noen andre, sier hun.

Og det er nesten alltid kvinnene som tar kontakt og som sender inn søknad om hjelp, kan hun fortelle.

Blant husstander uten barn, fikk 89 julehjelp av Frelsesarmeen i fjor mot 95 i år.

Og pengene? Ja, de kom fra Mo i Ranas julegryter.

Sterkere sammen

Silje har vært i jevnlig kontakt med Frelsesarmeen for å få hjelp med mat. Under pandemien sto hun anonymt fram i Rana Blad.

Hun var ikke klar til å gi fattigdommen et ansikt før de to venninnene bestemte seg for å vise andre at det finnes håp selv når det ser som mørkest ut.

– Det er bedre med mat på bordet og tak over hodet, enn å stå på gata fordi at man ikke tør, eller skammen blir for stor. For den største skammen man har er jo seg selv, det er jo egentlig ikke overfor andre, sier Lisa.

Sammen vil de fjerne både skammen og fordommene.

De legger til at hos Frelsesarmeen er det helt fordomsfritt.

– Hvordan har mottagelsen vært etter at dere sto frem med navn og bilde i avisa?

– Den har vært veldig positiv. Mo i Rana er jo ikke en stor by, så det er absolutt spennende når man går ut med ansiktet på forsiden av en avis. Men flere har nå søkt om hjelp, og det var jo det vi på en måte var ute etter, sier Lisa som ønsket at flere skulle finne frem til Frelsesarmeen.

Som mødre har de vært ganske ærlige med barna. De legger ikke skjul på at økonomien er som den er, men sørger for at mat aldri er et tema.

– Jeg sier til dem at vi kanskje ikke har råd til å kjøpe det legosettet, men vi har mat på bordet og dere har klær og tak over hodet. Bare for å vise at vi lever et godt liv, selv om vi har det trangt, sier Silje.

Hun tenker det er veldig viktig å få fram akkurat det.

Lisa har vært opptatt av å forklare at det er mange andre i samme situasjon. Etter saken i Rana Blad kom det utrolig mange støttende meldinger:

– Meldinger jeg ikke forventet å få fra andre foreldre, som sa at døra der var åpen og at det var veldig bra å stå frem og at de hadde det likeens. Så det var veldig fint å på en måte gi et ansikt til det her. For en ting er å stå frem, en annen ting er å gå inn gjennom dørene her og en annen ting er å spørre til hjelp.

Lisa føler det var verdt det å stå fram.

Silje tror også at artikkelen deres var med på å hjelpe.

– Det var en del som tok kontakt med meg og sa «Så fint at dere står fram. Det er litt vanskelig å spørre, men hvordan kan jeg få hjelp?» Og da hadde vi en samtale rundt det, sier Silje.

Avviser ingen i døra

Fristen for å søke om julehjelp var den 1. desember, men det forhindret ikke søknadene i å renne inn.

– Vi sier ikke nei til noen nå til jul og når det er unger. De skal ikke lide for at foreldrene kanskje har vært uheldige, eller kanskje gjorde et uklokt valg en gang for mange år tilbake som de kanskje må bøte på lenge f.eks. under en gjeldsordning, sier korpsansvarlig Eva-Maria.

Hun tilføyer at selv om noen kan ha tatt noen dårlige økonomiske valg tidligere på året, så skal ikke det gå ut over barnas jul.

– Hvilke tanker gjør du deg om den nøden dere nå opplever rundt på alle kanter?

– Det jeg ser som har endret seg, er at det er kommet en ny gruppe mennesker som spør om bistand. Det er familier som har hus og bil, men ikke har råd til å kjøpe mat. Vi bor i en by hvor man er avhengig av bil fordi kollektivtilbudet er elendig. Flere har fortalt meg at i møte med offentlige instanser så får de bare beskjed om å selge bilen, noe som rett og slett ikke lar seg gjøre, sier korpsansvarlig oppgitt.

Kreative løsninger

Silje mener hun har lært mye av å slite økonomisk, som å styre penger og senke kravene til seg selv og til andre.

