Gatelangs i Oslo

Miljøarbeiderne Madeleine og Gabi oppsøker hele byen for å være der for de som trenger det. Gjennom en hel dag møter de mange som sliter – og mye takknemlighet.

– Vi kartlegger og tar tempen på byen, forteller Madeleine.

To kvelder i uka går et team på to ut fra Fyrlyset kontaktsenter på Grønland, iført jakker med Frelsesarmeens skjold. Av og til tar de el-syklene, men i dag hopper miljøarbeidere Madeleine Tegnander Plathe og Gabi Udroiu ut og inn av bilen, før de senker tempoet og tråkker gatelangs. I hver sin sekk har de termos, pappkrus og matpakker. Patruljen har faste runder inn og ut av parkeringshus, langs fortau, parker og broer i sentrum av Oslo. På en kveld tar de samme turen både en og to ganger. De vil møte byen med trygt nærvær.

– En, to, tre, fire, fem utenfor Domkirken, teller Madeleine.

Hun går med raske steg nedover Karl Johan. Det gjelder å huske hvor mange som er ute på gata og ruser seg. Og hvor. Ved siden av går Gabi, miljøarbeideren med falkeblikket.

– Han har øyne som får med seg alt, sier Madeleine om sin rumenske kollega som har sju års fartstid i Frelsesarmeens oppsøkende arbeid.

– Vi var de første som hadde fokus både på rus og migranter, forteller Gabi.

Sammen teller de. Men like viktig som å føre statistikk, er det å være til stede. Er det noen som er i akutt krise, er i elendig forfatning og trenger en tur på legevakta? Trenger de mat, eller mangler de tak over hodet?

På Kirkeristen ligger en mann utstrakt på plenen. Er han ved bevissthet? Fotpatruljen er borte og sjekker. Mannen kvikner til og smiler bak skjegget. Joda, han er våken og vil gjerne ha kaffe. Og ja, han har hørt om Frelsesarmeen, men vet lite om hvordan de kan hjelpe ham. Madeleine forteller om veiledningstilbudet og mulighetene for mat, dusj og et rent klesskift.

– Sees på Fyrlyset i morgen.

For Madeleine og Gabi, og Frelsesarmeens oppsøkende arbeid, gjelder det å møte byen med trygt nærvær.

Utstrakt arbeid

Frelsesarmeens oppsøkende arbeid er et av mange tiltak for de som faller utenfor. De får alt fra dusj, mat og hvile, samt informasjon om rettigheter og muligheter, på for eksempel Migrasjonssenteret. Når det blir kaldt i luften er det overnattingstilbud i nærmiljøkirker.

Gatehospitalet tilbyr tilrettelagt sykehusbehandling for rusavhengige, og Feltpleien i Oslo er et gatenært helse- og omsorgstilbud. I tillegg tilbyr Frelsesarmeen botilbud og botilpasning, arbeidstrening, aktivtetstilbud, sosiale møteplasser og samtaler.

Sentralt i alle tilbud står omsorgen for vanskeligstilte. Det oppsøkende arbeidet tar denne omsorgen ut på gaten.

Gjemmestedene ved Deichman

– Her er det ofte folk, sier Gabi og kikker nedover trappene bak gamle Deichmanske bibliotek. Den grønne bygningsmassen er full av nisjer og platåer. Her kan rusavhengige sette et skudd i ro og fred.

Fotpatruljen får øye på en eldre afrikaner som halvveis ligger på hellene, klar til å fyre opp heroinen. Litt bortenfor sitter tre unge voksne, ute i samme ærend. Gutten har strammet til reimen rundt armen til jenta, snart settes sprøyten. Gabi og Madeleine venter litt. De følger med, men det gjelder å ikke forstyrre folk som er fokusert på å få i seg dosen.

– Det er ikke lett å se noen sette sprøyte. Jeg tenker at det er vanskelig for både dem og familiene deres, sier Gabi stille.

Jenta synker sammen i hjørnet og vil ikke ha oppmerksomhet. De to andre derimot, er både sultne og tørste, og rekker smilende fram skitne never.

– Vi kjenner mange, men det er også mange nye ansikter, konstaterer Madeleine.

Byen tiltrekker seg spenningssøkere og rusavhengige. Men hvor får de tak over hodet?

Fra Grønland til Storgata

Teamet strener gjennom avgangshallen i Oslo S. På broen over mot Grønland har to eldre menn krøpet inntil rekkverket. De smiler tannløst og vil gjerne ha kaffe fra termosen til Gabi.

– Jeg er glad i mennesker. Det som holder meg gående, er at jeg vet at vi kan hjelpe folk, sier han.

Hasjdunsten ligger tung over Vaterlandsparken. Her er det mye kjøp og salg. Mennesker i rus eller psykisk ubalanse virrer rundt. Fotpatruljen merker seg antallet og går mot Brugata. Rusmiljøet i byen flytter seg stadig. Frelsesarmeen følger etter. I kveld er rundt femti på plass, alene eller i klynger. Noen sjangler ut i den trafikkerte sidegata, og bilene må bråstanse.

– Det er slåsskamp her nesten hver gang vi kommer hit, og politiet står ofte og tar vitneavhør, sier Gabi.

Familien på Youngstorget

Romfolk er tilbake i gatene etter nedstengingen, og folk med fartstid i Norge kjenner igjen Gabi som har rumensk statsborgerskap. Gabi har også hatt ansvar for overnattingstilbudet Vinternatt, og sørget for innendørs overnatting når kuldegradene teller minus ti. Gjensynsgleden er stor.

– Hallo, vinker en eldre mann som har slått seg ned på en henslengt sparkesykkel. Smilet er bredt.

– Jeg bor under brua i Sinsenkrysset, forteller 70-åringen. Sønnen og kona er også i Oslo.

– På Migrasjonssenteret på Majorstua kan dere få ta en dusj og få matpakke. Der får dere også hjelp fra ansatte som kjenner norske lover og regler. De kan hjelpe dere med søknader, forklarer Gabi.

Innsatsen for romfolket har ført til at flere har sluttet å tigge, en del har fått fast jobb og leilighet.

Tilbake på Karl Johan

Tilbake på Karl Johan. Midt i gata sitter en mann med dreadlocks og to hunder, og har fyrt opp en joint. Lenger borte huker en annen gutt seg ned og retter på plakaten foran seg. «Jeg er i en tung og vanskelig periode», står det med skjev skrift. De to miljøarbeiderne setter seg ned på kne:

– Er det noe vi kan hjelpe deg med? Bor du i Oslo?

– Nei, jeg bor ute, men jeg har mulighet til å bo på hospits.

Han hører heller ikke til i Oslo, men teamet opplyser om hvor han kan få hjelp. Mørket senker seg, klokka nærmer seg 22. Fotpatruljen peiler mot Fyrlyset, men dagen er ikke over. Den siste timen skal de skrive rapport.

– Vi lærer mye om hvordan byen funker og om folkene som lever her, sier Madeleine.

Som vil fortsette å gå. I regnvær, sol og kulde. Folk som strever, skal vite at det finnes håp.