– En julegave trenger ikke å koste 500-600 kroner. Hjemmelaget? Ja takk! Og man lærer seg på en måte å leve mer miljøvennlig, men også mer økonomisk. Så den dagen jeg kommer ut av dette så har jo ikke jeg tenkt å snu om på alt for så begynne å bruke masse penger.

For som hun sier så har hun det ikke fælt. Hun har snarere lært av det og er blitt mer kreativ. Etter at Silje fikk en symaskin i bursdagsgave, har søm blitt en nyttig syssel. Strikkepinnene går også flittig. Julegaver kan lages eller bakes, eller de kan gis som tjenester for andre.

Lisa er også vokst opp med å spare på pengene, og selv da hun hadde relativt god økonomi i et samboerskap så syntes hun ullsett til ungene var altfor dyrt.

– Jeg regnet på det at hvis jeg handlet inn garn og lærte meg å strikke, så kunne et ullsett koste meg 250-300 kroner. Så jeg satte meg ned med bøker og YouTube og lærte meg å strikke.

Hun flirer når hun forteller at hun fortsatt har den aller første strømpen hun laget.

Venninnene har mange ting til felles, men noe en fort legger merke til i møtet med dem er positiviteten, alle smilene og latteren.

Ellers driver Lisa med noe hun kaller for «food prepping», som går ut på å planlegge og forberede måltidene. Hun handler inn kjøtt når det er på tilbud. Om høsten er det svineknoke. Nå til jul er det ribbe.

Lisa lager store porsjoner med mat og fryser dem ned i mindre beger. Nylig laget hun kyllinggrateng.

– Det kostet meg totalt sett 800 kroner for 25 middager i fryseren. Så det er mange løsninger man på en måte lærer seg til.

Målet er alltid det samme: Å gjøre det så billig som mulig.

Snakker ut om situasjonen

Så hvordan har det vært for Lisa selv å få hjelp av Frelsesarmeen?

– Det eneste de vil er å hjelpe, og det gjør godt. De krever ingenting tilbake igjen. Det er så fint å gå en plass uten å bli forhåndsdømt. Uten å på en måte føle at man skylder noe. Uten at det skal være en papirmølle. Her kan du lette dine bekymringer og må ikke sitte alene med alt. Det gjør utrolig mye.

Men selv om døra er åpen for alle, så er det ikke bare å stikke kjapt innom etter noen poser med mat.

For Frelsesarmeen er det viktig å ta en god prat, gjerne over en kaffe, for å forstå den situasjonen folk står i.

– De samtalene vi har med dem som søker om hjelp har vi for å kartlegge litt hvor skoen trykker. Jeg har tross alt ansvar for de pengene som folk har gitt i Julegryta, og jeg ønsker at det skal gå til de som virkelig trenger det, sier Eva-Maria.

Gjennom en samtale forstår hun raskt om mottakeren står i en akuttsituasjon, eller om det er behov for mer varig bistand. Eva-Maria forteller at flere rådes til å ta kontakt med offentlige instanser over jul, slik at de kan få bistand til å få det mer stabilt rent økonomisk.

– Det vi ser er at det krever mye tid å ta disse samtalene, men det gir også kvalitet på den hjelpa vi gir.

– Flere har kanskje ikke sagt til noen at de sliter. Og bare det å få letta hjertet sitt og vite at det er flere i samme situasjon, gjør at skammen slipper litt og de føler seg ikke så «mislykket» som ei sa.

Eva-Maria opplever at i etterkant blir det også lettere for mange å komme tilbake for kanskje å delta på sosiale arrangement eller bli med på gratis turer, når de både har sett og pratet med noen som jobber i Frelsesarmeen.

Hun kan fortelle at det ikke er få tårer som har falt inne i lokalene til Frelsesarmeen denne desember måned.

– Man blir ydmyk og takknemlig for å kunne være Guds hender her på jorda, og prøve å møte disse menneskene slik som Han ville gjort. Gi de styrke for dagen, og håp for i morgen.